Hva regner dere som tykk?

[AnonymBruker]

De fleste vil unngå å legge på seg av medisiner, forståelig nok. 

Men hva er akseptabel vektøkning hos dere, og når regner dere dere selv som tykke? 5 kg for mye, 10 kg for mye, 30 kg for mye? 

Anonymkode: 15249...7a9

[AnonymBruker]

Jeg regner meg som tykk når jeg er 60 kg, er 163 cm lang.

Anonymkode: 430f7...637

[ISW]

Kan bare snakke for meg selv, jeg veier vel ca 20 kg mer enn jeg burde.

Jeg må ta tak i det videre, men jeg har normalt blodsukker, normale insulinnivåer, normalt blodtrykk og normalt kolesterol. Også normal kondis og løper uten problemer. Jeg lurer derfor litt på om dette er et helseproblem eller mer et estetisk/kosmetisk problem. 

Endret 5. august 2019 av issomethingwrong

[Gjest elina777]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner meg som tykk når jeg er 60 kg, er 163 cm lang.

Anonymkode: 430f7...637

Jeg er 160 cm og regner meg som slank når jeg er 67 kg. Ifølge bmi er det litt for mye, men jeg har noe som heter muskler og pupper. Som jeg vil bevare

[AnonymBruker]

Jeg gikk på zyprexa i 2004 var da litt for tynn ,gikk opp 10 kg på bare noen måneder. Følte at jeg veide litt for mye ,veide da 62 kg.Nå har jeg gått på Zyprexa igjen, et år og gått opp 10 kg igjen, alså 72 kg.Så nå skal jeg på en tur,når jeg kommer hjem er det av Zyprexa og ned i vekt,ihvertfall 10 kg.Nå følte jeg meg lubben og liker ikke meg selv,er ca 170 høy.

Anonymkode: db083...c75

[AnonymBruker]

7 minutter siden, elina777 skrev:

Jeg er 160 cm og regner meg som slank når jeg er 67 kg. Ifølge bmi er det litt for mye, men jeg har noe som heter muskler og pupper. Som jeg vil bevare

Det er forskjell på kroppene våre og sikkert alderen også. Min trivselsvekt er ca. 52 kg og har både muskler og pupper, da jeg veide 60 kg merket jeg at en del aktiviteter ble tyngre, bare det å bøye seg ned for å knytte skoene ble tyngre. Jeg har aldri trengt å slanke meg for å holde på vekta, men måtte spise som en hest for å komme opp til 60 kg. Så lenge man trives med den vekta og kroppen man har så er det viktigst.

Anonymkode: 430f7...637

[Gjest elina777]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk på zyprexa i 2004 var da litt for tynn ,gikk opp 10 kg på bare noen måneder. Følte at jeg veide litt for mye ,veide da 62 kg.Nå har jeg gått på Zyprexa igjen, et år og gått opp 10 kg igjen, alså 72 kg.Så nå skal jeg på en tur,når jeg kommer hjem er det av Zyprexa og ned i vekt,ihvertfall 10 kg.Nå følte jeg meg lubben og liker ikke meg selv,er ca 170 høy.

Anonymkode: db083...c75

Jeg gikk opp 30 kg av zyprexa i 2004 og 10 kg til i senere tid. Skylder også på litium. Skal ned til under 70 kg. Er 88 nå og det øker raskt

[stjernestøv]

Jeg er nok overvektig som veier over 100 kilo garantert,men går jeg ned en kilo i uken frem mot jul går jeg ned 20 kilo. Må bare klare det selv på medisiner. 

[AnonymBruker]

Føler meg ganske bra for en gangs skyld. Slanket meg litt .Litt former på de rette stedene og min mann er fornøyd. Men når de som etter min mening er helt normalvektige sier de er overvektige er vel jeg smellfeit. Lar ikke lenger andres meninger om vekt definere meg og mitt liv. Så mye livsutfoldelse  har gått tapt fordi jeg har hatt komplekser og drevet med slanking.Følt på mindreverd og felt tårer i prøverom. Opplever noen ganger at de som er slanke føler seg litt bedre enn oss overvektige og liker å « gni det inn». Noe de selvfølgelig ikke vil innrømme. 

