Gå til innhold

Stebarn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Senario:

Far med et barn fra før. 10 år gutt. Og et felles barn med samboer. Felles er 1 år.

 

Problemet er far og mor til 10 åringen har veldig slapp oppdragelse på barnet.

Far har 10 åringen i feriene. Der får 10 åringen noe med sukker daglig. Alt fra is til godteri. Til og med dessert etter frokost.

10 åringen har også blitt sjefen i huset, bestemmer leggetid, middag, tvtid osv og far reagerer ikke på det. 10 åringen kan ligge på to stoler, fise, rape, smatte, spise med munnen åpen uten å reagere. Moren til 10 åringen forteller at det er ikke vits med å vaske seg og skifte truse. Holder med 2 ganger i uken. (Det er faktisk moren, det er blitt sjekket opp). Moren kan heller ikke pusse tenner så 10 åringen har munnen full av hull.

10 åringen har en veldig overbeskyttende mor som ikke lar ungen forlate hagen uten voksen tilsyn, leier til skolebusser, ikke får lov å skjære brødskiver osv så barnet ligger etter med mental utvikling. 10 åringen må ha en voksen med seg på do på f.eks bensinstasjon.

10 åringen har heller ikke hatt behov for å rydde opp etter seg hjemme hos moren og heller ikke noen gjøremål i hjemmet.

 

Problemstilling:

Samboeren til faren blir sett på som den onde stemor fordi hun er den eneste som ber 10 åringen sitte ordentlig, spise med munnen igjen. Dusje, skifte truser, rydde opp leker, tallerken, glass osv. Ta den i gjøremål f.eks ta ut søpla. Samboeren vil ikke være den strenge slemme stemoren. Men ho vil begge barna skal ha samme regler, vilkår i hjemmet. 1 åringen får samme standpunkt når 1 åringen blir eldre. Så er ingen forskjell på barna. Samboer har prøvd å ta opp med faren om problemet men faren reagerer ikke på noe. 

Familievernkontor funker ikke, går ikke ann å komme med noe resultat med moren til 10 åringen. Hun ser ikke noe problemer i rensligheten eller hullene i tennene osv

 

Noe råd?

Anonymkode: 264c4...c1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noe råd?

Anonymkode: 264c4...c1c

Far må enten få klar beskjed og skjerpe seg skikkelig eller bli alenefar til 2. Det der hadde jeg ikke giddet. Men dette må du da ha sett før dere fikk et felles barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du (samboer) bør ikke legge deg opp i hvordan barnet har det hos mor, men fokuser på hvordan barnet har det hos far og deg.

Du må derfor forhandle med far om hvilke regler som gjelder hjemme hos dere (feks mht godteri, rutiner, oppførsel, hygiene etc), og far må ta en dialog med mor om hvilke regler og grenser barnets to hjem kan ha til felles. Barn tåler å ha ulike regler ulike steder, men barn tåler dårlig å ha uklare og uforutsigbare regler og grenser. Utydelighet er vanskelig å forholde seg til, og skaper lett utrygghet. 

Vær forberedt på at det alltid kommer til å være forskjell på hvordan barnet har det hos dere og hos mor, men flytt fokus fra barnets oppførsel eller rammer hos mor, og over på hvilke rammer det har hos dere

Som Lillemus sier, dette må du ha visst om lenge, og din nøkkel til endring er samarbeid og god dialog med far. Ikke press eller kritiser han - da går han bare i forsvar. Legg det fram når dere er venner og har en god ramme for en god prat, og legg det fram konstruktivt (som noe som skal hjelpe datteren hans).

Som Lillemus hadde jeg ikke giddet å fortsette forholdet dersom far nekter å samtale/samarbeide om dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillemus skrev:

Far må enten få klar beskjed og skjerpe seg skikkelig eller bli alenefar til 2. Det der hadde jeg ikke giddet. Men dette må du da ha sett før dere fikk et felles barn?

