susis Skrevet 28. januar 2019 Del Skrevet 28. januar 2019 Dette er slutten på den fine tiden. Først kommer energien. Og jeg har det bra. Jeg trenger mindre søvn, er mer effektiv, planlegger og setter i gang mye som jeg har stor tro på. Hver og en ting i seg selv er ikke så urealistisk. Det er summen som er det. Det blir for mange ting på en gang. Men jeg ser ikke det underveis. Hvordan skal jeg se det. Det føles helt naturlig og greit. Jeg takler mye. Og det finnes ikke noen målestokk i det metriske systemet som kan måle dette. Det går heller ikke an å telle og summere hver enkelt ting. Så blir det tankekaos, og ting går i ball. Det sier bråstopp, og jeg fikser ikke noe mer. Jeg kaver, jeg kollapser. Med en gang forstår jeg det ikke. Da pusher jeg meg selv, bruker stor innsats på å gjennomføre det jeg har lagt opp til, det som gikk lekende lett i går. Jeg vil ikke godta at det er slutt. At den fine tiden er over. At jeg ikke hadde fått energien og driven tilbake allikevel. Så kommer spørsmålene, behovet for å lære så det ikke skjer igjen. Er smellen er en direkte reaksjon på overbelastning. Eller er ikke overbelastningen i seg selv problemet, men at det er svingninger i kroppen som gjør at jeg tåler mindre. Jeg antar det er det første, og føler meg uansett glad for at jeg ser sammenhengen. Og at det bare har stoppet og jeg er grusomt sliten, at jeg ikke har gått rett i kjelleren – ennå. Det vil jo bare de neste dagene vise. Grubler og lurer å om det er noe jeg kan gjøre for å styre utviklingen i riktig retning, eller noe jeg ikke bør gjøre. Jeg spurte en gang en psykolog om det var noe jeg kunne gjøre for å dra meg opp igjen når denne smellen hadde kommet. Hun sa bare at jeg måtte sørge for at jeg ikke kom dit…. Jeg er ikke ute etter noen svar egentlig - ville bare lufte noen tanker og høre om noen kjenner seg igjen, eller få andres synspunkter på temaet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gondor Skrevet 28. januar 2019 Del Skrevet 28. januar 2019 Kjenner meg veldig godt igjen. Denne gangen har jeg til og med meldt meg på en utdannelse. Så får vi bare håpe at jeg ikke faller helt sammen. Jeg fikk ikke time hos psykiateren min før jeg meldte meg på og det er litt synd. Skulle gjerne ha diskutert dette med ham først. Uff, vet ikke helt hva det er jeg holder på med. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
susis Skrevet 29. januar 2019 Forfatter Del Skrevet 29. januar 2019 Forstår godt usikkerheten din. Jeg har noen prosjekter å gang (får det med en gang formen blir litt bedre). Og tenker at "lurer på hvor langt jeg kommer i dette før det stopper- håper jeg klarer å fullføre. Må liksom forte meg for å bli ferdig før "smellen" kommer - og jeg ikke får til mer. Få til mest mulig i den gode perioden - sikkert ikke smart. Ønsker deg lykke til! Mitt råd - som jeg ikke klarer å følge selv... er at du tar det roligere enn du egentlig føler for. Prøver å holde tilbake, om du er redd for det samme som meg - at det plutselig skjærer seg.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.