Pinlige situasjoner, og ubehagelig innblanding - familie..

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen. Iblant så kan jeg føle meg ganske rar med tanke på at min mor og far prater til meg som om jeg er et lite barn. De blander seg inn i ting, og prater til meg som om jeg er veldig ufornuftig. Det kan iblant være direkte pinlig. Spesiellt når kjæresten min er med på besøk til dem. De kan begynne å prate om økonomien min, boforholdene, bekymringer om meg, og alt mulig mens han sitter å hører på alt sammen. Jeg blir direkte flau. Er dette normalt eller hva? Jeg skammer meg over det, men jeg kan jo ikke styre de... Noen som opplever noe lignende i sitt liv?

Anonymkode: c1d76...a66

[Kayia]

Normalt? Neppe. Samtidig kan det være både naturlig og forståelig  - dét kommer jo an på hvor skjør situasjonen din er, og hvordan forholdet til foreldrene dine er. Dersom du oppfører deg som en tenåring hjemme hos dem vil de sikkert fortsette sånn til evig tid, og dersom du driver og informerer dem litt for mye om problemene dine vil de sikkert fortsette å mene noe.

Siste tilfellet jeg kan huske avmine og eksens foreldre skriver seg over 20 bak i tid, til da jr var nyfødt, jeg var masterstudent og min eks nyutdannet siv.ing. Vi hadde det ikke akkurat økonomisk fett, og hadde definitivt ikke rekkehus og Volvo innenfor rekkevidde for å si det sånn. Både mine og hans foreldre hjalp oss med en raus slant i ny og ned, men på pussig vis syns pappa og svigermor åpenbart at denne hjelpen kvalifiserte til å få lov til å mene noe om hvordan vi generelt brukte penger. De kunne plutselig lure på om vi egentlig hadde råd til ferie for eksempel, så vi valgte å ta en prat med dem husker jeg. Vi sa at vi ikke ikke ønsket mer pengehjelp dersom de syns dette ga dem rett til å behandle oss som uselvstendige mennesker bare fordi vi hadde det trangt, og dette førte egentlig til at svigerfar og mamma sluttet å gi oss penger offentlig, men stakk til oss noen lapper uten at svigermor og pappa visste det...  

Jeg ville tatt en prat med foreldrene om dette dersom jeg var i dine sko, og jeg ville også definitivt sluttet å be om hjelp og bistand slik at de visste at det var trangt. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kayia skrev:

Normalt? Neppe. Samtidig kan det være både naturlig og forståelig  - dét kommer jo an på hvor skjør situasjonen din er, og hvordan forholdet til foreldrene dine er. Dersom du oppfører deg som en tenåring hjemme hos dem vil de sikkert fortsette sånn til evig tid, og dersom du driver og informerer dem litt for mye om problemene dine vil de sikkert fortsette å mene noe.

Siste tilfellet jeg kan huske avmine og eksens foreldre skriver seg over 20 bak i tid, til da jr var nyfødt, jeg var masterstudent og min eks nyutdannet siv.ing. Vi hadde det ikke akkurat økonomisk fett, og hadde definitivt ikke rekkehus og Volvo innenfor rekkevidde for å si det sånn. Både mine og hans foreldre hjalp oss med en raus slant i ny og ned, men på pussig vis syns pappa og svigermor åpenbart at denne hjelpen kvalifiserte til å få lov til å mene noe om hvordan vi generelt brukte penger. De kunne plutselig lure på om vi egentlig hadde råd til ferie for eksempel, så vi valgte å ta en prat med dem husker jeg. Vi sa at vi ikke ikke ønsket mer pengehjelp dersom de syns dette ga dem rett til å behandle oss som uselvstendige mennesker bare fordi vi hadde det trangt, og dette førte egentlig til at svigerfar og mamma sluttet å gi oss penger offentlig, men stakk til oss noen lapper uten at svigermor og pappa visste det...  

