Hvor lenge kan man forvente behandling ?

[AnonymBruker]

Er det slik at når man har brukt behandlingsapparatet en stund så bør man tenke at man liksom har brukt opp « kvoten» for hva man kan forvente av hjelp ? Jeg føler det litt slik for tiden. Personlig synes jeg at jeg har nytte av terapien jeg går i nå men terapauten tar stadig frem at jeg har jo vært så lenge i behandlingsapparatet.( det vil si til sammen hos ulike behandlere). Er det et hint om at det er på tide å slutte? Han nevner også at jeg ikke må forvente for mye av terapien. Betyr det at han mener min lidelse egentlig er» kronisk» og at jeg må slå jeg til ro med å ha det slik? Jeg har enda tro på bedring med rett hjelp. Den skremmende realiteten går opp for meg , de har gitt meg opp. De trenger ikke lenger stå til ansvar for NAV heller da jeg har fått uføretrygd. Er det jeg som missforstår dette og overtolker situasjonen? 

Anonymkode: 8c411...cf5

[AnonymBruker]

Jeg gikk i 5 år på DPS. Tror jeg brukte kvota mi og vel så det da.

 

Kommer mye an på diagnose også da, og også om man er stabil eller ikke.

Anonymkode: 9207f...5cd

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at når man har brukt behandlingsapparatet en stund så bør man tenke at man liksom har brukt opp « kvoten» for hva man kan forvente av hjelp ? Jeg føler det litt slik for tiden. Personlig synes jeg at jeg har nytte av terapien jeg går i nå men terapauten tar stadig frem at jeg har jo vært så lenge i behandlingsapparatet.( det vil si til sammen hos ulike behandlere). Er det et hint om at det er på tide å slutte? Han nevner også at jeg ikke må forvente for mye av terapien. Betyr det at han mener min lidelse egentlig er» kronisk» og at jeg må slå jeg til ro med å ha det slik? Jeg har enda tro på bedring med rett hjelp. Den skremmende realiteten går opp for meg , de har gitt meg opp. De trenger ikke lenger stå til ansvar for NAV heller da jeg har fått uføretrygd. Er det jeg som missforstår dette og overtolker situasjonen? 

Anonymkode: 8c411...cf5

Hvorfor spør du ikke bare behandleren?

Anonymkode: b3c4e...9ce

[kupton]

Hva er behandlingsmålet i terapien? Har dere evaluert om du nærmer deg målet?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, kupton skrev:

Hva er behandlingsmålet i terapien? Har dere evaluert om du nærmer deg målet?

Har ikke hørt om noe mål egentlig. Kanskje det var det han ville finne ut i begynnelsen da han spurte hva jeg ønsket av samtalene med han. Jeg klarte ikke å svare på det. Siden snakket vi ikke mer om det. Satt igjen med en følelse i dag av at jeg har ødelagt min siste sjanse ved å snakke om alt mulig på en gang uten egentlig å vite hva psykologen vil. Snakker og snakker og prøver å lese hva psykologen egentlig tenker. Vet han helst vil snakke om traumer i barndommen siden det er hans spesialfelt men jeg kommer stadig over på tøffe ting jeg opplever nå. Om mangel på livslyst, søvnløshet , tvang , depresjon, flashback og angst. Vanskelige familieforhold osv. Kanskje jeg til neste gang skal prøve å sette ord på hva jeg egentlig ønsker med behandlingen og ikke være så redd for at det ikke skal passe inn med det psykologen ønsker. Er litt trist hvis han føler seg ferdig med meg nå fordi det er første gang på flere år at jeg klarer å sette ord på ting og er klar til å lære konkrete verktøy for å takle dette. Jeg har kanskje ødelagt min sjanse til å bli bra.

Anonymkode: 8c411...cf5

[emilie321]

Jeg gikk til samme psykiater i mange, mange år og det var jeg som avsluttet. Så jeg tror ikke alle har en tidsfrist.

Synes det er spesielt at psykologen sier at du ikke må forvente for mye av terapien. Er ikke målet å bli gradvis bedre og å støtte deg så du kan oppnå bedring? Selv om du har fått uførepensjon? Eller har du urealistiske mål for terapien?

Du bør forvente deg å kunne få et leveverdig liv og ikke bare å eksistere, synes nå jeg.

[kupton]

Satt igjen med en følelse i dag av at jeg har ødelagt min siste sjanse ved å snakke om alt mulig på en gang uten egentlig å vite hva psykologen vil.