Var lenge kjærester men ikke samboere. Kjøpte hus ilag da de ble gravid. Så la ikke merke til det før 2 år siden. Hun sa at gutten skulle være felles. Hun som kjøper klær til gutten, avtaler koselige familieting, dekorerte rommet hans i nyhuset osv. Så hun og gutten var knoll og tott. Men siden foreldrene driver slapp oppdragelse var hun en stund påståelig på å lære gutten bordskikk. Men gutten liker ikke henne lenger siden hun tvinger har til å rydde, gå ut med søpla, bekte is osv i hverdagen. Hun er trist fordi ho savner tiden der gutten ga henne gode og lange klemmer når han kom og dro.

 

Gutten vet ikke selv at det er hun som kjøper bursdag, julegaver, klær, leker osv

Anonymkode: 264c4...c1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var lenge kjærester men ikke samboere. Kjøpte hus ilag da de ble gravid. Så la ikke merke til det før 2 år siden. Hun sa at gutten skulle være felles. Hun som kjøper klær til gutten, avtaler koselige familieting, dekorerte rommet hans i nyhuset osv. Så hun og gutten var knoll og tott. Men siden foreldrene driver slapp oppdragelse var hun en stund påståelig på å lære gutten bordskikk. Men gutten liker ikke henne lenger siden hun tvinger har til å rydde, gå ut med søpla, bekte is osv i hverdagen. Hun er trist fordi ho savner tiden der gutten ga henne gode og lange klemmer når han kom og dro.

Gutten vet ikke selv at det er hun som kjøper bursdag, julegaver, klær, leker osv

Anonymkode: 264c4...c1c

Nå skjønner jeg ingenting. Du er stemor til gutten? Har guttens mor innredet hans rom i deres hus? Og avtaler hun familieting sammen med guttens far uten å avtale med dere først? Kjøper ikke far klær til gutten? Eller er det deg selv du omtaler som "hun" i dette svaret?

At gutten blir sur når hun begynner å forlange at han oppfører seg er helt normalt og både hun og far burde selvfølgelig gjort dette for mange år siden. Det er synd på gutten dersom han får fortsette slik, det grenser nesten til omsorgssvikt spør du meg. Det er foreldrenes oppgave å lære barnet folkskikk og normal oppførsel, gjør de ikke det så svikter de faktisk barnet ganske kraftig.

Har noen prøvd å sette seg ned med barnet og forklare ham rolig at i en familie må alle bidra, litt om normalt kosthold (at man spiser godterier kun i helgene og i selskap osv.) og at alle må oppføre seg sånn at det blir trivelig for alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, Lillemus skrev:

Nå skjønner jeg ingenting. Du er stemor til gutten? Har guttens mor innredet hans rom i deres hus?

Trådstarter har ikke skrevet "jeg" noe sted, selv om startinnlegget gir inntrykk av at hun er stemoren. Hun beskriver et "scenario" der hun gjengir historien fra stemorens side. Om ts er stemoren eller hennes søster, venninne eller annen fortrolig, vil jeg ikke spekulere i. Men "hun" i innlegget du siterte, er nok stemor, ikke mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, laban skrev:

Trådstarter har ikke skrevet "jeg" noe sted, selv om startinnlegget gir inntrykk av at hun er stemoren. Hun beskriver et "scenario" der hun gjengir historien fra stemorens side. Om ts er stemoren eller hennes søster, venninne eller annen fortrolig, vil jeg ikke spekulere i. Men "hun" i innlegget du siterte, er nok stemor, ikke mor.

Hun burde skrive mer tydelig slik at det kommer frem hvem hun snakker om. Det er ikke spesielt vanlig å omtale seg selv i tredjeperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lillemus skrev:

Hun burde skrive mer tydelig slik at det kommer frem hvem hun snakker om. Det er ikke spesielt vanlig å omtale seg selv i tredjeperson.

