Kroppsfølelse

[stjernestøv]

17 timer siden, umakenverdt skrev:

Dårlig samvittighet over at jeg ikke øver mer og blir bedre på å kjøre, at jeg unnviker og ikke står opp mot redselen, men utsetter det. At jeg bruker penger på det når jeg kunne brukt penger mer hensiktsmessig eller spart noe. Listen er lang for min dårlige samvittighet...

Skjønner akkurat hva du mener. Hva skal jeg med bil? Jeg kjører jo ikke, det tør jeg ikke. 

[umakenverdt]

På 29.7.2018 den 12.38, Trine skrev:

Ja, det er veldig dyrt, og det føles egentlig helt feil å anbefale deg å beholde den. Jeg bare ser for meg at den gangen du kommer til å trenge en bil (om det skjer), vil det bli veldig vanskelig for deg å sette deg bak rattet dersom du ikke har kjørt bil på evigheter. Du kan lage avtaler med behandleren din. Kan forsåvidt lage avtaler med meg også, om du vil det.

Måtte google bildelering jeg nå Det er jo et godt alternativ, sånn bortsett fra at jeg tror du aldri kommer til å benytte deg av det.

Ja, det er det helt sikkert. Mamma f.eks. blir aldri komfortabel med å kjøre i Oslo. Jeg kjørte servicebil i Oslo, så for meg er det som å kjøre alle andre steder.

Det er lov å se litt mørk på ekstra utfordringer. Kanskje er det heller ikke nå du trenger å dra på deg enda flere utfordringer. Du har jo hatt store endringer i livet ditt nå, og trenger kanskje å få samlet deg litt før du utfordrer deg mer.

Mener å huske du skrev noe om at behandleren din mente du ikke trengte mer behandling. Nå kan det veldig godt hende jeg husker feil altså. Men for meg virker det som du fortsatt trenger tett oppfølging.

Nei, skal tenke på det, må ta alle hensyn med i vurderingen og så vurdere om jeg skal selge. Hehe, nei det er vel en fare for at jeg ikke hadde benyttet meg av en bildelering... 

Ja, behandleren jeg fikk etter flyttingen uttrykte seg på en måte som var vanskelig å tolke på noen annen måte enn at hun mente at jeg ikke trengte mer behandling og at jeg hadde hatt veldig mange timer (innen det offentlige systemet). Jeg ser jo også at jeg har fått ekstremt mye hjelp av det offentlige, men føler jeg har hatt nytte av behandlingen jeg har fått selv om det har gått veldig tregt med fremgangen. Jeg har dermed valgt å gå til en privat uten avtale, for da kom jeg rett til og kan få behandling som jeg selv føler jeg har behov for, men som ikke er betalt av det offentlige. Behandleren er også anbefalt av andre og virker flink etter de par timene jeg har hatt med vedkommende. Dette gjør jo også at jeg ikke nødvendigvis kan "kaste" bort penger på en bil jeg ikke bruker  Så også det må med i vurderingen av bilens videre skjebne  

[umakenverdt]

På 29.7.2018 den 17.14, stjernestøv skrev:

Skjønner akkurat hva du mener. Hva skal jeg med bil? Jeg kjører jo ikke, det tør jeg ikke. 

Nei, lett å tenke slik, men ideelt sett skulle vi jo turd å gjøre det  

[Trine]

14 timer siden, umakenverdt skrev:

Nei, skal tenke på det, må ta alle hensyn med i vurderingen og så vurdere om jeg skal selge. Hehe, nei det er vel en fare for at jeg ikke hadde benyttet meg av en bildelering... 

