Er det mulig.............

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg ser at dette med at "unge ikke har råd til å bo" gjentas så ofte at det nesten har blitt en sannhet. Selv er jeg jaggu ikke så sikker på om dette stemmer. Jeg tror dette handler om "unges forventninger til hva man skal kjøpe, hva som er "godt nok", og jeg tror disse idealene om "godt nok", "perfekt nok" og "bra nok" kommer fra foreldregenerasjonen.

Da eks'en og jeg var 25 og hadde en to-åring hadde vi ingen forventninger om at vi skulle eie en enebolig i millionklassen. Hjelpes, det var det foreldregenerasjonen som gjorde liksom. Vi hadde heller ingen forestilling om at vi skulle ha nye designmøbler eller tipptopp nyopp-pusset kjøkken og bad. Derimot leide vi først flere slitte to-roms leiligheter (jepp, jr sov med oss i mange år - noe som i dag omtrent omtales om som grunnlag for en barnevernsak i enkelte samfunnsjikt), dernest en slitt tre-roms (jr var vel tre-fire da han fikk eget soverom?), før vi kjøpte vår første tre-roms leilighet da jr begynte på skolen. Vi kjøpe eller arvet bruktmøbler og arvet barneklær, og var ellers sparsommelige i matveien. Vi reiste en del, men kjøpte i prinsippet kun ekstra billett til meg (og etterhvert jr) fordi reisene ble gjort i forbindelse med eks'en konferanser (som ble finansiert av universitetet - arbeidsgiver).

Vi syns vi hadde det bra, men i dag blir 23-åringene (og en god del av foreldrene deres) sjokkert når de hører hvor "fattige" vi var. Vi - interessant nok - følte oss ikke fattige  

Jeg tenker dessuten at de med en million i inntekt som sliter med å ha tak over hodet må ta en titt på livsstil, forventninger til hva som er nødvendig, til egne utgifter og prioriteringer. Det høres spesielt og jålete ut å ikke ha til tak over hodet når du tjener en million syns jeg, og dette er ikke gjenkjenbart hverken for meg eller blant mine venner her eller i Oslo med inntekt på det nivået. 

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg tipper at du er yngre enn meg som er mor og bestemor.  Da jeg var ung sa generasjonen før at vi stilte mye større krav enn dem.  Nå sies det om neste generasjon at de stiller altfor store krav.  Den gangen var det at vi måtte ha vaskemaskin, kjøleskap osv.  Ja, jeg er så gammel.  De snakket ikke engang om oppvaskemaskin eller tørketrommel som kun noen hadde.

Jeg har aldri følt meg fattig, men det kan godt hende at noen tror jeg er det.  Jeg har ikke ønske om eie noe særlig.  Designermøbler har aldri vært spesielt ønske, men kanskje hadde jeg kjøpt det hvis jeg ikke hadde prioritert annet og hadde hatt råd til hva som helst.  Det å kjøpe brukt i dag er blitt noe helt annet enn for bare ti år siden pga. miljø og bærekraftig fremtid.   Jeg har gjort det hele tiden for det har vært min livsstil.  Vi "gamle" må slutte å skryte av at det gjorde vi før;). 

Jeg leser om de og de kravene, men jeg ser ikke de kravene hos mine barn og deres venner.  Et par med ca en million i årsinntekt til sammen og har to barn har ikke lett for å kjøpe seg hus i Oslo uten å eie noe særlig.  De må begynne i små leiligheter først, og alderen stiger skrekkelig på førstegangs fødende.  Og du skal langt utenfor Oslo for å finne hus som de har råd til.  Slik er det bare og jeg jeg har ikke inntrykk av at de unge klager noe mer i dag enn min generasjon gjorde.  Vi klaget over høye renter, og demonstrerte over høye renter på studielån husker jeg.  Rentene var 16% på åttitallet før markedet raste sammen og mange klaget på begynnelsen av nittitallet da det var krise.

Jeg smiler for meg selv og mimrer om de gamle jeg husker som måtte vaske skittentøyet i baljer og koke det i kjeler.  De mente at vi unge den gangen hadde det så fint med alt mulit av hjelpeapparater og tørketrommel var unødvendig for det var bare å bruke vinden.  De syntes det var luksus å flytte til OBOS leilighet og ha store vaskemaskiner og tørketrommel i kjelleren, selv om de bodde i 4. etasje.