Det er nok svært mange som har kastet bort verdifull tid i terapi ved å snakke om alt mulig på en gang.

Du skal ikke snakke om det psykologen vil. Det er du som skal ville. Men da må du tenke deg om hva dette er. Hva er det du ønsker skal være annerledes om f.eks. 6 mnd med terapi. Om du ikke vet hva målet er/hvor du skal, er det jo umulig å vite hvilken retning du skal gå og også umulig å vite om du er fremme ved målet.

Les tråden "Å gå i psykoterapi".

[AnonymBruker]

3 minutter siden, kupton skrev:

Satt igjen med en følelse i dag av at jeg har ødelagt min siste sjanse ved å snakke om alt mulig på en gang uten egentlig å vite hva psykologen vil.

Det er nok svært mange som har kastet bort verdifull tid i terapi ved å snakke om alt mulig på en gang.

Du skal ikke snakke om det psykologen vil. Det er du som skal ville. Men da må du tenke deg om hva dette er. Hva er det du ønsker skal være annerledes om f.eks. 6 mnd med terapi. Om du ikke vet hva målet er/hvor du skal, er det jo umulig å vite hvilken retning du skal gå og også umulig å vite om du er fremme ved målet.

Les tråden "Å gå i psykoterapi".

Det gjør meg vondt å høre. Jeg har kastet bort tiden hans, en anerkjent psykolog som folk står i kø for å snakke med. Jeg hater å være til bry. Han ville bare snakke om overgrepene jeg opplevde som barn .Jeg klarte det litt om gangen men så måtte jeg vekk fra temaet men  han dro meg alltid tilbake . Det gjorde for vondt. Snakket om det igjen og igjen og igjen. Nå ville jeg snakke om litt andre ting som presset sånn på og så ble det feil. Han ble irritert .Jeg må bare « face» at jeg har ødelagt sjansen min. Jeg skal avslutte dette neste time. For en idiot jeg er. Han snakket aldri om mål eller plan. Jeg visste ikke at det var helt og holdent mitt ansvar. 

Anonymkode: 8c411...cf5

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør meg vondt å høre. Jeg har kastet bort tiden hans, en anerkjent psykolog som folk står i kø for å snakke med. Jeg hater å være til bry. Han ville bare snakke om overgrepene jeg opplevde som barn .Jeg klarte det litt om gangen men så måtte jeg vekk fra temaet men  han dro meg alltid tilbake . Det gjorde for vondt. Snakket om det igjen og igjen og igjen. Nå ville jeg snakke om litt andre ting som presset sånn på og så ble det feil. Han ble irritert .Jeg må bare « face» at jeg har ødelagt sjansen min. Jeg skal avslutte dette neste time. For en idiot jeg er. Han snakket aldri om mål eller plan. Jeg visste ikke at det var helt og holdent mitt ansvar. 

Anonymkode: 8c411...cf5

Jeg skjønner ikke hvordan du kom frem til denne konklusjonen som følge av det kupton skrev? Hvem er du sint på, - psykologen eller deg selv - og hvorfor?

Anonymkode: 02e8e...25f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvordan du kom frem til denne konklusjonen som følge av det kupton skrev? Hvem er du sint på, - psykologen eller deg selv - og hvorfor?

Anonymkode: 02e8e...25f

Forventer ikke at du skal forstå. Jeg deler jo ikke alle detaljer her. Er bare oppriktig ærlig med at dette er veldig flaut og jeg forakter meg selv for å ha vært så dum. Jeg får ikke til å være pasient en gang. Får egentlig ikke til noe lenger. Er trøtt av skyldfølelse og nederlag. Årene som psyk har vært nederlag på nederlag. Jeg har prøver så hardt og trodde det var på rett vei nå og så ødelegger jeg det. Det Kupton skrev fikk meg til å innse at det er min skyld. Skam er vondt å bære på. 

Anonymkode: 8c411...cf5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forventer ikke at du skal forstå. Jeg deler jo ikke alle detaljer her. Er bare oppriktig ærlig med at dette er veldig flaut og jeg forakter meg selv for å ha vært så dum. Jeg får ikke til å være pasient en gang. Får egentlig ikke til noe lenger. Er trøtt av skyldfølelse og nederlag. Årene som psyk har vært nederlag på nederlag. Jeg har prøver så hardt og trodde det var på rett vei nå og så ødelegger jeg det. Det Kupton skrev fikk meg til å innse at det er min skyld. Skam er vondt å bære på. 

