AnonymBruker Skrevet 1. mai 2019 Skrevet 1. mai 2019 At folk tenker det er bedring! ?Kjentes slik og , så kom noe jeg tror er motpolen .. og av med fargefjernsyn og igjen gråtv. Eller , vet ikke , et rart driv..! mine næreblir så glad når jeg sprudler , så når jeg havner inn i noe jeg kjenner er nokså depressivt og skummelt skjønner ingen noe . Fikk etter flere m spesialist helse bp2 , men behandler klagde litt på at hypomani syntes lite . Jeg vet ikke hva som er i vegen , men kjenner enslikkelog match på nettopp den diagnosen , men tenk om det bare er hjernen min som spiller meg noen puss. Kan sterk angst gjøre at blottleggingen av den hypomani ikke blir åpenbar . Samtidig kjennes svingningene svært virkelige. Ville skrive tre bøker i forrige uke og var snakkesalig og i haddd fantastiske ideverksted mentalt sett og la planer og var i jeg skal redde verden humør . Kjentes som oppvåkning fra et indre ørkenlandskap . Tror det har vart mer og mindre siden påskedagene . Men nå lurer jeg på om det triste skal ta over , hører med til historikken en sår skuffelse er en trigger . Kommer jeg meg ut av den uten å synke ned i den er det kanskje grunn til optimisme . Anonymkode: 2ac21...bc0 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 1. mai 2019 Skrevet 1. mai 2019 Hypomani kan gå under radaren, og det gjør bp2 vanskelig å diagnostisere. Jeg tenkte at mine "høygir-perioder" var noe innenfor manigata fordi jeg ikke opplevde så voldsom eufori. Derimot ble jeg svært irritabel og i grunnen ganske stygg mot enkelte. Særlig når de spurte hva det var med meg eller ba meg slappe av, ikke ta meg vann over hodet, ikke være oppe om natta... Jeg fikk jo ikke sove uansett, så da kunne jeg da for faen få lov til å bruke tida "fornuftig." I psykiatrien ble jeg spurt om jeg hadde vært overdrevet oppstemt og glad, og det rimte med hyper, supergira, kreativ, søvnløs og irritabel. Så da jeg plutselig fikk en hypomani der jeg ble skikkelig euforisk og diagnosen var klar... Først da falt mange biter på plass. 0 Siter
Gjest Anbr42 Skrevet 2. mai 2019 Skrevet 2. mai 2019 (endret) Ja, hypomani kan gå under radaren ovenfor andre. En behøver ikke å virke påfallende 24/7, men ha mer eller mindre sterke symptomer gjennom døgnet. Akkurat som ved febersykdom. En kan gå inn og ut av feberen i en sykdomsfase med f.eks. forkjølelse/influensa. Selv om feberen kan være borte noen timer av gangen har du fremdeles forkjølelse/influensa. Når det gjelder hypomani vs ikke hypomani synes jeg det er lurest å lytte til pasienten. Det er pasienten som vet hva hen opplever. Endret 2. mai 2019 av Anbr42 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.