Anonymkode: 2542d...884

[Madelenemie]

1 time siden, Kayia skrev:

Jeg ser at dette med at "unge ikke har råd til å bo" gjentas så ofte at det nesten har blitt en sannhet. Selv er jeg jaggu ikke så sikker på om dette stemmer. Jeg tror dette handler om "unges forventninger til hva man skal kjøpe, hva som er "godt nok", og jeg tror disse idealene om "godt nok", "perfekt nok" og "bra nok" kommer fra foreldregenerasjonen.

Da eks'en og jeg var 25 og hadde en to-åring hadde vi ingen forventninger om at vi skulle eie en enebolig i millionklassen. Hjelpes, det var det foreldregenerasjonen som gjorde liksom. Vi hadde heller ingen forestilling om at vi skulle ha nye designmøbler eller tipptopp nyopp-pusset kjøkken og bad. Derimot leide vi først flere slitte to-roms leiligheter (jepp, jr sov med oss i mange år - noe som i dag omtrent omtales om som grunnlag for en barnevernsak i enkelte samfunnsjikt), dernest en slitt tre-roms (jr var vel tre-fire da han fikk eget soverom?), før vi kjøpte vår første tre-roms leilighet da jr begynte på skolen. Vi kjøpe eller arvet bruktmøbler og arvet barneklær, og var ellers sparsommelige i matveien. Vi reiste en del, men kjøpte i prinsippet kun ekstra billett til meg (og etterhvert jr) fordi reisene ble gjort i forbindelse med eks'en konferanser (som ble finansiert av universitetet - arbeidsgiver).

Vi syns vi hadde det bra, men i dag blir 23-åringene (og en god del av foreldrene deres) sjokkert når de hører hvor "fattige" vi var. Vi - interessant nok - følte oss ikke fattige  

Jeg tenker dessuten at de med en million i inntekt som sliter med å ha tak over hodet må ta en titt på livsstil, forventninger til hva som er nødvendig, til egne utgifter og prioriteringer. Det høres spesielt og jålete ut å ikke ha til tak over hodet når du tjener en million syns jeg, og dette er ikke gjenkjenbart hverken for meg eller blant mine venner her eller i Oslo med inntekt på det nivået. 

Hei!

Det er jeg sterkt uenig i!

Selv den minste leilighet på ett rom koster 2 000 000 kr, det får man ikke lånt selv om man har en sykepleierlønn. Og det syns jeg er ille.

Jeg kjenner ingen unge som tenker kjøpe seg hus i Oslo, tror mange er sjeleglade om de fåt kjøpt seg en av de aller minste leilighetene, dessverre er det blitt for de fleste umulig, om de ikke arver litt. Så de fleste unge må leie lenge, før de kan kjøpe seg noe, selv etter endt utdanning.

Pga av boligprisene, så kjøper flere og flere unge, ikke-par en liten leilighet sammen, feks 3 venner. For å komme inn på boligmarkedet uten egenkapital på la oss si 500 000 kr er praktisk talt umulig. Da må man flytte ut av byen.

 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg tipper at du er yngre enn meg som er mor og bestemor.  Da jeg var ung sa generasjonen før at vi stilte mye større krav enn dem.  Nå sies det om neste generasjon at de stiller altfor store krav.  Den gangen var det at vi måtte ha vaskemaskin, kjøleskap osv.  Ja, jeg er så gammel.  De snakket ikke engang om oppvaskemaskin eller tørketrommel som kun noen hadde.

Jeg har aldri følt meg fattig, men det kan godt hende at noen tror jeg er det.  Jeg har ikke ønske om eie noe særlig.  Designermøbler har aldri vært spesielt ønske, men kanskje hadde jeg kjøpt det hvis jeg ikke hadde prioritert annet og hadde hatt råd til hva som helst.  Det å kjøpe brukt i dag er blitt noe helt annet enn for bare ti år siden pga. miljø og bærekraftig fremtid.   Jeg har gjort det hele tiden for det har vært min livsstil.  Vi "gamle" må slutte å skryte av at det gjorde vi før;). 