Anonymkode: 8c411...cf5

Jeg blir alltid veldig forundret når noen få korte setninger på nett blir forstått som en slags fasit i eget liv. Av og til virker det som om mennesker leter etter grunner til å si at noe er nederlag eller ikke nytter. Jeg synes det blir for enkelt å ty til slik enten-eller-tenkning. For meg blir slik tenkning en slags ansvarsfraskrivelse i forhold til eget liv. 

Anonymkode: 02e8e...25f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir alltid veldig forundret når noen få korte setninger på nett blir forstått som en slags fasit i eget liv. Av og til virker det som om mennesker leter etter grunner til å si at noe er nederlag eller ikke nytter. Jeg synes det blir for enkelt å ty til slik enten-eller-tenkning. For meg blir slik tenkning en slags ansvarsfraskrivelse i forhold til eget liv. 

Anonymkode: 02e8e...25f

Jeg er vant til  kritisk personanslyse.  Fine ord og formuleringer det der men det stemmer ikke i mitt tilfelle. Jeg er egentlig bare oppriktig lei meg. En setning kan treffe et sårt punkt uansett om du forstår det eller ikke. 

Anonymkode: 8c411...cf5

[kupton]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør meg vondt å høre. Jeg har kastet bort tiden hans,  Han ville bare snakke om overgrepene jeg opplevde som barn .Jeg klarte det litt om gangen men så måtte jeg vekk fra temaet men  han dro meg alltid tilbake . Det gjorde for vondt. Snakket om det igjen og igjen og igjen. Nå ville jeg snakke om litt andre ting som presset sånn på og så ble det feil. Han ble irritert .Jeg må bare « face» at jeg har ødelagt sjansen min. Jeg skal avslutte dette neste time. For en idiot jeg er. Han snakket aldri om mål eller plan. Jeg visste ikke at det var helt og holdent mitt ansvar. 

Anonymkode: 8c411...cf5

Du har ikke kastet bort tiden han. Du har kastet bort noe av din tid. Det er heller ikke sikkert at det riktige hadde vært å kun snakke om overgrepene. Det er kun hans ansvar å sørge for at dere har en behandlingsplan og et mål med behandlingen. Men du har et klart delansvar for hva denne planen skal inneholde. Neste time bør du ikke avslutte, men si at du vil at dere skal definere et mål med behandlingen. Konkretisere hva dere skal jobbe mot.

Jeg ser at det er et litt kunstig eksempel, men du leverer ikke bilen på verksted med beskjed om at de må gjøre et eller annet med den i 45 minutter. Du har en mer konkret bestilling.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er til man har lært seg menstringsstrategier som hjelper en så en klarer å hjelpe seg selv tilstrekkelig og dermed ikke trenger en behandler å støtte seg på og også når man ikke opplever det som man sliter med som et hinder i hverdagen lenger. 

Anonymkode: 840fc...1e8

[kupton]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er til man har lært seg menstringsstrategier som hjelper en så en klarer å hjelpe seg selv tilstrekkelig og dermed ikke trenger en behandler å støtte seg på og også når man ikke opplever det som man sliter med som et hinder i hverdagen lenger. 

Anonymkode: 840fc...1e8

Ideelt sett er det slik. Men i virkeligheten er det mange som ikke når det nivået, og da må en avslutte når fremgangen flater ut/stopper opp.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, kupton skrev:

Ideelt sett er det slik. Men i virkeligheten er det mange som ikke når det nivået, og da må en avslutte når fremgangen flater ut/stopper opp.

Det er jo veldig leit.

Anonymkode: 840fc...1e8

[AnonymBruker]

38 minutter siden, kupton skrev:

Ideelt sett er det slik. Men i virkeligheten er det mange som ikke når det nivået, og da må en avslutte når fremgangen flater ut/stopper opp.

Har du noen oppfatning om hvorvidt det finnes noen grenser for hvor lenge folk bør gå i psykoterapi? Hvor mange år er det lengste du har hatt noen i terapi? (Jeg tenker ikke på de som går til kontroll noen ganger i året for å justere medisinering, men de som har mer personlighetsrelaterte vansker, k-ptsd osv. )

Anonymkode: 02e8e...25f

[AnonymBruker]

47 minutter siden, kupton skrev:

Du har ikke kastet bort tiden han. Du har kastet bort noe av din tid. Det er heller ikke sikkert at det riktige hadde vært å kun snakke om overgrepene. Det er kun hans ansvar å sørge for at dere har en behandlingsplan og et mål med behandlingen. Men du har et klart delansvar for hva denne planen skal inneholde. Neste time bør du ikke avslutte, men si at du vil at dere skal definere et mål med behandlingen. Konkretisere hva dere skal jobbe mot.

