Gå til innhold
AnonymBruker

Angst og depresjon

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei. Er det flere som opplever at dette henger sammen? Jeg har slitt i halvannet år nå, men det har ikke vørt konstant på. Noen perioder er verre enn andre og innimellom kan det slippe helt taket. Er det noen her som har erfart hvordan det føles når dette slipper taket og man blir bedre? Er det lengre gode perioder, eller gir det seg brått? Det er ganske merkelig, for når kvelden kommer gir både angst og depp symptomer seg - ofte helt. Har jo hørt at depresjon ofte er bedre på kvelden, men at angsten også bare forsvinner er jo litt merkelig. Håper noen kan dele på denne.

J

Anonymkode: 5ce34...df1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

MxxM

«Er det noen her som har erfart hvordan det føles når dette slipper taket og man blir bedre? Er det lengre gode perioder, eller gir det seg brått

Jeg slet i flere år. Fikk en alvorllg depresjon, fikk også angst - ville bl a isolere meg fra andre. 

Bedringen kom ikke plutselig men gradvis. Veien var også ulendt. 

Når depresjonen endelig slapp taket var det noe svært vondt inni meg son forsvant. Jeg kan dessverre ikke dette ord på hva dette vonde var, men det var noe som var der hele tiden. Den kom og forsvant samtidig med depresjonen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarle
13 hours ago, MxxM said:

«Er det noen her som har erfart hvordan det føles når dette slipper taket og man blir bedre? Er det lengre gode perioder, eller gir det seg brått

Jeg slet i flere år. Fikk en alvorllg depresjon, fikk også angst - ville bl a isolere meg fra andre. 

Bedringen kom ikke plutselig men gradvis. Veien var også ulendt. 

Når depresjonen endelig slapp taket var det noe svært vondt inni meg son forsvant. Jeg kan dessverre ikke dette ord på hva dette vonde var, men det var noe som var der hele tiden. Den kom og forsvant samtidig med depresjonen. 

Hei og takk for svar. Ja det er vel gjerne sånn det utarter seg da. Hadde du lyse perioder underveis? Det er kanskje det du mener med ulendt? Var du på medisiner underveis? Også lurer jeg på en ting - bør man tvinge seg til å leve mest mulig vanlig? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
MxxM

Ja. Det ble sakte men sikkert lysere underveis, men det var ikke en kurve som gikk bare oppover. Lyse øyeblkk forekom. 

Det gikk opp og ned i kurven, altså ulendt, men den røde tråden i kurven gikk sakte men sikkert oppover. Om du skjønner. Vanskelig å forklare. 

Ja, jeg brukte medisiner underveis, men effekten av medisinere kom da jeg begynte med Wellbutrin. 

Jeg forsøkte å tvinge meg til å leve så normalt som mulig. Jeg var småbarnsmor og hadde således heller ikke noe valg. 

Jeg tror at det i mltt tilfelle var Wellbutrin og innsats i terapi som gjorde at jeg ble frisk. Inkl en dyktig behandler. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
22 minutes ago, MxxM said:

Ja. Det ble sakte men sikkert lysere underveis, men det var ikke en kurve som gikk bare oppover. Lyse øyeblkk forekom. 

Det gikk opp og ned i kurven, altså ulendt, men den røde tråden i kurven gikk sakte men sikkert oppover. Om du skjønner. Vanskelig å forklare. 

Ja, jeg brukte medisiner underveis, men effekten av medisinere kom da jeg begynte med Wellbutrin. 

Jeg forsøkte å tvinge meg til å leve så normalt som mulig. Jeg var småbarnsmor og hadde således heller ikke noe valg. 

Jeg tror at det i mltt tilfelle var Wellbutrin og innsats i terapi som gjorde at jeg ble frisk. Inkl en dyktig behandler. 

 

Veldig veldig godt å høre at du er helt frisk. Angsten er mitt hovedproblem - tror jeg ihvertfall. Har stått på en dose zoloft i snart 20 år etter endel panikkanfall i 20 årene. Håper virkelig ikke dette har ødelagt noe for meg altså. Så for halvannet år siden smalt angsten tilbake - da blandet med depresive stunder. Nå er jeg nede i minimalt med zoloft, men prøver oss nå på Buspirone. Så for det depressive har jeg vel ingen skydd nå. Kjenner jeg er mest redd og trist for situasjonen - jeg vil liksom alt, men fikser det ikke som vanlig. Har også en liten gutt på fire som på en måte en gleden om dagen. I sommer hadde jeg en ti dagers tid som jeg følte meg helt normal og sosialiserte og var meg selv - et par dager før jobbstart krøp det tilbake. En psykiater mente mulig det kunne være noe bipolært, men får det liksom heller ikke til å stemme. Har hele livet vært full av energi, men kan ikke huske at jeg har hatt noen form for mani eller hypomani slik det beskrives heller. Når du hadde lyse øyeblikk, kunne det vare over dager? De sier jo nå at disse er tegn på bedring osv

Anonymkode: 5ce34...df1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
MxxM

Jeg husker ikke helt hvor lenge de lyse øyeblikkene varte, dessverre. 

Håper du finner ut av det :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her