Jeg leser om de og de kravene, men jeg ser ikke de kravene hos mine barn og deres venner.  Et par med ca en million i årsinntekt til sammen og har to barn har ikke lett for å kjøpe seg hus i Oslo uten å eie noe særlig.

Det er ingen menneskerett å bo i enebolig i Oslo.

 

Anonymkode: 463ed...fd4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det er jeg sterkt uenig i!

Selv den minste leilighet på ett rom koster 2 000 000 kr, det får man ikke lånt selv om man har en sykepleierlønn. Og det syns jeg er ille.

Jeg kjenner ingen unge som tenker kjøpe seg hus i Oslo, tror mange er sjeleglade om de fåt kjøpt seg en av de aller minste leilighetene, dessverre er det blitt for de fleste umulig, om de ikke arver litt. Så de fleste unge må leie lenge, før de kan kjøpe seg noe, selv etter endt utdanning.

Pga av boligprisene, så kjøper flere og flere unge, ikke-par en liten leilighet sammen, feks 3 venner. For å komme inn på boligmarkedet uten egenkapital på la oss si 500 000 kr er praktisk talt umulig. Da må man flytte ut av byen.

 

 

Det er ingen menneskerett å bo i Oslo.

Litt utenfor Oslo er det nok av alternativer.

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=136541275

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=136527867

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=129771534

 

Anonymkode: 463ed...fd4

[Kayia]

1 time siden, Gargamel skrev:

"Ikke har råd til å bo", er veldig spissformulert, men:

Boligprisene har steget mye mer enn lønna, og spesielt siden 90-tallet. Vår bolig er f.eks tredoblet i verdi på 16 år. Det har ikke vært samme utvikling i begynnerlønn. Det går bra for de unge så lenge renta er lav, men de sitter i klisteret hvis den stiger.

Jeg er helt enig i at ungdommer kan være bortskjemte brats, men det er neppe hele forklaringen.

Samtidig som forbruksundersøkelser viser at vi aldri har brukt mer av inntekten på reiser, fritid, transport og ferie, og mindre på bolig og mat (husholdning). 

Det er mye synsing på dette området, men saken er at forbruksstatistikker viser det motsatte: Aldri har så mange unge eid egen bolig. 

Og - unge sitter ikke mer i klistret enn andre når renta stiger (og det vil den selvfølgelig gjøre). Det handler om å finne seg i å kjøpe etter økonomiske rammer, og for mange, spesielt unge, betyr dette å kjøpe noe smått først, dernest noe større når man får bedre økonomi, og dessuten å finne seg i å ikke bo midt i sentrum fra og med første eide bolig.

Endret 22. januar 2019 av Kayia

[Kayia]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser om de og de kravene, men jeg ser ikke de kravene hos mine barn og deres venner.  Et par med ca en million i årsinntekt til sammen og har to barn har ikke lett for å kjøpe seg hus i Oslo uten å eie noe særlig.  De må begynne i små leiligheter først, og alderen stiger skrekkelig på førstegangs fødende.  Og du skal langt utenfor Oslo for å finne hus som de har råd til.  Slik er det bare og jeg jeg har ikke inntrykk av at de unge klager noe mer i dag enn min generasjon gjorde.  Vi klaget over høye renter, og demonstrerte over høye renter på studielån husker jeg.  Rentene var 16% på åttitallet før markedet raste sammen og mange klaget på begynnelsen av nittitallet da det var krise.

Ja jeg er nok hakket yngre enn deg

Poenget mitt var ikke at alt var bedre før, men at det er fullt mulig for unge å komme seg inn på boligmarkedet fremdeles. De kan imidlertid ikke forvente at alt er diger & romslig, tipp topp & top notch og egen hage eller veranda med sol hele dagen.  