Anonymkode: c986c...fe5

[Blomsterfluen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De fleste vil unngå å legge på seg av medisiner, forståelig nok. 

Men hva er akseptabel vektøkning hos dere, og når regner dere dere selv som tykke? 5 kg for mye, 10 kg for mye, 30 kg for mye? 

Anonymkode: 15249...7a9

jeg tenker at er man 50 kg over normal bmi, så kaller jeg det for tykk. selv er jeg 30 kg over min normale bmi. jeg er 110 kg og er 180 cm kvinne. jeg kaller meg selv for overvektig, men ikke tykk. mamma syns jeg er tykk, men det har jeg valgt å overse. ingen andre jeg snakker med syns jeg er så tykk.

[Blomsterfluen]

51 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg er nok overvektig som veier over 100 kilo garantert,men går jeg ned en kilo i uken frem mot jul går jeg ned 20 kilo. Må bare klare det selv på medisiner. 

min bmi sier at jeg er normalvektig mellom 55 kg og 80 kg. jeg er 180 cm kvinne. men det med bmi er bare fjas. når jeg hadde spisevegring i 2005 og vegde tilslutt 60 kg, såg jeg ut som et beinrangel. ryggraden stakk ut og hoftebeina tøt frem.. man bør heller tenke på om man spiser litt sunt hver uke, sjekke gjevnlig om man har normalt kolesterol, friskt  hjerte og er litt i bevegelse iblandt i løpet av uken, som svømming og tennis forexempel. og kose seg med godter/chips avogtil. treningsstudio er bare bortkasta.

Endret 5. august 2019 av Blomsterfluen

[Blomsterfluen]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg ganske bra for en gangs skyld. Slanket meg litt .Litt former på de rette stedene og min mann er fornøyd. Men når de som etter min mening er helt normalvektige sier de er overvektige er vel jeg smellfeit. Lar ikke lenger andres meninger om vekt definere meg og mitt liv. Så mye livsutfoldelse  har gått tapt fordi jeg har hatt komplekser og drevet med slanking.Følt på mindreverd og felt tårer i prøverom. Opplever noen ganger at de som er slanke føler seg litt bedre enn oss overvektige og liker å « gni det inn». Noe de selvfølgelig ikke vil innrømme. 

Anonymkode: c986c...fe5

mamma er  sån med  å gni det inn at jeg er for feit og MÅ under 100 kg, selv om jeg har sagt fra at jeg ikke vil høre sånt. hun sier da bare at hun kommer til å si det til meg så lenge hun lever... jeg er fornøyd med sån jeg ser ut, og har valgt å ignorere henne når hun sier bla at jeg er på god vei til å bli like feit som en som må slankeoppereres. jeg er jo ikke akkurat 300 kg heller, liksom. jeg har holt meg på meølom 107 og 110 kg i 3 år.

Endret 5. august 2019 av Blomsterfluen

[stjernestøv]

8 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

min bmi sier at jeg er normalvektig mellom 55 kg og 80 kg. jeg er 180 cm kvinne. men det med bmi er bare fjas. når jeg hadde spisevegring i 2005 og vegde tilslutt 60 kg, såg jeg ut som et beinrangel. ryggraden stakk ut og hoftebeina tøt frem.. man bør heller tenke på om man spiser litt sunt hver uke, sjekke gjevnlig om man har normalt kolesterol, friskt  hjerte og er litt i bevegelse iblandt i løpet av uken, som svømming og tennis forexempel. og kose seg med godter/chips avogtil. treningsstudio er bare bortkasta.

Ok. Jeg klarer jo ikke mye aktivitet for tiden,men hva jeg putter i munnen har jeg kontroll over. Men er enig i at bmi er noe tull,man må finne trivselsvekten.

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Kan bare snakke for meg selv, jeg veier vel ca 20 kg mer enn jeg burde.

Jeg må ta tak i det videre, men jeg har normalt blodsukker, normale insulinnivåer, normalt blodtrykk og normalt kolesterol. Også normal kondis og løper uten problemer. Jeg lurer derfor litt på om dette er et helseproblem eller mer et estetisk/kosmetisk problem. 

Interessant det du sier til slutt her. Overvekt behøver jo ikke først og fremst å være et helseproblem, det kan nok heller være at mange i stedet ser på det som et estetisk/kosmetisk problem. 

