Skal jeg bare vente litt til , så går det over ?

[AnonymBruker]

Etter åresvis med behandling og medisiner gikk det bedre og jeg tenkte jeg var over «kneiken». At jeg faktisk kunne skimte et håp for fremtiden. Psykiateren var så optimistisk og sluttet med både medisiner og behandling. Det har gått noen måneder nå og de siste ukene har jeg bare blitt økende deprimert. Jeg « stritter imot» og prøver å tenke at det blir bedre i morgen , men det blir ikke bedre. Eller må jeg bare vente litt til ?. Jeg klarer bare ikke tanken på flere runder. Jeg vil ikke at livet mitt skal handle om dette , om stadige svingninger i min psyke. Jeg tror ikke jeg klarer en runde til. Det er for vondt. Dessuten var bivirkningene av AD også plagsomme. Hva skal man egentlig velge.?. 

Anonymkode: 12538...4c4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter åresvis med behandling og medisiner gikk det bedre og jeg tenkte jeg var over «kneiken». At jeg faktisk kunne skimte et håp for fremtiden. Psykiateren var så optimistisk og sluttet med både medisiner og behandling. Det har gått noen måneder nå og de siste ukene har jeg bare blitt økende deprimert. Jeg « stritter imot» og prøver å tenke at det blir bedre i morgen , men det blir ikke bedre. Eller må jeg bare vente litt til ?. Jeg klarer bare ikke tanken på flere runder. Jeg vil ikke at livet mitt skal handle om dette , om stadige svingninger i min psyke. Jeg tror ikke jeg klarer en runde til. Det er for vondt. Dessuten var bivirkningene av AD også plagsomme. Hva skal man egentlig velge.?. 

Anonymkode: 12538...4c4

Har du prøvd lamictal?

Anonymkode: 3b048...235

[Pallida]

Har du lært noen teknikker i terapien som du kan ha nytte av? Eller noen erkjennelser du kom fram til, som du akkurat nå har glemt litt ut? 

[kupton]

Den som har gått årevis i behandling før en endelig ble bra, skal aldri slutte med medisiner. 

[FjellOgDalar]

Ta deg en tur til fastlegen. Det er bedre å rope varsko litt tidlig enn å vente på at en depresjon får sette seg. >2 ukers varighet er et diagnostisk kriterium - ergo ikke (selv om det føles slik) veldig lenge. Det blir mye lettere å komme igjennom det om man kommer det til livs tidlig i forløpet. 

Og har du en grei fastlege, så kan det føles godt å ha noen å dele dette med - ikke være helt alene. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Ta deg en tur til fastlegen. Det er bedre å rope varsko litt tidlig enn å vente på at en depresjon får sette seg. >2 ukers varighet er et diagnostisk kriterium - ergo ikke (selv om det føles slik) veldig lenge. Det blir mye lettere å komme igjennom det om man kommer det til livs tidlig i forløpet. 

Og har du en grei fastlege, så kan det føles godt å ha noen å dele dette med - ikke være helt alene. 

Har egentlig åpen retur til psykiateren hvis jeg skulle trenge det. Jeg har kommet til et punkt der jeg bare surrer rundt og ikke klarer å ta kontakt. Hva er vitsen egentlig. Dessuten svinger det så veldig med meg. Depresjonen er som en smerte i kroppen som ikke slipper taket. Det gjør vondt rett og slett. Og nå har det gjort skikkelig vondt lenge. Så har jeg den vanlige idiotiske tanken om at eneste løsningen er å dø. Men så trenger vel ungene meg da og jeg er desverre nødt til å være her. Idiotisk alt sammen. Skal ta kontakt med psykiateren. 

Anonymkode: 12538...4c4

[FjellOgDalar]

Det er ikke idiotisk å tenke på døden som en løsning; det er en forståelig reaksjon på at man har det fælt. Lykke til med psykiateren, håper du kan få god hjelp der.