Jeg ville tatt en prat med foreldrene om dette dersom jeg var i dine sko, og jeg ville også definitivt sluttet å be om hjelp og bistand slik at de visste at det var trangt. 

De har lett for å spørre spørsmål som: "du må fikse nytt (et eller annet i leiligheten). Du må kjøpe flere og mer rengjøringsmidler osv... Men tiltider har jeg det såpass trangt økomonisk at jeg drøyer med å kjøpe disse tingene. Dette forstår ikke de, og begynner å mase. Jeg sier da at jeg har det trangt økonomisk, og så begynner de å prate om det og. Og ringer meg ned fordi de bekymrer seg hele tiden. Nå har de spurt meg i noen måneder om når jeg skal bli samboer osv. Jeg svarte dem om at det kan ikke jeg bestemme alene. De fortsatte å mase om det. Det er nok lurt å ikke si for mye. Jeg liker det ikke. Og jeg liker ikke at de forteller alt dette mens min kjæreste hører på. 

Enig med at det er ikke så lurt at de vet hvor trangt jeg har det. 

Anonymkode: c1d76...a66

[Kayia]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. De har lett for å spørre spørsmål som: "du må fikse nytt (et eller annet i leiligheten).

2. Du må kjøpe flere og mer rengjøringsmidler osv

3. Jeg sier da at jeg har det trangt økonomisk

4. Nå har de spurt meg i noen måneder om når jeg skal bli samboer osv. 

1. Du bør si at du kommer til å slutte å invitere dem hjem om de ikke slutter å kommentere slike ting

2. Du bør slutte å vise dem hva du har og ikke har

3. Du bør slutte å fortelle om økonomien din

4. Her skjønner jeg dem veldig godt, situasjonen din tatt i betraktning. Jeg syns heller ikke du har rigget livet slik at du er klar for det som kommer, og skjønner at de bekymrer seg.

[Gjest Gargamel]

Jeg tror det er ganske vanlig at foreldre bryr seg litt for mye. Mine har en tendens til det og griper fatt i alt de kan bekymre seg over. De lever seg mer inn i mitt liv enn hva jeg gjør seg, men jeg vil ikke si de behandler meg som en tenåring.

Jeg synes det er rart at de snakker om det foran kjæresten din. Mine ville aldri gjort noe sånt.

57 minutter siden, Kayia skrev:

Både mine og hans foreldre hjalp oss med en raus slant i ny og ned, men på pussig vis syns pappa og svigermor åpenbart at denne hjelpen kvalifiserte til å få lov til å mene noe om hvordan vi generelt brukte penger. De kunne plutselig lure på om vi egentlig hadde råd til ferie for eksempel, så vi valgte å ta en prat med dem husker jeg.

Jeg skjønner foreldrene dine litt. Hva om noen gir penger for at noen skal beholde leiligheten, men så går det til spaniatur? Ville ikke det vært en provokasjon? Når man tar imot hjelp er man faktisk ikke helt selvstendig.

[Kayia]

47 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg skjønner foreldrene dine litt. Hva om noen gir penger for at noen skal beholde leiligheten, men så går det til spaniatur? Ville ikke det vært en provokasjon? Når man tar imot hjelp er man faktisk ikke helt selvstendig.

Ok, der tenker vi sannerlig veldig ulikt. De fleste foreldre i min krets tenker ikke at unger skylder dem noe eller er uselvstendige selv om de bidrar økonomisk - det er svært vanlig å bidra i min krets.