Mer konkret: Det er fullt mulig for et par med to barn å kjøpe leilighet i Oslo-området når de tjener en mill tilsammen. Ikke bare har flere av mine venner gjort dette, men statistikken viser at mine venner langtfra er alene om dette. Det er ikke sikkert barna får hvert sitt soverom i første eide bopel nei, og de må mest sannsynligvis finne seg i å bruke bane når de skal på jobb og park når de skal sole seg, men dette er ikke et nytt fenomen. Sånn var det for min generasjon og sånn var det for din - og sånn er det fremdeles. Man må finne seg i å begynne et sted, og jobbe seg opp til noe bedre etterhvert. Jeg for min del tror dette bare er sunt.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen menneskerett å bo i enebolig i Oslo.

 

Anonymkode: 463ed...fd4

Hvor har jeg påstått det????  Når jeg skriver hus så kan jeg mene enebolig eller rekkehus, og det jeg har skrevet er at et par med en million tilsammen i inntekt ikke har lett for å kjøpe seg et hus.  Dette er svar på et annet innlegg hvor det står at de med en million i inntekt må se på utgiftene sine hvis de ikke kan kjøpe seg bolig.

Anonymkode: 2542d...884

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Kayia skrev:

Ja jeg er nok hakket yngre enn deg

Poenget mitt var ikke at alt var bedre før, men at det er fullt mulig for unge å komme seg inn på boligmarkedet fremdeles. De kan imidlertid ikke forvente at alt er diger & romslig, tipp topp & top notch og egen hage eller veranda med sol hele dagen.  

Mer konkret: Det er fullt mulig for et par med to barn å kjøpe leilighet i Oslo-området når de tjener en mill tilsammen. Ikke bare har flere av mine venner gjort dette, men statistikken viser at mine venner langtfra er alene om dette. Det er ikke sikkert barna får hvert sitt soverom i første eide bopel nei, og de må mest sannsynligvis finne seg i å bruke bane når de skal på jobb og park når de skal sole seg, men dette er ikke et nytt fenomen. Sånn var det for min generasjon og sånn var det for din - og sånn er det fremdeles. Man må finne seg i å begynne et sted, og jobbe seg opp til noe bedre etterhvert. Jeg for min del tror dette bare er sunt.

 

Jeg kjenner ingen som forventer det du beskriver.  Jeg synes det er merkelig hvis du har mange venner som tjener en million tilsammen, har to barn, eier ingenting og kjøper seg bolig. 

Anonymkode: 2542d...884

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har jeg påstått det????  Når jeg skriver hus så kan jeg mene enebolig eller rekkehus, og det jeg har skrevet er at et par med en million tilsammen i inntekt ikke har lett for å kjøpe seg et hus. 

Da får man kjøpe seg en leilighet da. Det er ikke det minste problem med å få seg en leilighet i Oslo øst/syd selv med "bare" en million i inntekt.

Anonymkode: ed51f...15c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da får man kjøpe seg en leilighet da. Det er ikke det minste problem med å få seg en leilighet i Oslo øst/syd selv med "bare" en million i inntekt.

Anonymkode: ed51f...15c

Jeg forstår ikke hva du vil frem til.  Synes du skal slutte med spydigheter hvis du ønsker å diskutere.  Hva er grunnen til at jeg skal synes synd på deg.

Anonymkode: 2542d...884

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hva du vil frem til.  Synes du skal slutte med spydigheter hvis du ønsker å diskutere.  Hva er grunnen til at jeg skal synes synd på deg.

Anonymkode: 2542d...884

Spydigheter? Jeg påpeker bare fakta.

Anonymkode: ed51f...15c

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spydigheter? Jeg påpeker bare fakta.

Anonymkode: ed51f...15c

Man får ikke gjøre noe som du synes de skal gjøre og kaller det fakta etterpå.  Er ikke det mulig å diskutere fakta uten å synes synd på deg?

Anonymkode: 2542d...884

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man får ikke gjøre noe som du synes de skal gjøre og kaller det fakta etterpå. 

Du påstår det ikke er mulig å få kjøpt bolig i Oslo med en million i inntekt. Jeg påpeker at det ikke stemmer. Nei, du får ikke råd til enebolig, men sånn er livet.

Anonymkode: ed51f...15c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du påstår det ikke er mulig å få kjøpt bolig i Oslo med en million i inntekt. Jeg påpeker at det ikke stemmer. Nei, du får ikke råd til enebolig, men sånn er livet.