Jeg er nå ca 15 kg over trivselsvekta mi, og jobber stadig med å gå ned. Men alle blodverdier og blodtrykk er helt i orden. Selv om jeg ikke liker å være tykk, tenker jeg likevel at det ikke trenger å være noe problem hvis jeg ellers er sunn og frisk. 

 

Anonymkode: 15249...7a9

[Gjest Gargamel]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste vil unngå å legge på seg av medisiner, forståelig nok. 

Men hva er akseptabel vektøkning hos dere, og når regner dere dere selv som tykke? 5 kg for mye, 10 kg for mye, 30 kg for mye? 

Anonymkode: 15249...7a9

 Jeg regner meg som direkte tykk hvis jeg veier 10 kg mer enn jeg gjør nå. Da tror jeg folk ser en "tjukkas". Hvis jeg er 5 kg mer enn nå har jeg "campingkropp". Ikke direkte tjukkas, men preget av det søte liv. 

[Gjest Surrehuggu]

Jeg gidder ikke å si noe annet enn at jeg har for mange kg. Men jeg prøver stadig nye ting for å prøve å gå ned i kg, men for meg avhenger det mye av motivasjon over tid. I og med at jeg kan være veldig ustabil i perioder, greier jeg ikke å opprettholde motivasjonen over tid. Nå er jeg inne i en god periode, og det og denne tråden fikk meg til å få lyst til å prøve den såkalte knekkebrød-kuren. (Google å se hva den innebærer). Kanskje lykkes jeg nå og kan gå ned 10-12 kg på 12 uker. Tar jeg det videre i nye 12 uker så kan det bli rundt 20 kg. Da skal jeg være fornøyd. 😊

[stjernestøv]

10 minutter siden, Surrehuggu skrev:

Jeg gidder ikke å si noe annet enn at jeg har for mange kg. Men jeg prøver stadig nye ting for å prøve å gå ned i kg, men for meg avhenger det mye av motivasjon over tid. I og med at jeg kan være veldig ustabil i perioder, greier jeg ikke å opprettholde motivasjonen over tid. Nå er jeg inne i en god periode, og det og denne tråden fikk meg til å få lyst til å prøve den såkalte knekkebrød-kuren. (Google å se hva den innebærer). Kanskje lykkes jeg nå og kan gå ned 10-12 kg på 12 uker. Tar jeg det videre i nye 12 uker så kan det bli rundt 20 kg. Da skal jeg være fornøyd. 😊

Men du kommer til å bli så lei. Hva med å spise mindre bare? Jeg må bare ha middag. 

[Gjest Surrehuggu]

34 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men du kommer til å bli så lei. Hva med å spise mindre bare? Jeg må bare ha middag. 

Ja, det kan godt hende at jeg blir lei 😉 Middag spiser man hver dag på denne dietten, men da bare fisk og fugl. 

Jeg begynte med LCHF-kosthold en gang. Det var et oppriktig forsøk på å endre spisevanene varig, ikke bare som kur. Og jeg holdt på med det en stund faktisk, med gode resultater. Dessverre måtte jeg slutte med det pga sykdom.

Det beste er varige kostholds-endringer, men kanskje ikke så drastiske endringer som å endre hele kostholdet. Det er nok lurt som du sier å heller spise vanlig mat, men i mindre porsjoner. Man går jo ned på det også, selv om det kan ta litt lengre tid.

 

Endret 5. august 2019 av Surrehuggu

[Undulaten]

Jeg veier for mye. Har iflg BMI fedme. På de siste 3 årene har jeg tatt av meg 15 kilo, har fått konstatert høyt blodtrykk og går på blodtrykksmedisiner, blitt mer og mer aktiv fra omtrent totalt stillesittende pga alvorlig depresjon og angst til å ta 2 gåturer i snitt pr dag hvorav den ene er på 3 kvarter, fortsatt til tider svært dårlig psykisk. Mine psykiske problemer er der fortsatt og jeg kan ofte ta en gåtur når jeg har det som vanskeligst for avledning, av og til funker det og av og til funker det ikke i det hele tatt og kan gjøre meg verre med angst og hallusinasjoner samt dissosiasjoner. 