Situasjonen til eks'en og meg var dessuten ikke helt som du gjetter, feks ba vi aldri om penger - vi fikk tilbud, og tok i mot. Vi leide leilighet fram til jr var skolestarter omtrent fordi det var det vi hadde råd til, og min mor ønsket veldig at jeg skulle jobbe mindre ved siden av studiene for å bli raskere ferdig. De visste derfor at vi ikke levde over evne, men at det var trangt, og ga oss derfor en tusenlapp i ny og ned slik at studielån og stipendiatlønnen til eks'en skulle vare litt lenger. De syns dessuten at alvoret i livet hadde kommet vél tidlig, og ville ikke at vi skulle slite mer (feks økonomisk) enn nødvendig, slik at forholdet oss i mellom ikke skulle belastes unødig. Far til eks'en gjorde som min mor - og det var snedig nok ektefellene som syns disse pengeoverføringene var noe de kunne gnage om  Ferie i denne sammenhengen gikk ut på at vi kjøpte flybillett til meg (eks'en fikk sin dekket og jr fløy gratis) når eks'en skulle på konferanse, så her var det snu-krona-og-få-mer-ut-av-alt som gjaldt over hele linja.  

Vår jr er student nå, og både faren og jeg vippser han noen lapper i ny og ned, og da uten å kommentere at han drikker øl og drar på ferie som alle andre i vennegjengen gjør. Det er jo nettopp derfor vi stikker i han penger, sånn at han skal greie denne tiden som byr på litt mindre penger uten å måtte ha det unødig kjipt eller vurdere å ta opp forbrukslån 

Vi har ikke gått så langt som en del av våre venner har gjort, som har kjøpt leilighet til sine barn, men jeg ser ikke bort fra at vi ikke hadde gjort dét heller om vi ikke hadde flyttet fra hverandre. Jeg syns det er fint at foreldre kan hjelpe barna med sånt jeg. 

Endret 23. oktober 2018 av Kayia

[Gjest Xtra]

2 timer siden, Kayia skrev:

 

 

Siste tilfellet jeg kan huske avmine og eksens foreldre skriver seg over 20 bak i tid, til da jr var nyfødt, jeg var masterstudent og min eks nyutdannet siv.ing. Vi hadde det ikke akkurat økonomisk fett, og hadde definitivt ikke rekkehus og Volvo innenfor rekkevidde for å si det sånn. Både mine og hans foreldre hjalp oss med en raus slant i ny og ned, men på pussig vis syns pappa og svigermor åpenbart at denne hjelpen kvalifiserte til å få lov til å mene noe om hvordan vi generelt brukte penger. De kunne plutselig lure på om vi egentlig hadde råd til ferie for eksempel, så vi valgte å ta en prat med dem husker jeg. Vi sa at vi ikke ikke ønsket mer pengehjelp dersom de syns dette ga dem rett til å behandle oss som uselvstendige mennesker bare fordi vi hadde det trangt, og dette førte egentlig til at svigerfar og mamma sluttet å gi oss penger offentlig, men stakk til oss noen lapper uten at svigermor og pappa visste det...  

Har foreldre og svigerforeldre byttet partner?  😲

 

*nysgjerrig-og-usaklig*

[Kayia]

6 minutter siden, Xtra skrev:

Har foreldre og svigerforeldre byttet partner?  😲

*nysgjerrig-og-usaklig*

Min mor og min eks-svigerfar er kliss likt skrudd sammen; omtenksomme, varme og rause, mens både min far og min eks-svigermor har/hadde lett for å mukke om ting de strengt tatt ikke hadde noe med. Dynamikken i disse familiene er derfor de samme.

Som jeg skriver mellom linjene til Gargamel - det er definitivt hans far og min mor som har vært mine forbilder når det kommer til egen jr, og da ikke bare i denne sammenhengen....   

Endret 23. oktober 2018 av Kayia

[Gjest Gargamel]

14 minutter siden, Kayia skrev:

Min mor og min eks-svigerfar er kliss likt skrudd sammen; omtenksomme, varme og rause, mens både min far og min eks-svigermor har/hadde lett for å mukke om ting de strengt tatt ikke hadde noe med. Dynamikken i disse familiene er derfor de samme.

