Følelser

[AnonymBruker]

Jeg prøver så godt jeg kan å holde hodet over vannet. Hele livet har handlet om det.

Min behandler kalte meg løvetannbarn, men det kjennes ikke reellt ut når følelsene herjer - selv om jeg ikke er verken rusmisbruker eller ufør til tross for min bakgrunn.

Men jeg kan forstå at mennesker som har det vondt på denne måten ruser seg eller bruker medisiner mot angst. Og jeg kan også forstå at mange blir ufør med en traumatisk oppvekst.

Det kan være j**** vondt å være meg. Men samme hvor j**** det er så stålsetter jeg meg og gjør det jeg må gjøre. Jeg går på jobb og smiler og er positiv, og jeg bidrar til et hyggelig arbeidsmiljø. Jeg gjør også andre nødvendige ting og gjennomfører mine plikter. Jeg får ofte høre at jeg er blid som ei sol. På jobb idag var det en som sa at jeg sprer glede hvor enn jeg går.. 

Men.. når jeg er alene og ingen ser meg går sola ned.. Ingen får se tårene og følelsene mine, de holder jeg for meg selv. De ligger der, godt gjemt. Jeg vil ikke være en belastning for noen, dessuten skammer jeg meg for mye over å være meg.

Folk kan faktisk såre meg eller gjøre meg så mye vondt de vil, men de får ingen negativ reaksjon fra meg. Jeg er mester i å skjule følelsene mine, men det er slitsomt.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 48f30...804

[Gjest Anbr42]

Ja, jeg kjenner meg igjen i det. 

Og jeg tenker at det på en måte er bra og riktig å holde maska rundt folk. Det har å gjøre med at man er voksen og ikke lar følelsene strømme fritt til enhver tid slik barn gjør. Jeg tror alle voksne greier dette, det være seg butikkdama i kassa, læreren på skolen, ja til og med psykologen i terapirommet. Selv om livet er forjævlig.  Slik er det bare nødt til å være. 

Hjemme må man også ta seg sammen ovenfor barna og andre for å skåne dem. Men som noen andre har vært inne på, så burde kjæresten, samboeren, ektefellen få et lite innblikk i hvordan det står til slik at man kan få støtte og hjelp. 

Når det gjelder meg selv hadde jeg ikke det, og har derfor vært nødt til å bruke hjelpeapparatet. Og jeg snakker ikke om trivielle problemer som alle kan slite med, men dype store problemer. Da trenger man hjelp.