Anonymkode: ed51f...15c

Dette er for dumt.  Jeg gidder ikke diskutere på denne måten. 

Anonymkode: 2542d...884

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette er for dumt.  Jeg gidder ikke diskutere på denne måten. 

Anonymkode: 2542d...884

Det er ditt problem at du ikke klarer å argumentere.

Anonymkode: ed51f...15c

[Kayia]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ingen som forventer det du beskriver.  Jeg synes det er merkelig hvis du har mange venner som tjener en million tilsammen, har to barn, eier ingenting og kjøper seg bolig. 

Anonymkode: 2542d...884

Javel? Deg om det. Jeg har jobbet på universitetet og utdannet studenter i en årrekke, og kjenner derfor mange av de parene du syns det er så merkelig at jeg kjenner.

Jeg på min side syns det er merkelig at du ikke kjenner noen av dem, men likevel har så sterke meninger om dette. 

[Kayia]

18 timer siden, Madelenemie skrev:

Selv den minste leilighet på ett rom koster 2 000 000 kr, det får man ikke lånt selv om man har en sykepleierlønn. Og det syns jeg er ille.

Joda.  Et par med en mill i sikker inntekt (ikke trygd, inntekt som vil stige) får låne 2 mill. 

[Kayia]

18 timer siden, Madelenemie skrev:

 Jeg kjenner ingen unge som tenker kjøpe seg hus i Oslo, tror mange er sjeleglade om de fåt kjøpt seg en av de aller minste leilighetene, dessverre er det blitt for de fleste umulig, om de ikke arver litt. Så de fleste unge må leie lenge, før de kan kjøpe seg noe, selv etter endt utdanning.

Pga av boligprisene, så kjøper flere og flere unge, ikke-par en liten leilighet sammen, feks 3 venner. For å komme inn på boligmarkedet uten egenkapital på la oss si 500 000 kr er praktisk talt umulig. Da må man flytte ut av byen.

Seriøst, jeg ser ingenting galt eller usunt med dette. Jeg syns derimot det er usunt dersom unge, eller foreldrene deres, hisser seg opp og syns synd på de unge dersom de ikke kan kjøpe seg store leiligheter under/rett etter utdannelse. Dersom dét er forventningene må man begynne å se til utlandet, og realitetsorientere seg litt i et globalt perspektiv. 

[cilie]

35 minutter siden, Kayia skrev:

Joda.  Et par med en mill i sikker inntekt (ikke trygd, inntekt som vil stige) får låne 2 mill. 

Og mye mer også.

[Madelenemie]

52 minutter siden, Kayia skrev:

Joda.  Et par med en mill i sikker inntekt (ikke trygd, inntekt som vil stige) får låne 2 mill. 

Hei!

Det er riktig, man får låne 3 ganger inntekt...men mange er ikke par...mange er enslige og da strever man.

Og jeg syns det er ille når folk som er sykepleiere, lærere etc...ikke greier kjøpe seg leilighet i byen.

Min sønn og kjæresten har sammen over en million snart, da skal de kjøpe seg en bitteliten leilighet, men ikke mange små leiligheter i deres prissjikt.

Og ikke en gang har jeg hørt dem klage...men jeg syns boligprisene er blitt mye verre enn de var..og prisene i Olso i hvert fall har steget langt raskere enn lønninger, derfor øker leiemarkedet, da det, selv om det er dyrere enn å eie, nå for tiden, blir manges eneste utvei.

Sånn syns jeg ikke det skal være, men kanskje går vi mot tilstander som i London, der de fleste leier svinedyrt, fordi de ikke har mulighet for å kjøpe.

Så på vegne av de som første gang skal inn på boligmarkedet, så klager jeg, fordi det er urettferdig.

Man kunne gjort noe med dette, feks bygd flere leiligheter, for førstegangskjøpere,  leiligheter der inngangssummen er mindre, istedet reiser luksuskomplekser, der ofte de som eier, leilighet nr 2,3,4 kjøper enda en, for nettopp, utleie. Dette kunne man gjort noe med, ved å øke skatt på eiendom 2,3,4 osv...