AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 Del Skrevet 10. juli 2019 Hun er psykepleier og har vært min støtte i flere år. Jeg hadde tillit til henne og trodde vi hadde en god og trygg relasjon. Hun ville ha meg til å snakke, etter hvert fikk hun meg til å snakke og hun ble den eneste personen jeg klarer å fortelle om hvordan jeg egentlig har det til. Jeg har fått omsorg, noe jeg vanligvis ikke bryr meg så mye om eller oppsøker hos andre. Men nå skal hun ikke ha denne rollen for meg lenger. Det som er vanskelig er at jeg skal fortsette å være i samme bygg som henne i flere år. Hun har ansvar for andre og er ofte nede for å høre hvordan det går med dem. Og jeg blir faktisk misunnelig (noe jeg aldri blir ellers) fordi hun ikke har den samme rollen for meg lenger og jeg blir sur og har lyst å gå hjem og selvskade meg selv, for det smerter så at hun har brutt relasjonen med meg. Jeg har begynt å kutte meg. Jeg har gjort meg avhengig av henne og støtten hennes og nå skal hun ikke være der lenger. Det hadde ikke gjort noe om relasjonen ble brutt hvis jeg ikke skulle fortsette å være i samme bygg. Da kunne jeg lagt det fra meg og gått videre. Det klarer jeg ikke nå... En del av meg har lyst å fortelle henne hva dette gjør med meg, det burde hun som psyk sykepleier skjønne. Men hun har valgt å avbryte støtterollen og det må jeg akseptere uten å si noe tilbake. Bruddet skjer hovedsaklig fordi hun ikke skal ha den rollen for meg lenger etter så mange år, men også fordi hun syns jeg kaster for mye vanskeligheter over på henne som hun ikke kan gjøre noe med. Relasjonen har nok utviklet seg slik etter hvert og jeg skjønner ikke selv hvorfor jeg belaster henne slik. Er det et ubevisst ønske om omsorg? En morsfigur som plutselig svikter. Jeg holder ikke ut dette her. Vil ikke være der, men jeg må. Anonymkode: 7312a...f9e 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Surrehuggu Skrevet 10. juli 2019 Del Skrevet 10. juli 2019 Hvorfor har hun brutt relasjonen med deg? Har dere hatt et behandler-pasient forhold? Eller har dere bare blitt kjent fordi dere deler arbeidsplass? Jeg synes du bør gå å snakke med fastlegen din om dette. Høres kanskje voldsomt ut, men siden du har begynt å selvskade pga dette, bør nok legen din vite om det. Og jeg tror du trenger å få en slags erstatning for den relasjonen du har mistet. Det kan være i form av profesjonelle samtalepartnere, som f.eks. legen din, eller (ny?) psykepleier i kommunen. Står det riktig ille til med deg, bør du muligens henvises til DPS. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 Del Skrevet 10. juli 2019 5 minutter siden, Surrehuggu skrev: Hvorfor har hun brutt relasjonen med deg? Har dere hatt et behandler-pasient forhold? Eller har dere bare blitt kjent fordi dere deler arbeidsplass? Jeg synes du bør gå å snakke med fastlegen din om dette. Høres kanskje voldsomt ut, men siden du har begynt å selvskade pga dette, bør nok legen din vite om det. Og jeg tror du trenger å få en slags erstatning for den relasjonen du har mistet. Det kan være i form av profesjonelle samtalepartnere, som f.eks. legen din, eller (ny?) psykepleier i kommunen. Står det riktig ille til med deg, bør du muligens henvises til DPS. Hun vil ha meg til å gå til fastlegen og be om oppfølging av ny psykepleier eller spørre om psykolog på dps. Jeg tør aldri snakke med fastleger. Føler meg ikke syk nok eller er redd for å bli avvist av fastlegen. At h*n skal mene at jeg ikke trenger behandling. Jeg tror jeg er veldig var for avvisning. Vil vel egentlig snakke med noen og ha oppfølging, men redd for at de skal mene at jeg ikke trenger det. Psykepleier har hatt en slags støtterollefunksjon. Men har ikke en behandlerrolle i sin nåværende stilling, derfor hun mener at jeg burde få det. Hun vil meg egentlig bare vel og mener at jeg hadde hatt nytte av behandling. Anonymkode: 7312a...f9e 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Surrehuggu Skrevet 10. juli 2019 Del Skrevet 10. juli 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hun vil ha meg til å gå til fastlegen og be om oppfølging av ny psykepleier eller spørre om psykolog på dps. Jeg tør aldri snakke med fastleger. Føler meg ikke syk nok eller er redd for å bli avvist av fastlegen. At h*n skal mene at jeg ikke trenger behandling. Jeg tror jeg er veldig var for avvisning. Vil vel egentlig snakke med noen og ha oppfølging, men redd for at de skal mene at jeg ikke trenger det. Psykepleier har hatt en slags støtterollefunksjon. Men har ikke en behandlerrolle i sin nåværende stilling, derfor hun mener at jeg burde få det. Hun vil meg egentlig bare vel og mener at jeg hadde hatt nytte av behandling. Anonymkode: 7312a...f9e Ja, det tror jeg også at du hadde hatt nytte av. Jeg synes du skal ta sjansen på å gå til fastlegen, selv om du i utgangspunktet ikke tør. Jeg tror ikke at fastlegen vil avvise deg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2019 Del Skrevet 10. juli 2019 7 minutter siden, Surrehuggu skrev: Ja, det tror jeg også at du hadde hatt nytte av. Jeg synes du skal ta sjansen på å gå til fastlegen, selv om du i utgangspunktet ikke tør. Jeg tror ikke at fastlegen vil avvise deg. Takk for svar surrehuggu. Kanskje jeg skal mote meg opp i løpet av sommeren Anonymkode: 7312a...f9e 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Surrehuggu Skrevet 10. juli 2019 Del Skrevet 10. juli 2019 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar surrehuggu. Kanskje jeg skal mote meg opp i løpet av sommeren Anonymkode: 7312a...f9e Det synes jeg absolutt at du burde! Dette greier du fint! Jeg heier på deg! 👍😊🌹 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.