Ja, behandleren jeg fikk etter flyttingen uttrykte seg på en måte som var vanskelig å tolke på noen annen måte enn at hun mente at jeg ikke trengte mer behandling og at jeg hadde hatt veldig mange timer (innen det offentlige systemet). Jeg ser jo også at jeg har fått ekstremt mye hjelp av det offentlige, men føler jeg har hatt nytte av behandlingen jeg har fått selv om det har gått veldig tregt med fremgangen. Jeg har dermed valgt å gå til en privat uten avtale, for da kom jeg rett til og kan få behandling som jeg selv føler jeg har behov for, men som ikke er betalt av det offentlige. Behandleren er også anbefalt av andre og virker flink etter de par timene jeg har hatt med vedkommende. Dette gjør jo også at jeg ikke nødvendigvis kan "kaste" bort penger på en bil jeg ikke bruker  Så også det må med i vurderingen av bilens videre skjebne  

Dumt at du må gå til privat behandler. Men har du råd, er det jo gode muligheter for at du får bedre og mer effektiv behandling der. Det er jo viktigere å tenke på helsa enn på bilen, så den bør jo ikke stå i veien for behandling.

[stjernestøv]

20 timer siden, umakenverdt skrev:

Nei, lett å tenke slik, men ideelt sett skulle vi jo turd å gjøre det  

Ja det er jeg enig i  Men alt ute er farlig for meg. 

[umakenverdt]

På 5.8.2018 den 18.14, stjernestøv skrev:

Ja det er jeg enig i  Men alt ute er farlig for meg. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det, blir ikke riktig å trykke liker syntes jeg. Håper for din del at din oppfatning av at alt ute er farlig for deg, ikke er helt fast, for da går du jo glipp av mye fint også  Det er mye fint uti verden også, selv om mye virker farlig.

[stjernestøv]

3 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det, blir ikke riktig å trykke liker syntes jeg. Håper for din del at din oppfatning av at alt ute er farlig for deg, ikke er helt fast, for da går du jo glipp av mye fint også  Det er mye fint uti verden også, selv om mye virker farlig.

Ja jeg vet jeg går glipp av mye, til helgen skal vi reise en tur...det er da noe nytt Lurer på hvordan det går. 

[AnonymBruker]

Jeg har det også akkurat likt som deg dessverre. Prøver å være mer naken for å lære å akseptere kroppen min mer enn det jeg gjør.

Anonymkode: d24ad...5c5

[umakenverdt]

På 6.8.2018 den 19.47, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også akkurat likt som deg dessverre. Prøver å være mer naken for å lære å akseptere kroppen min mer enn det jeg gjør.

Anonymkode: d24ad...5c5

Ja, det er en utfordring dette med å akseptere kroppen og at den faktisk er som den er. Det må jeg også jobbe med.

Men parallelt ønsker jeg å få en følelse av at jeg er inne i kroppen min. Vet ikke om det er helt det samme som å akseptere kroppen, det er jeg usikker på. Men tenkte prøve yoga og skogsturer i første omgang for å se om det kunne hjelpe til med å føle at kroppen er en del av meg. 

Jeg har veldig vanskelig for å formulere dette på en ok måte, for jeg prøver å beskrive det jeg opplever som to forskjellige problemer, men som kanskje bare er to sider av samme problem. Og når jeg da i tillegg ikke helt klarer å få tak på opplevelsene mine, så blir det enda mer uklart forklart. Men kroppsfølelse synes jeg er utrolig vanskelig! 

Endret 7. august 2018 av umakenverdt

[AnonymBruker]

På 7.8.2018 den 20.20, umakenverdt skrev:

Ja, det er en utfordring dette med å akseptere kroppen og at den faktisk er som den er. Det må jeg også jobbe med.

Men parallelt ønsker jeg å få en følelse av at jeg er inne i kroppen min. Vet ikke om det er helt det samme som å akseptere kroppen, det er jeg usikker på. Men tenkte prøve yoga og skogsturer i første omgang for å se om det kunne hjelpe til med å føle at kroppen er en del av meg. 

Jeg har veldig vanskelig for å formulere dette på en ok måte, for jeg prøver å beskrive det jeg opplever som to forskjellige problemer, men som kanskje bare er to sider av samme problem. Og når jeg da i tillegg ikke helt klarer å få tak på opplevelsene mine, så blir det enda mer uklart forklart. Men kroppsfølelse synes jeg er utrolig vanskelig! 

Ja, jeg tenker akkurat det samme som du gjør.

Anonymkode: d24ad...5c5