Gå til innhold
AnonymBruker

Samlivsbrudd - hvordan være støtte/venn/«pårørende»?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hvordan kan jeg best støtte et søsken som er ved å oppleve et samlivsbrudd? Hvordan være en god sparringpartner uten å legge sten til byrden ved å være for bombastisk?

Jeg synes det er vanskelig å komme med en konstruktiv respons. Råde og hjelpe, støtte og være kreativ. Jeg føler meg regelrett usikker og litt maktesløs. Samtidig vet jeg at jeg er den eneste hun snakker med om dette som er så vanskelig. Hun har det ikke bra, og det er vondt å registrere.

Har noen av dere råd eller erfaring fra å hjelpe en nærstående person i en livskrise som dette?

Anonymkode: a6351...521

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan jeg best støtte et søsken som er ved å oppleve et samlivsbrudd? Hvordan være en god sparringpartner uten å legge sten til byrden ved å være for bombastisk?

Jeg synes det er vanskelig å komme med en konstruktiv respons. Råde og hjelpe, støtte og være kreativ. Jeg føler meg regelrett usikker og litt maktesløs. Samtidig vet jeg at jeg er den eneste hun snakker med om dette som er så vanskelig. Hun har det ikke bra, og det er vondt å registrere.

Har noen av dere råd eller erfaring fra å hjelpe en nærstående person i en livskrise som dette?

Anonymkode: a6351...521

Det er vel ganske forskjellig hva man forventer og ønsker om man havner i en slik situasjon.

 

Da min søster var i samme situasjon, etter et nokså stygt brudd, var jeg mildt støttende og lot henne vite at jeg var tilgjengelig. Jeg var ingen sparringpartner (litt usikker på hva du legger i dette)  eller ga henne særlig respons utover støtte. Jeg tenker at å begynne å gi råd i en slik situasjon, uten at det er forespurt, fort kan bli påtrengende. Jeg var vel kanskje den viktigste for henne i denne situasjonen, men hun hadde også andre. Din søster ønsker kanskje helt annen og mer aktiv støtte, det er vanskelig å si.

Anonymkode: 1213f...a65

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
emilie321

Jeg gikk igjennom et stygt brudd for mange år siden og hadde svært lite støtte. Det jeg kunne ha tenkt meg der og da, var en som var litt tilgjengelig og som kunne høre på frustrasjonen og redselen min. En jeg kunne spørre om div råd. Hadde også trengt en som jeg kunne snakke med om vanlige ting og gjort noe lystbetont med.

Hadde nok ikke satt pris på en som skulle gi meg råd i tide og utide. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thebutterfly
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan jeg best støtte et søsken som er ved å oppleve et samlivsbrudd? Hvordan være en god sparringpartner uten å legge sten til byrden ved å være for bombastisk?

Jeg synes det er vanskelig å komme med en konstruktiv respons. Råde og hjelpe, støtte og være kreativ. Jeg føler meg regelrett usikker og litt maktesløs. Samtidig vet jeg at jeg er den eneste hun snakker med om dette som er så vanskelig. Hun har det ikke bra, og det er vondt å registrere.

Har noen av dere råd eller erfaring fra å hjelpe en nærstående person i en livskrise som dette?

Anonymkode: a6351...521

Komme med forslag om ting dere kan gjøre og se frem til. Vise forståelse for at brudd er tungt og at hun må ta tiden til hjelp. Forklare at man kan "danse i regnet", leve og kose seg til tross for at hun kjenner smerten. Leve i eventyret på livets vei. Etterhvert vil smerten forsvinne , og hun kommer til å komme over dette og hun vil være glad for at det ble slutt. 

Endret av Thebutterfly

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan jeg best støtte et søsken som er ved å oppleve et samlivsbrudd? Hvordan være en god sparringpartner uten å legge sten til byrden ved å være for bombastisk?

Jeg synes det er vanskelig å komme med en konstruktiv respons. Råde og hjelpe, støtte og være kreativ. Jeg føler meg regelrett usikker og litt maktesløs. Samtidig vet jeg at jeg er den eneste hun snakker med om dette som er så vanskelig. Hun har det ikke bra, og det er vondt å registrere.

Har noen av dere råd eller erfaring fra å hjelpe en nærstående person i en livskrise som dette?

Anonymkode: a6351...521

Da jeg var i samme situasjon var det jeg ville ha vært mest glad for var om søsken eller andre hadde tilbudt meg hjelp i selve flytteprossessen. 

 

Endret av Nicklusheletida
.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har noen av dere råd eller erfaring fra å hjelpe en nærstående person i en livskrise som dette?

Anonymkode: a6351...521

Jeg ble deltids alenemor for to i førskolealder da jeg ble alene og det var tøft til tider. Hadde to søstre som stilte opp som barnevakter (ikke veldig ofte, men av og til), den ene hentet i barnehage og etterhvert på sfo for meg noen ganger når tiden ikke strakk til. De tok med meg alene og ungene og meg på konserter, forestillinger og etterhvert ferieturer.

Vær der, stikk innom for en kopp kaffe og hør på om hun vil snakke. Ta henne med ut på tur en søndag om hun har ork til det, alt etter hvilke fritidsinteresser hun har. Ikke snakk nedsettende om eksen hennes, du trenger ikke nevne ham egentlig, med mindre hun spør om noe i den retningen. Jeg var litt sær husker jeg - jeg kunne tenke og si dritt om eksen (men jeg tror ikke jeg sa så mye), men nåde andre om de gjorde det! :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Takk til dere alle for tips, innspill og svar!

Foreløpig er det «tidlig» i prosessen der støtte og lytting nok er viktigere enn praktisk hjelp. Jeg bet meg særlig merke i dette med å være tilbakeholden med kritikk av partneren. At hun bør få være den eneste som kommer med det. At det viktigste jeg nå kan gjøre er å følge henne fra sidelinjen og være en god lytter.

 

Anonymkode: a6351...521

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 10.1.2019 den 11.34, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan jeg best støtte et søsken som er ved å oppleve et samlivsbrudd? Hvordan være en god sparringpartner uten å legge sten til byrden ved å være for bombastisk?

Jeg synes det er vanskelig å komme med en konstruktiv respons. Råde og hjelpe, støtte og være kreativ. Jeg føler meg regelrett usikker og litt maktesløs. Samtidig vet jeg at jeg er den eneste hun snakker med om dette som er så vanskelig. Hun har det ikke bra, og det er vondt å registrere.

Har noen av dere råd eller erfaring fra å hjelpe en nærstående person i en livskrise som dette?

Anonymkode: a6351...521

Jeg synes du skal spørre henne selv.

Anonymkode: 5d4b8...cd3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her