Får ikke livet ordentlig til å henge sammen...

[AnonymBruker]

Hvor begynner man å nøste?

Anonymkode: 9b812...5ae

[AnonymBruker]

Hva skal man " fylle livet med" Med fravær av jobb, de nærmeste, i stor grad helsetilstand og utrangert på de aller fleste områder i livet. Til og med hele ansiktet kjennes bare utslettet som noen hadde kastet noe på meg. Synet blir dårliger og dårligere kjennes det som.En optiker "anbefalte meg" å ikke kjøre bil for mange år siden noe jeg jo har gjort.  Føler utmattelse og forstår ikke lenger selv hvorfor jeg ikke "tar kvelden" i alle ordets forstand som det kjennes som hele verden kanskje med stor rett synes. Den akademiske fordring holdt meg oppe i ungdommen. Nå de nærmeste er gått bort kjennes dette også bare betydningsløst. Oppgaven kan bare bli for stor for alle tror jeg bare.  Føler meg som ikke- person og angstfylt møte med livet hver dag. Hadde ikke holdt meg flytende uten heldigvis en trygg bolig og det faktum at det av og til er litt lysere i været. Skal prøve å snakke med legen om det men jeg tror egentlig lite også en så dyktig og samvittighetsfull person kan gjøre for meg. Er veldig i tvil om det er noe feil med medisinene. Kanskje er også disse i randsonen av de medisiner som blir vanskeligere å få tak på her i landet.

Anonymkode: 9b812...5ae

[AnonymBruker]

Har ikke kjørt bil som bilfører. Altfor kostbart. Beklager feil.

Anonymkode: 9b812...5ae

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler ingen å bare rive i sund eksamenspapirene sine om de er aldri så dårlige da man kan få store problemer med å gjenskape dem. Mye bryderi for andre også kanskje.

Anonymkode: 9b812...5ae

[AnonymBruker]

Kanskje ingen som ønsker å " øse av sitt kunnskapshorn" eller at det er mere fremmede problemstillinger litt " under bunnen". Alle har vi vårt å tenke på og med tror jeg bare.

Anonymkode: 9b812...5ae

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal man " fylle livet med" Med fravær av jobb, de nærmeste, i stor grad helsetilstand og utrangert på de aller fleste områder i livet. Til og med hele ansiktet kjennes bare utslettet som noen hadde kastet noe på meg. Synet blir dårliger og dårligere kjennes det som.En optiker "anbefalte meg" å ikke kjøre bil for mange år siden noe jeg jo har gjort.  Føler utmattelse og forstår ikke lenger selv hvorfor jeg ikke "tar kvelden" i alle ordets forstand som det kjennes som hele verden kanskje med stor rett synes. Den akademiske fordring holdt meg oppe i ungdommen. Nå de nærmeste er gått bort kjennes dette også bare betydningsløst. Oppgaven kan bare bli for stor for alle tror jeg bare.  Føler meg som ikke- person og angstfylt møte med livet hver dag. Hadde ikke holdt meg flytende uten heldigvis en trygg bolig og det faktum at det av og til er litt lysere i været. Skal prøve å snakke med legen om det men jeg tror egentlig lite også en så dyktig og samvittighetsfull person kan gjøre for meg. Er veldig i tvil om det er noe feil med medisinene. Kanskje er også disse i randsonen av de medisiner som blir vanskeligere å få tak på her i landet.

Anonymkode: 9b812...5ae

Dette bør du ta opp med legen.

Anonymkode: 949ff...878

[AnonymBruker]

Har alt skrevet et ark. Men er mest bekymret for reisen. Plutselig snøfall med nedfallet togoverheng osv. At jeg skal ta feil buss o.l. Eller mye ledig tid fordi jeg har beregnet for god tid på mulig reisetid. At jeg skal knekke sammen før jeg når legens kontor. Legen plutselig  selv syk ( men der er vist vikarer men man vet aldri. Alt kan skje.)Osv. Osv.

Anonymkode: 9b812...5ae

[AnonymBruker]

Skal også på apoteket og er jo spent inntil det kvalmende på om hvor " utsatt etter min egen vurdering min mest kritiske medisin" er pr. dato. Håper selvsagt bare at alt går bra med alt men er redd jeg har spist litt for mye i dag. Men man må bare ta en ting om gangen så går det sikkert bra.😊

Anonymkode: 9b812...5ae

[Betti 11]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal også på apoteket og er jo spent inntil det kvalmende på om hvor " utsatt etter min egen vurdering min mest kritiske medisin" er pr. dato. Håper selvsagt bare at alt går bra med alt men er redd jeg har spist litt for mye i dag. Men man må bare ta en ting om gangen så går det sikkert bra.😊

Anonymkode: 9b812...5ae

Kanskje du kan prøve ett angstmestringskurs. Det er ti møter en gang i uka og hvis du ønsker kan du har samtaler med sykepleieren. Det er psykiatriske helsetjeneste i kommunen. Du trenger ingen henvisning fra fastlegen. Jeg bli kjent med en som hadde det samme problem som deg. Hun ble bedre etterpå.