Som jeg skriver mellom linjene til Gargamel - det er definitivt hans far og min mor som har vært mine forbilder når det kommer til egen jr, og da ikke bare i denne sammenhengen....   

Skjønner. Jeg har aldri fått penger fra foreldrene mine på den måten. Derimot har de spandert ferier og slike ting. Det har ikke noe med gjerrighet å gjøre tror jeg. Kanskje ikke en gang prinsipper, men heller en kultur i familien som går på at man ikke får masse penger uten videre.

Jeg vet ikke om jeg vil føre den kulturen videre når mine barn skal etablere seg. Det er i grunnen litt sent å få penger gjennom arv. Folk har mer bruk for penger når de har begynnerlønn, barn og ferskt huslån.

[Gjest Xtra]

11 minutter siden, Gargamel skrev:

Skjønner. Jeg har aldri fått penger fra foreldrene mine på den måten. Derimot har de spandert ferier og slike ting. Det har ikke noe med gjerrighet å gjøre tror jeg. Kanskje ikke en gang prinsipper, men heller en kultur i familien som går på at man ikke får masse penger uten videre.

Jeg vet ikke om jeg vil føre den kulturen videre når mine barn skal etablere seg. Det er i grunnen litt sent å få penger gjennom arv. Folk har mer bruk for penger når de har begynnerlønn, barn og ferskt huslån.

Mine foreldre innfridde studielånet mitt like etter at jeg hadde kjøpt meg leilighet  . Nå kan det nok sies at dette ikke var det første lånet man burde nedbetale, men jeg sa ikke nei takk når de ønsket å gjøre det på den måten. Og jeg tror det var veldig bra for meg å leve på studielån i stedet for å få penger underveis under studiene (og ikke vite om at jeg skulle få lånet refundert), det gjorde meg (til en viss grad) bevisst på pengebruken. Jeg synes det var en ok måte å gjøre det på og ja, jeg har vært heldig  .  Jeg har egentlig aldri fått rene penger fra dem (etter at jeg flyttet hjemmefra), men har jo fått mye totalt.

Endret 23. oktober 2018 av Xtra

[Kayia]

26 minutter siden, Gargamel skrev:

Det er i grunnen litt sent å få penger gjennom arv. Folk har mer bruk for penger når de har begynnerlønn, barn og ferskt huslån.

Enig. Og vi for vår del før vi hadde begynnerlønn og huslån også  

[Kayia]

30 minutter siden, Gargamel skrev:

Derimot har de spandert ferier og slike ting

....mens det har aldri mine eller eks'ens foreldre gjort. 

[Nicklusheletida]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er godt voksen. Iblant så kan jeg føle meg ganske rar med tanke på at min mor og far prater til meg som om jeg er et lite barn. De blander seg inn i ting, og prater til meg som om jeg er veldig ufornuftig. Det kan iblant være direkte pinlig. Spesiellt når kjæresten min er med på besøk til dem. De kan begynne å prate om økonomien min, boforholdene, bekymringer om meg, og alt mulig mens han sitter å hører på alt sammen. Jeg blir direkte flau. Er dette normalt eller hva? Jeg skammer meg over det, men jeg kan jo ikke styre de... Noen som opplever noe lignende i sitt liv?

Anonymkode: c1d76...a66

Nei, dette kan ikke være normalt. 

Om mine foreldre hadde begynt slik, hadde jeg satt dem på plass. 

Du får snakke med dem og si at du ikke vil ha det slik. 

Min mor hadde en tendens til å begynne å kritisere min x når jeg tok med meg kjæresten dit på besøk i starten. 

Jeg ba henne la temaet ligge, da det umulig kunne være noe kjæresten min ønsker å høre på. Da sluttet hun. 

Snakk med henne. 