Men jeg sliter godt med maten. Jeg føler meg tykk og spiser til tider usunt og har vanskelig for å endre det, ellers hadde jeg nok tatt av meg mer. For 20 år siden hadde jeg spiseforstyrrelse og noe av tankegangen er kommet tilbake. Jeg prøver å snu det, men det føles svært vanskelig. Men jeg prøver å være bevisst på å ikke veie meg for ofte og det er vel det eneste jeg klarer. 

Jeg prøver å ta det opp med helsepersonell (fastlege og psykisk helse i kommune), men jeg føler ikke det blir tatt på alvor. Det virker ikke som det skal snakkes om og dermed holder jeg det mest for meg selv. Jeg vil helst stoppe det fra å utvikle seg, men støtten er der ikke. Jeg er gitt opp av psykiatrien nå i siste runde som ble avsluttet for 1,5 år siden, men da var ikke spiseforstyrrelse et tema og jeg hadde ikke problemer med mat. Men hadde det for 20 år siden og da fikk jeg hjelp så jeg ble frisk. Så akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg overlatt til meg selv.  

Status nå er at jeg føler meg tykk og ikke verdt noe. Jeg føler meg mislykket etter å ha spist kaker og is i et selskap i går kveld. Skal snart spise frokost, men vet ikke om jeg orker for jeg legger jo på meg mer da. Jeg må gå tur etter frokost uansett hva eller om jeg spiser, ellers ødelegges hele dagen. 

Muligens dette ligger på feil innlegg. Beklager i så fall det. 

 

[frosken]

10 minutter siden, Undulaten skrev:

Jeg veier for mye. Har iflg BMI fedme. På de siste 3 årene har jeg tatt av meg 15 kilo, har fått konstatert høyt blodtrykk og går på blodtrykksmedisiner, blitt mer og mer aktiv fra omtrent totalt stillesittende pga alvorlig depresjon og angst til å ta 2 gåturer i snitt pr dag hvorav den ene er på 3 kvarter, fortsatt til tider svært dårlig psykisk. Mine psykiske problemer er der fortsatt og jeg kan ofte ta en gåtur når jeg har det som vanskeligst for avledning, av og til funker det og av og til funker det ikke i det hele tatt og kan gjøre meg verre med angst og hallusinasjoner samt dissosiasjoner. 

Men jeg sliter godt med maten. Jeg føler meg tykk og spiser til tider usunt og har vanskelig for å endre det, ellers hadde jeg nok tatt av meg mer. For 20 år siden hadde jeg spiseforstyrrelse og noe av tankegangen er kommet tilbake. Jeg prøver å snu det, men det føles svært vanskelig. Men jeg prøver å være bevisst på å ikke veie meg for ofte og det er vel det eneste jeg klarer. 

Jeg prøver å ta det opp med helsepersonell (fastlege og psykisk helse i kommune), men jeg føler ikke det blir tatt på alvor. Det virker ikke som det skal snakkes om og dermed holder jeg det mest for meg selv. Jeg vil helst stoppe det fra å utvikle seg, men støtten er der ikke. Jeg er gitt opp av psykiatrien nå i siste runde som ble avsluttet for 1,5 år siden, men da var ikke spiseforstyrrelse et tema og jeg hadde ikke problemer med mat. Men hadde det for 20 år siden og da fikk jeg hjelp så jeg ble frisk. Så akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg overlatt til meg selv.  

Status nå er at jeg føler meg tykk og ikke verdt noe. Jeg føler meg mislykket etter å ha spist kaker og is i et selskap i går kveld. Skal snart spise frokost, men vet ikke om jeg orker for jeg legger jo på meg mer da. Jeg må gå tur etter frokost uansett hva eller om jeg spiser, ellers ødelegges hele dagen. 

Muligens dette ligger på feil innlegg. Beklager i så fall det. 

 

Det finnes en del lavterskeltilbud for rådgivning om spiseforstyrrelser. Dersom du bor i Oslo, så kan du benytte deg av et gratis drop in tilbud på Villa Sult: https://spiseforstyrrelser.no/drop-in-utvides/  

I tillegg har begge interesseforeningene for spiseforstyrrelser tilbud om rådgivning (men her er det stort sett ikke fagpersoner man får snakke med). De har også en chat.  Se på nettsidene til http://www.spisfo.no/tilbud/ og https://nettros.no/