Har dere opplevet i barndomshjemmet at mor faktisk har tatt en spiker i kjelen på komfyren og " kokt suppe på en spiker" Du selv var barn

[AnonymBruker]

Har skjedd i Norge.

Anonymkode: 5d292...7ca

[AnonymBruker]

Eller tilhører språket eventyrene og politikerene fullt og helt.????

Anonymkode: 5d292...7ca

[AnonymBruker]

Nei, det har ingen opplvd.

Anonymkode: f0f12...245

[AnonymBruker]

Mange har tror jeg. Altfor mange.

Anonymkode: 5d292...7ca

[Gjest Xtra]

Dette er et gammelt eventyr og neppe ment bokstavelig; det brukes i dag som en metafor/et uttrykk for å gjenta argumentasjon uten å tilføre noe. 

[AnonymBruker]

Nei, men vi hadde stekt rogn noen ganger da jeg var barn. Fysj og fy. Dette var på 70 tallet, og økonomien til foreldrene mine var stram.

Anonymkode: 466e9...e59

[Gjest Xtra]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men vi hadde stekt rogn noen ganger da jeg var barn. Fysj og fy. Dette var på 70 tallet, og økonomien til foreldrene mine var stram.

Anonymkode: 466e9...e59

Jeg fikk også stekt rogn til middag da jeg var barn, og husker det som fryktelig, jeg klarte rett og slett ikke å svelge det ned. Jeg fikk i utgangspunktet ikke gå fra bordet før jeg hadde spist opp, men husker at jeg fikk gå etter at jeg hadde sittet en halvtimes tid etter at de andre hadde gått.  En annen tid...

Endret 14. august 2018 av Xtra

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg fikk også stekt rogn til middag da jeg var barn, og husker det som fryktelig, jeg klarte rett og slett ikke å svelge det ned. Jeg fikk i utgangspunktet ikke gå fra bordet før jeg hadde spist opp, men husker at jeg fikk gå etter at jeg hadde sittet en halvtimes tid etter at de andre hadde gått.  En annen tid...

Jeg syntes det var godt jeg, altså den fra boks. Den "ferske" med sånn hinne på var fæl.

Anonymkode: f0f12...245

[AnonymBruker]

9 timer siden, Xtra skrev:

Jeg fikk også stekt rogn til middag da jeg var barn, og husker det som fryktelig, jeg klarte rett og slett ikke å svelge det ned. Jeg fikk i utgangspunktet ikke gå fra bordet før jeg hadde spist opp, men husker at jeg fikk gå etter at jeg hadde sittet en halvtimes tid etter at de andre hadde gått.  En annen tid...

Huff ja godt var det ikke. Jeg husker ikke hvordan det smakte men bare at det var fælt.

 

Nå får man vel ikke kjøpt bokser med rogn lengre heller tror jeg. Innmat er det og mindre av i butikkene.

Anonymkode: 466e9...e59

[laban]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå får man vel ikke kjøpt bokser med rogn lengre heller tror jeg.

Joda, men jeg tror ikke de store sylindrene er så vanlige lenger. Det finnes torskerogn i mindre bokser.

Jeg likte det - stekt eller rett fra boksen som pålegg.  Men nå er det en evighet siden jeg spiste det forrige gang.

Endret 15. august 2018 av laban

[AnonymBruker]

Vel på en måte gå det meg en lærdom i livet. At det ofte er maten man spiser  man kan gjøre noe med i livet. For eksempel for å bedre egen helse. Men man tror ofte man har et hav av tid men tida strekker jo allikevel aldri til.

Leste på nett i dag at irritabilitet og tretthet kan ha sammenheng med at man kan være i faresonen for å ha diabetes..

 

Anonymkode: 5d292...7ca

[laban]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste på nett i dag at irritabilitet og tretthet kan ha sammenheng med at man kan være i faresonen for å ha diabetes..

Det kan godt hende. På den annen side kan irritabilitet og tretthet ha sammenheng med en masse andre ting også.

[emilie321]

På 14.8.2018 den 12.57, Xtra skrev:

Jeg fikk også stekt rogn til middag da jeg var barn, og husker det som fryktelig, jeg klarte rett og slett ikke å svelge det ned. Jeg fikk i utgangspunktet ikke gå fra bordet før jeg hadde spist opp, men husker at jeg fikk gå etter at jeg hadde sittet en halvtimes tid etter at de andre hadde gått.  En annen tid...

Jeg fikk også stekt rogn som barn, men var ikke like heldige som deg. Jeg måtte sitte til jeg hadde spist opp alt. Dette gjorde til at da jeg fikk barn så måtte hun smake, men likte hun det ikke så slapp hun å spise opp.