 

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er godt voksen. Iblant så kan jeg føle meg ganske rar med tanke på at min mor og far prater til meg som om jeg er et lite barn. De blander seg inn i ting, og prater til meg som om jeg er veldig ufornuftig. Det kan iblant være direkte pinlig. Spesiellt når kjæresten min er med på besøk til dem. De kan begynne å prate om økonomien min, boforholdene, bekymringer om meg, og alt mulig mens han sitter å hører på alt sammen. Jeg blir direkte flau. Er dette normalt eller hva? Jeg skammer meg over det, men jeg kan jo ikke styre de... Noen som opplever noe lignende i sitt liv?

Anonymkode: c1d76...a66

Hva gjør du når de begynner å snakke til deg på den måten? Lar du dem holde på? Sier du dem i mot og ber dem slutte? Reiser du deg og går og gir klar beskjed om at så lenge de behandler deg som et barn så kommer du ikke til å besøke dem på en god stund?

Eller har de god grunn til å bekymre seg for disse tingene?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Nei, dette kan ikke være normalt. 

Om mine foreldre hadde begynt slik, hadde jeg satt dem på plass. 

Du får snakke med dem og si at du ikke vil ha det slik. 

Min mor hadde en tendens til å begynne å kritisere min x når jeg tok med meg kjæresten dit på besøk i starten. 

Jeg ba henne la temaet ligge, da det umulig kunne være noe kjæresten min ønsker å høre på. Da sluttet hun. 

Snakk med henne. 

 

Jeg blir litt frustrert når de begynner å prate om bekymringer om min økonomi, mens kjæresten hører på. Det er litt pinlig. Jeg husker at jeg hadde en eks tidligere som hadde en mor som holdt på slik. Jeg synes at å prate om slike ting når man først møtes er unødvendig. Jeg har bedt de slutte å kommentere økonomi, og bekymringer mens kjæresten hører på. Det er ikke akkurat noe positivt når slike ting diskuteres i besøk. 

Mine foreldre er veldig greie folk. Men jeg blir lettere frustrert når de begynner å snakke med "babyspråk" til meg. Altså de legger om tonen og måten de prater på og lager babyspråk når de prater til meg, og det er noe enhver ville bitt frustrert av. Ellers er de veldig å prate om alt de ikke vet om, men som de tror de vet om. 

De er snille, men jeg kan iblant bli en smule frustrert av dem. 

Anonymkode: c1d76...a66

[AnonymBruker]

Mine foreldre, spesielt min mor, er litt sånn....har flyttet fra eksen og leier leilighet hvor det ikke er oppvaskmaskin men med mulighet for å sette inn en. Selv om jeg sa at jeg ikke ville ha oppvaskmaskin (og mente det) fikk jeg oppvaskmaskin i bursdagsgave. Var hyggelig det, men jeg veit jo at de har bedre ting å bruke pengene på.....og hadde nok hatt mer bruk for en ny pc eller penger inn på en sparekonto....

Anonymkode: e99c1...e45

[AnonymBruker]

På 12.2.2019 den 17.01, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre, spesielt min mor, er litt sånn....har flyttet fra eksen og leier leilighet hvor det ikke er oppvaskmaskin men med mulighet for å sette inn en. Selv om jeg sa at jeg ikke ville ha oppvaskmaskin (og mente det) fikk jeg oppvaskmaskin i bursdagsgave. Var hyggelig det, men jeg veit jo at de har bedre ting å bruke pengene på.....og hadde nok hatt mer bruk for en ny pc eller penger inn på en sparekonto....

Anonymkode: e99c1...e45

Du har ikke peiling på noe som har med økonomi å gjøre du , sier min far ofte til meg. Jeg blir litt oppgitt av hva han kan si iblant.  Veldig lite inspirerende ord i de ordene. Men jeg vet at han vil mitt beste men sier det litt på feil måte. Og jeg er slett ikke helt borte når det gjelder økonomi. 

 

Anonymkode: 931c4...965

[Hemliganonym]

Jeg ville bedt dem passe sine egne saker og holde kjeft.