Jeg trodde også ts var "samboeren", men det har jo ingen betydning for oss at hun bare er betrakter så lenge scenariet er beskrevet tydelig nok? :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg trodde også ts var "samboeren", men det har jo ingen betydning for oss at hun bare er betrakter så lenge scenariet er beskrevet tydelig nok? :)  

Jeg skjønte ikke hvem hun snakket om etterhvert i alle fall. Når man opererer med to "hun" blir det ikke greit å henge med på hvem hun sikter til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var lenge kjærester men ikke samboere. Kjøpte hus ilag da de ble gravid. Så la ikke merke til det før 2 år siden. Hun sa at gutten skulle være felles. Hun som kjøper klær til gutten, avtaler koselige familieting, dekorerte rommet hans i nyhuset osv. Så hun og gutten var knoll og tott. Men siden foreldrene driver slapp oppdragelse var hun en stund påståelig på å lære gutten bordskikk. Men gutten liker ikke henne lenger siden hun tvinger har til å rydde, gå ut med søpla, bekte is osv i hverdagen. Hun er trist fordi ho savner tiden der gutten ga henne gode og lange klemmer når han kom og dro.

Gutten vet ikke selv at det er hun som kjøper bursdag, julegaver, klær, leker osv

Anonymkode: 264c4...c1c

Jeg syns den der "hun sa at gutten skulle være felles" er litt fishy. Det kan hun ikke bare si eller kreve, dersom mor og far til barnet ikke er enige, og det er jo ingenting som tyder på at de er det....

Jeg har en venninne som flyttet fra faren til hennes to barn i en periode, og de laget kontrakt på at de to skulle fortsette å være barnets primærforesatte også dersom det kom inn nye partnere. Jeg husker at jr var 8-10 den gangen, og at jeg hadde full forståelse for dette. Det har jeg fremdeles. Jeg har flyttet fra mitt barns far for et drøyt år siden, og ville også hatt meg frabedt at en uvedkommende skulle komme og praktisere en oppdragelse og regler jeg selv og faren ikke var enige i, dersom vi hadde hatt mindre barn nå som vi er separert. Dersom det nye forholdet hadde vart hadde dette helt sikkert endret seg, men det hadde krevd at far til barnet hadde kommunisert med meg om hvordan han og ny partner ønsket det. Det har jo ikke skjedd her, tvert om.

Mener ellers at det er noe umodent av ny samboer å bli sår på barnets reaksjoner (lei seg fordi klemmene ikke er like lange) eller by seg om at barnet vet hvem som kjøper hva. Et barn vet når det er elsket og får omsorg, og dette premierer barn. Kanskje samboer skal justere sanksjoneringsstrategien og la far være grensesetter?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Kayia skrev:

Mener ellers at det er noe umodent av ny samboer å bli sår på barnets reaksjoner (lei seg fordi klemmene ikke er like lange) eller by seg om at barnet vet hvem som kjøper hva. Et barn vet når det er elsket og får omsorg, og dette premierer barn. Kanskje samboer skal justere sanksjoneringsstrategien og la far være grensesetter?

Jeg trodde det var mor det var snakk om her. Om det er den nye samboeren / stemora som er sår over dette er det litt i overkant. Hun har vel ikke bodd særlig lenge sammen med barnet heller om jeg har skjønt dette riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillemus skrev:

Om det er den nye samboeren / stemora som er sår over dette er det litt i overkant.

Jeg forstod det som det var stemora som var sår ja. Relasjonen mellom stemor og barnet endret seg fordi stemora var eneste grensesetter slik jeg forstod det. Men mulig jeg har misforstått :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

43 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg forstod det som det var stemora som var sår ja. Relasjonen mellom stemor og barnet endret seg fordi stemora var eneste grensesetter slik jeg forstod det. Men mulig jeg har misforstått :D 

Jeg synes stemor kan komme på banen å gi oss litt klarhet i hva hun har tenkt her altså! ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg synes stemor kan komme på banen å gi oss litt klarhet i hva hun har tenkt her altså! ;) 

Enig. Evt Ts... ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...