Jeg ser at det er et litt kunstig eksempel, men du leverer ikke bilen på verksted med beskjed om at de må gjøre et eller annet med den i 45 minutter. Du har en mer konkret bestilling.

God morgen. Dette var oppklarende. Jeg er mye mer fornuftig og mindre følelsesstyrt når jeg har sovet litt. Skal skrive ned hva jeg ønsker til neste gang og spørre hva som er realistisk. For når jeg kommer til psykologen blir det gjerne kaos i hodet og jeg skjelver og snakker bare nervøst i vei. Psykologens måte å møte meg på minner noen ganger om avhørene i rettssaken, han spør og graver om detaljer. Hvem , hva , hvor, hvordan og om hvem andre som kunne ha blitt utsatt for dette. Det jeg ønsker er hvordan takle det kroppslige ubehaget , Flash back,  råd om hvordan forholde meg til nærhet, hvordan være hel og ikke så splittet. Og ikke minst finne en slags fred i forhold til meg selv. 

Anonymkode: 8c411...cf5

[AnonymBruker]

På 17.8.2018 den 23.34, kupton skrev:

Satt igjen med en følelse i dag av at jeg har ødelagt min siste sjanse ved å snakke om alt mulig på en gang uten egentlig å vite hva psykologen vil.

Det er nok svært mange som har kastet bort verdifull tid i terapi ved å snakke om alt mulig på en gang.

Du skal ikke snakke om det psykologen vil. Det er du som skal ville. Men da må du tenke deg om hva dette er. Hva er det du ønsker skal være annerledes om f.eks. 6 mnd med terapi. Om du ikke vet hva målet er/hvor du skal, er det jo umulig å vite hvilken retning du skal gå og også umulig å vite om du er fremme ved målet.

Les tråden "Å gå i psykoterapi".

Jeg hadde bestemt meg for at neste time skulle jeg konkret fortelle hva jeg ønsker med behandlingen og ikke bare prate i vei. Har time i morgen  og føler på panikk. Får ikke ned ett ord på notatblokken. Ordene blir så diffuse. Helt ærlig så klarer jeg bare å tenke klart når jeg er hos psykologen og snakker. Som om jeg bare da kan sette ord på tankene og følelsene. Jeg har ingen andre som lytter aktivt til meg og respekterer mine grenser i hverdagen ellers. Så bare det at noe bruker tid på bare meg har en terapeutisk  effekt for min del. Sikkert missbruk av psykologens ressurser. Hva kan man sette som mål hvis man har konstant angst og depresjoner. Skulle gjerne ha blitt kvitt det tunge konstante trykket i brystet som gjør at jeg ikke får puste. Skulle gjerne få hjelp til å tørre å leve og satse på en fremtid, har hele tiden døden som en fluktvei. Skulle  gjerne vite hvor jeg skal begynne når tilværelsen bare er en svevende masse uten faste holdepunkter. Jeg trenger hjelp til å ville leve rett og slett. Hvordan få system på livet liksom. Jeg trenger hjelp til å håndtere de store svingningene i løpet av en dag. Jeg trenger å tørre å være følelsesmessig nær mine nærmeste igjen. Jeg trenger hjelp til å gå ut uten flashback og angst ( men jeg går ut for det). Jeg trenger å kunne feks omgås min foreldre eller min ektefelle uten å føle denne muren mellom oss. Være hel og meg selv og ikke en annen når jeg møter folk. Slutte fred med meg selv og overgriperen osv. Men dette blir for store og diffuse mål. Hvordan skal jeg legge det frem for behandleren på en konkret måte før han « gir meg opp»?

 

Anonymkode: 8c411...cf5

[kupton]

1. Prioritere. Av alt dette, hva er det viktigst å få hjelp til først?

2. Når 1. er avklart, hva er målet her? Ikke et ideelt og høytsvevende mål, men et realistisk mål slik at når du er der, kan du være tilfreds.

3. Når hovedmålet er klart, blir oppgaven å finne delmål på veien mot hovedmålet.