Har psykiateren rett i å stille spørsmål ved diagnosen min?

[Gjest franklyscarlet]

Jeg ble diagnostisert med bipolar 1 for litt over to år siden. Da hadde jeg hatt 2-3 depresjoner i året siden slutten av barneskolen, og jeg var på daværende tidspunkt i min første hypomani. I ettertid har jeg hatt tre manier, ca. tre hypomanier årlig, og ca. to depresjoner årlig. Enesteste faste medisin har vært litium. Zyprexa, temesta og Sobril ved hypomani eller mani. Ingen medisinering mot depresjon. 

Nå har jeg vært alvorlig deprimert i to og en halv måned, og skal til psykiater for medisinvurdering. Den nye psykiateren har visst stilt spørsmål ved om bipolar-diagnosen er riktig, fordi jeg ikke er mer symptomfri på litium. Er det bare meg, eller er det litt sneversynt? Jeg synes det er litt fornærmende overfor meg -og for psykologen min. I så fall har psykologen (og fagpersoner på psykehus) feildiagnostisert manier og hypomanier. Selv må jeg stå til ansvar for søvnløse netter, hallusinasjoner og vrangforestillinger, uvettig pengebruk, utroskap og merkelig oppfølsel, for var jeg ikke manisk, må jeg selv ha valgt å oppføre meg veldig dumt. Dessuten er det jo venner og familie som da også må ha feil observasjoner.  Er det mange andre enn bipolare som kan være våken i tre døgn og fortsatt være energiske og tilfredse med livet?

Selv har jeg hatt inntrykk av at en del bipolare sliter med svingninger selv om de går på medisiner. Jeg må innrømme at jeg blir kraftig irritert når noen lurer på om jeg egentlig er bipolar når litium ikke har bedre effekt. Forresten har jeg ikke hatt en eneste mani etter at jeg begynte med litium. Bare hypomanier og depresjoner. Så noe effekt har det vel. 

Jeg synes psykiaterne ved mitt DPS kan så lite om bipolaritet. Litt sånn lærebok-kunnskap, men lite om hvordan det faktisk kan arte seg for mange. Hva skal jeg si til denne psykiateren for å få dette ut av verden? For å få rett fokus på samtalen? Jeg har ikke lyst til å forsvare diagnosen, egentlig. Det er så tydelig at det er bortkastet tid. 

[kupton]

Ja, han har rett til det. Det finnes dessverre intet forbud verken mot kompetansesvikt eller dumskap. 

[Trine]

Kan du ikke spørre psykiateren hvilke andre diagnoser som gir depresjon og mani om hverandre? Jeg tror han vil få litt problemer med å svare på det. Det blir jo like dumt som å si at jeg ikke har adhd fordi alle medisinene jeg har fått mot det, har hatt omtrent like stor effekt som sukkerpiller. Alle medisiner virker ikke på alle. Jeg har fått flere typer ad også, funka ikke de heller. Så da har jeg nok aldri slitt med depresjon.

[Gjest franklyscarlet]

2 timer siden, Trine skrev:

Kan du ikke spørre psykiateren hvilke andre diagnoser som gir depresjon og mani om hverandre? Jeg tror han vil få litt problemer med å svare på det. Det blir jo like dumt som å si at jeg ikke har adhd fordi alle medisinene jeg har fått mot det, har hatt omtrent like stor effekt som sukkerpiller. Alle medisiner virker ikke på alle. Jeg har fått flere typer ad også, funka ikke de heller. Så da har jeg nok aldri slitt med depresjon.

Godt poeng!

[FjellOgDalar]

Jeg synes det virker sneversynt. Litium er ikke riktig for alle, man kan kombinere det med Lamictal for å0 få en bredere dekning. Eller man kan kombinere Lamictal med AP.  

Det finnes ikke noe mer frustrerende enn leger som stiller seg skråsikre pga. det som står i bøkene de leser. Erfaringen med pasienter er jo det de burde lære mest av til syvende og sist. Eller leger som trekker noe man selv kjenner seg godt igjen i, noe man kanskje føler at endelig hadde fått brikkene til å falle på plass. Jeg synes det er påtakelig at kunnskapene på bp er så varierende; det er jo ikke en uvanlig tilstand man støter på i psykiatriverdenen. Jeg ville tenke at å si at man kanskje ikke har bp fordi man ikke reagerer tilfredsstillende på litium blir litt som å si at man kanskje ikke er deprimert fordi man ikke reagerer tilfredsstillende på et mye anvendt antidepressiv. 

Jeg synes du skal stå på ditt. Få gjerne med deg noen som kjenner deg godt på laget til å støtte deg med opplysninger om hva de observerer, stå på for å få utredet alternative medisinregimer - det finnes nemlig. Man skal ikke finne seg i for mye boksmarthet synes jeg.