[emilie321]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel på en måte gå det meg en lærdom i livet. At det ofte er maten man spiser  man kan gjøre noe med i livet. For eksempel for å bedre egen helse. Men man tror ofte man har et hav av tid men tida strekker jo allikevel aldri til.

Leste på nett i dag at irritabilitet og tretthet kan ha sammenheng med at man kan være i faresonen for å ha diabetes..

 

Anonymkode: 5d292...7ca

Går en med for høyt blodsukker så blir en trøtt og uopplagt, da er det også lett å bli irritabel . Har selv diabetes så det har jeg erfart selv

[Gjest Xtra]

4 minutter siden, emilie321 skrev:

 Dette gjorde til at da jeg fikk barn så måtte hun smake, men likte hun det ikke så slapp hun å spise opp.

Samme har vært praktisert hos oss. Alt må smakes på, men ikke nødvendigvis spises opp.

[emilie321]

Akkurat nå, Xtra skrev:

Samme har vært praktisert hos oss. Alt må smakes på, men ikke nødvendigvis spises opp.

Nå har jeg vært heldig med henne på det viset, hun likte mye forskjellig sunn mat. Og godteri ville hun nesten ikke ha. Kaker spiste hun ikke før 6 års alder (hun likte kun vafler og boller)

 Da hun var i bursdag så ble det gjerne servert pølse i brød, gele og bløtkake eller sjokoladekake. Hun spiste da en pølse i brød og så sa hun at hun var mett da resten ble servert. Hun likte også kun ren melkesjokolade eller smil, så når de fikk godteposen så ga hun bort den. (det pleide å være mye seigt godteri)  Det morsomme var at jeg fikk ofte spørsmål om jeg foret henne før bursdagen. Det var heller ikke jeg som hadde instruert henne å si at hun var mett.

[AnonymBruker]

Husker jeg var på besøk hjemme hos en barndomsvenninne for mange år siden. Hun hadde da så vidt jeg husker 3 barn hvorav den minste jenta satt i en slik høy barnestol da vi spiste. Barnet kastet spesielt de kokte maiskornene rundtomkring og var tydelig ikke glad for situasjonen. Moren ble ganske ergerlig,  men det hjalp jo ikke. Selv tenkte jeg i det stille hvordan vi alt fra vi er små barn helst vil klare oss sjøl har jeg inntrykk av.

Husker jeg selv som barn elsket å vaske opp med såpe og det hele stående på en stol ved oppvaskummen.Ble ikke så ofte for heller ikke min mor hadde ubegrenset med tid selv om mye hjemme.

Ellers var jeg ute på gårdsplassen og grov og laget vannrenner over det hele. Og min mor ut for å rydde opp. 

Men ønske om å klare seg sjøl tror vi alle har.

Anonymkode: 5d292...7ca

[påskelilje]

På ‎14‎.‎08‎.‎2018 den 12.22, Xtra skrev:

Dette er et gammelt eventyr og neppe ment bokstavelig; det brukes i dag som en metafor/et uttrykk for å gjenta argumentasjon uten å tilføre noe. 

Hæ? Nei, det er vel ikke det det betyr?

Eventyret er jo at det er en som sier at han kan koke suppe på en spiker, men at duppa hadde blitt enda bedre med litt løk.... og så tilsettes løken... og så sier han at suppa hadde blitt enda bedre med en liten potet oppi... etc Og sånn fortsetter det til det blir rene lapskausen - og resultatet er at han har kokt suppe på en spiker.

Jeg har forstått det sånn at en i utganspunktet legger frem en påstand eller en historie, som høres utrolig ut, men så kommer en med tilleggsopplysninger som gjør at historien blir logisk/spiselig/forklarende likevel. Eller i enda mer overført betydning - at du har en vanskelig, faktisk umulig situasjon, men med kløkt og klokskap og litt omveier får du ordnet opp i situasjonen, slik at det blir bra likevel.

 

[AnonymBruker]

Vanligvis hadde vi en boks joikakaker stående på lur ,men den gangen hadde alt blitt plutseligvanskelig. Det var ikke bare hos oss.

Men det var en helt bokstavelig hendelse. Husker ennå spikeren der den lå i renskåret kjele. Hvor mye som ble kokt husker jeg ikke. Har blandet seg med andre minner.

Anonymkode: 99825...02b

[AnonymBruker]

Jeg tror det er så mye mer vanskelig for mange i vår tid. Alle kan bli utsatt i dag.

Anonymkode: 99825...02b