Endring i selvinnsikt og personligheten

[AnonymBruker]

Jeg ble utredet med SCID-II for et år siden. Jeg oppfylte kriteriene for en personlighetsforstyrrelse, og nesten kriteriene for to andre. Jeg har i ettertid fått mer selvinnsikt, og har blitt klar over at noen av mine handlemåter og problemer, bunner i andre deler av personligheten. Det har gått opp for meg at jeg helt siden barndommen har brukt forsvarsmekanismer og overbevist meg selv om at det bare var slik jeg var.

Takler ikke nærhet, å fortelle ærlig om mine egentlige følelser, hva jeg egentlig bryr meg om o.l. Jeg trodde at det bare var slik jeg var, men har innsett at det skyldes at jeg aldri stoler på noen. Jeg føler at andre avviser meg, baksnakker meg og er nedlatende, og tolker dette i mye av det folk sier og gjør. Jeg har innsett at jeg er livredd for at andre skal utnytte meg hvis jeg viser tegn til svakhet eller åpner meg, noe jeg følgelig ikke gjør. Har også reaksjonsmønstre og gjør ting som jeg før trodde at skyldtes at jeg bare var slik, men jeg har innsett at ikke er noe jeg egentlig mener. Det er bare slik jeg reagerer overfor andre slik at sannheten ikke kan brukes mot meg. Jeg har altså skapt en slags falsk personlighet for å beskytte meg selv. Jeg kan fremstå avvisende, arrogant, nedlatende og likegyldig selv om jeg ikke innerst inne ikke er det. Jeg kan bl.a ikke vise sårbarhet, når jeg føler meg avvist eller såret så reagerer jeg ofte med avvisning, med å være nedlatende eller arrogant. Jeg viser ikke hva jeg genuint bryr meg om grunnet frykt for at det kan utnyttes. Jeg bruker mye energi på å sørge for at ingen kan utnytte meg, og dveler ofte over andres motiver. Dvelingen, at jeg aldri stoler på noen, at jeg tolker alt negativt og at jeg da kan si uhyggelige og beklagelig ting har jeg alltid vært klar over. Jeg kan også tolkes som veldig sta og vanskelig, fordi jeg misliker at andre bestemmer. Det kan virke som at jeg ikke bryr meg om andres meninger, men det er feil. Jeg har innsett at det er slik fordi jeg føler at andre utnytter meg hvis jeg føyer meg på den måten, og jeg kan ikke la andre tråkke på meg. Jeg er egentlig veldig sårbar og usikker på meg selv, har innerst inne et stort behov for bekreftelse og nærhet, bryr meg veldig mye om andre og deres meninger, men jeg er for redd til å vise det. Så jeg får aldri dekket disse behovene. Noe som gjør at jeg føler meg veldig ensom, og det er ingen som virkelig kjenner meg. Jeg vil legge til at jeg til en viss grad klarer å tone ned disse reaksjonene, eller forsvarsmekanismene slik at de ikke blir for påfallende, men er av og til svært vanskelig. Det jeg lurer på er om det er mulig at forrige SCID-II test ikke stemmer? En del av svarene mine baserte seg på min lite imponerende selvinnsikt, i tillegg hadde jeg en relativt dårlig psykiater som verken kjente meg godt eller forsto særlig mye. Så jeg tenker at jeg sannsynligvis ville fått et noenlunde annerledes resultat hvis jeg hadde blitt utredet på nytt. Men er det mulig at jeg bare har utviklet personligheten slik at jeg har blitt mer paranoid og mindre narsissistisk på innsiden, og at jeg av den grunn innbiller meg at det er min redsel som har gitt meg slike forsvarsmekanismer? Jeg er helt sikker på at det er dette som er tilfellet i dag, men det er vel en mulighet for at jeg derfor innbiller meg at jeg har vært slik hele tiden?

Anonymkode: 324a0...9cd