Hvordan snu dette?

[Gjest]

Jeg sliter sånn med tanker om at jeg er mindre verdt enn andre. At andre er bedre enn meg fordi jeg er som jeg er og at jeg ikke er verdt å bruke tid på. 

Jeg prøver å jobbe med tankene hele tiden, men nå er jeg inne i en periode hvor jeg ikke klarer å snu tankene, det går bare nedover og jeg føler stadig mer at «alt» jeg gjør er galt, noe jeg også innimellom opplever. Og når det er sånn klarer jeg ikke å jobbe med andre ting heller. Prøver feks å jobbe med en angst for en konkret situasjon som jeg sliter med, men de negative tankene om meg selv vanskeliggjør det. 

Hvordan skal jeg klare å snu disse tankene så jeg kommer meg på rett kjøl igjen og kan jobbe konstruktivt med andre ting igjen? Alt fokus blir rettet mot masse negative tanker om meg selv og nedgradering. Jeg kjører meg selv lenger og lenger ned. 

Konstruktive tanker/råd tas i mot med stor takknemlighet. 

[ISW]

Du må utfordre deg selv når du får slike tanker. Finnes det evalueringskriterier for et menneskes verdi? Hvem definerer og bedømmer disse kriteriene? Du selv? 

Jeg tror egentlig selv du skjønner at du gjør en meget god jobb på de fleste områder i livet, egentlig en altfor god jobb, og du blir sliten av det. Du må tillate deg selv mer å slippe kontroll og gi litt mer blaffen og ikke la deg styre av uberettigede tanker om at du ikke er bra nok.

[AnonymBruker]

Jeg tror ISW er inne på noe vesentlig her. Du sliter deg ut ved å stadig gå på akkord med deg selv, i håp om å bli god nok/føle deg like bra som andre. Newsflash: Du ER god nok, men den erkjennelsen vil aldri skli inn, så lenge du (ubevisst?) tror på tanken om det motsatte. 

Og når du blir sliten av å overkompensere, er du ekstra utsatt for selvkritiske tanker. En ond sirkel. 

Min erfaring er at trygghet og tillit til at man er god nok ikke kommer av å gjøre så mye, men ved å gå tett på følelsene og tankene som forteller deg det motsatte. Se hvor de kommer i fra og forstå at de ikke er sannheten om deg. Det er dessverre ofte innarbeidede mønstre som gjør at man heller løper fra ubehaget eller kjemper imot det faktum at de er der. En gang var det nødvendig for å overleve, men nå både kan du og fortjener du å velge bedre strategier. 

Anonymkode: bacde...707

[Gjest]

Takk for svar. 

[Gjest]

Tok et oppgjør med meg selv. Har begynt å jobbe med å snu tankegangen min. Jeg har like mye rett til å «ta plass» som andre. Jeg er ikke mindre verdt enn andre, og jeg har en stemme. 

[Gjest]

Jeg jobber med saken både på privaten og på jobb. Det må jobbes med hele tiden. Tanker og følelser prøver stadig å få meg til å tro noe negativt om meg selv. 

Øver nå på en konkret situasjon på jobb. Har grudd meg til jobb hver eneste dag i 1,5 år pga denne. Føler at jeg er på rett vei. Det gjelder å opprettholde troen på at jeg ikke er mindre verdt osv enn andre. 

[Soletti]

Du klarer dette MxxM. 

[aa-k-j]

Jeg har mer og mer lært meg å ha mer fokus på ting jeg klarer og å ikke ha så mye fokus på det jeg ikke får til. Da jeg var i jobb eller tiltak via NAV/aetat så grudde jeg meg til å gå på jobb og dessverre forsøkte jeg å gjøre så god jobb at jeg endte med senebetennelse og sykemelding. Nesten hver gang. Resultatet av det igjen ble at jeg ble ufør og måtte operere pga tilbakevendende senebetennelser. Derfor anbefaler jeg å heller ha fokus på det man får til fremfor å dra seg selv nedover ved å fokusere på det man ikke klarer. Jeg tror du er flink med ting du gjør og synes du må tillate deg å være fornøyd med deg selv. 

[Gjest]

Var i møte med sjefen idag. Fikk masse ros. 

Vet at jeg gjør mye bra. Har fått hørt det av noen jeg stoler på også. Det er bare følelsene mine som prøver å fortelle meg at jeg er mindre verdt osv.. det er noe grunnleggende i meg fra gammelt av. Får bare fortsette å stå på.

Takk for gode ord  

Endret 23. oktober 2018 av Gjest

[Gjest]

Hvordan skal jeg snu tanken om at jeg er ødelagt i følelseslivet og har mistet alt håp når det kommer til dette og særlig relasjoner? 

[Gjest]

Jeg føler jeg er ødelagt i følelseslivet. Min far ødela meg. Min mor visste, men gjorde ikke noe. Mine søsken skulle bare visst hva jeg har vært gjennom. De vet ikke noe om overgrepene og hvor plaget jeg har vært med psykosomatiske symptomer, flashbaks og mer til som følge av det. Hvordan hans egoisme har ødelagt meg. 

Mine søsken fremstiller alt som at jeg ikke bryr meg om vår forelder heller, og de får masse støtte fra andre hvor flinke de er osv. Ingen nevner meg. Det er ganske sårende, for jeg har gjort masse for mine foreldre oppigjennom tidene, og jeg har virkelig brydd meg jeg også - men jeg er ikke flink til å vise det. Jeg er ikke flink til å vise følelser. 

Men jeg har fått veldig god hjelp, det er derfor jeg er så velfungerende som jeg tross alt er. Jeg bare sliter veldig med følelser. 

[Gjest]

Takk for all støtte jeg har fått. Jeg har gitt opp å prøve mer og avslutter tråden her. 

[XbellaX]

3 timer siden, MxxM skrev:

Takk for all støtte jeg har fått. Jeg har gitt opp å prøve mer og avslutter tråden her. 

Trekk pusten MxxM. Ta en liten time out. Kom tilbake og forsøk igjen når ikke alt er så overveldende som det er for deg nå. I blant er det en stor nok og vanskelig nok oppgave å holde ut og ta vare på seg selv. Håper du får en litt roligere kveld.