Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Når det ville vært lettere at ungdommen bodde hos faren, men det går ikke..

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg har en lav inntekt. Har nok med meg selv egentlig. Jeg har et voksent barn på 18 år. Det har litt problemer med skole osv. Så det er mye arbeid rundt å hjelpe og råde det. Barnet er voksent, men jeg gjør alt for å gi gode råd og lage gode rammer i livet til vedkommende for at vedkommende kan ha det bra, og få gode muligheter i livet. 

Problemet er at faren sier at ungdommen hans ikke fungerer i huset hans. Det ble for mye krangling osv. Jeg har ikke samme problemet. Her er det harmoni og ro. Eneste er at jeg sliter med å få dette økonomisk til å fungere. Men faren betaler bidrag hver måned, så det hjelper på. Jeg føler at jeg har på meg mye ansvar selv om ungdommen er myndig. Jeg føler at jeg må råde vedkommende, og støtte opp . Men egentlig så har jeg mer enn nok med meg selv i min situasjon.

Folk rundt meg råder meg til å bare sende ungdommen over til farens hjem, men jeg kan jo ikke det når ungdommen sliter i hjemmet der. 

Noen som har råd i en slik situasjon? Hvordan ville du selv ha ordnet det? 

Anonymkode: 0e2ff...943

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Altså ungdommen bor her 100 prosent. 

Anonymkode: 0e2ff...943

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eneste er at jeg sliter med å få dette økonomisk til å fungere. Men faren betaler bidrag hver måned, så det hjelper på.

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg har på meg mye ansvar selv om ungdommen er myndig. Jeg føler at jeg må råde vedkommende, og støtte opp . Men egentlig så har jeg mer enn nok med meg selv i min situasjon.

Hvilket av disse sitatene er nærmest sannheten? Hvis det eneste er økonomien slik det står først, er det noe som må ordnes mellom dere foreldre, evt. ved hjelp av NAV. Hvis det egentlig er slik at du har mer enn nok med å ta ansvar for deg selv, slik det står lenger ned, kan ungdommen få råd andre steder hvis h*n er interessert. Det er rådgiver på skolen, oppfølgingstjeneste hvis h*n er utenfor skolen, diverse tilbud om (karriere)veiledning avhengig av hvor dere bor, osv. Noen ganger kan det fungere bedre å få slik veiledning fra noen andre enn foreldrene.

Men du må bli klar over hvilket behov du / dere har og finne ut hvor du kan få hjelp med akkurat dem, ikke bare bekymre deg og stresse formålsløst.

Jeg ser ikke helt hvordan flytting til far kan løse problemene bortsett fra at du kanskje vil få det bedre økonomisk. Men jeg vet altså ikke om jeg oppfatter hva problemet er.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Babette

Når jeg leser innlegget, får jeg en følelse av at du duller med ungdommen, mens faren ikke gjør det samme. Stemmer det?

Uansett synes jeg ikke 18-åringer skal sendes hit eller dit. Det naturlige er vel at de pendler fritt mellom hjemmene etter eget ønske, eller at de bor på ett sted der de har venner, skole eller jobb og bare besøker den andre forelderen.

Det er også på tide å starte løsrivelsen når man er 18. Jeg kjenner mange mødre som ordner altfor mye for "voksne" barn, de til og med søker jobb for dem.

Så når du sier at du egentlig har nok med deg selv, synes jeg du bør trappe ned på innsatsen i forhold til ungdommen, av hensyn til dere begge. Og det er ikke urimelig at en 18-åring bidrar økonomisk, i alle fall til eget forbruk som klær, fritidsaktiviteter etc. Det går vel med en del til mat også, de er vel ikke direkte småspiste i den alderen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×