Likegyldig av lamictal?

[AnonymBruker]

For tre uker siden trappet jeg opp til anbefalt dose lamictal. Jeg våknet opp på mandag og følte meg plutselig umye bedre, som om jeg plutselig nesten var ute av depresjonen, noe som er vanlig for meg. Tiltaksløsheten og lavt energinivå henger kanskje litt igjen, men føler meg i greit humør. Jeg føler glede over positive ting, men jeg klarer ikke å bry meg om det negative. Pga av depresjonen har jeg forsømt skolearbeid. Jeg har nesten ikke sett vennene mine, og de tar nesten ikke kontakt lenger. De siste fire ukene har jeg ikke møtt på skolen, og gått glipp av prøver. Får nok ikke karakter i alle fag dette halvåret, men jeg klarer ikke å bry meg. Jeg pleier vanligvis å få gode karakterer, og har som regel klart å få gode karakterer til tross for depresjoner. Nå vet jeg ikke hva jeg burde ha lært, og hva jeg tidligere har lært. Karakterer er egentlig viktig for meg, men nå klarer jeg ikke å bry meg. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal komme meg tilbake på skolen, og min mor tror at jeg har gått på skolen, fordi hun jobber dagvakter fra 07:30. Så jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal fikse problemene, jeg vet at jeg må ta tak i problemene jeg har skapt, men jeg er for følelsesmessig likegyldig til det. Det føles rart å plutselig møte opp når verken lærere eller medelever har hørt noe fra meg på en måned, så jeg må bruke tid på det. Føler med fornøyd også om jeg tenker på problemene, fordi hjernen min bate tenker automatisk jaja, det går fint. Jeg må tvinge meg selv til å tenke motsatt, men blir ikke lei meg uansett. Jeg vet at jeg ødelegger for meg selv, og da er det nesten bedre å være deprimert, sånn at jeg i det minste være lei meg over det. Jeg tror ikke det er depresjonen som henger igjen, for jeg føler meg fornøyd selv om jeg tenker på det? Har aldri hatt dette problemet før, kan det være at lamictal på en måte har blokkert for negative følelser? Det skal jo hjelpe mot depresjon, og tristhet og negative tanker er vel en del av det. Jeg føler heller ikke noe særlig på andre negative følelser, og bryr meg ikke om andre negative ting, tenker bare jaja, det går fint. Selv om jeg egentlig vet at det er lite lurt å begynne å ødelegge for seg allerede som 18-åring, og at jeg faktisk bør ta stilling til negative hendelser. 

Anonymkode: 72b97...5a3