Gå til innhold

Ingenting betyr noe for meg lenger...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har ikke lyst til å leve lenger. Det er ingenting som gir meg noe her i livet. Jeg prøver å gjøre de rette tingene: studerer master, er sosial, trener, holder leiligheten i orden, hører på lydbøker + + - men det eneste jeg egentlig føler for er å være alene, i stillhet, og i mørke. Jeg synes alt er en påkjenning. Lyder. Lys. Jeg går med solbriller selv på regnværsdager. 

Nå har jeg lyst til å slutte på masteren. Den gjør meg bare ulykkelig. Jeg har ikke lyst til å være sammen med venner og familie. Det sies at det er noe man burde gjøre når en føler seg nedfor, men for å være ærlig - det får meg bare til å føle meg enda verre. Fordi jeg kjenner at jeg ikke blir glad, eller at det gjør meg godt. Jeg vil at de skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å være sammen med de lenger. 

Jeg føler meg svak, trist, og utenfor. Litt som om jeg ikke egentlig er her. Kanskje litt som om jeg allerede er død. Jeg har ingen mål i livet som betyr noe for meg. Jeg kan sette meg mål og jobbe mot de, men de er ikke viktige for meg. Jeg har ikke motivasjon eller lyst til noe. Jeg er ikke akutt suicidal, men jeg kjenner meg oppriktig ferdig her. Livet har aldri vært noe bra. Jeg vet at livet består av up and downs. At en ikke skal gå rundt å være lykkelig hele tiden. Men skal man aldri ha det bra? Aldri være glad? Aldri kjenne på at noe er godt? Aldri bry seg om noe?   Skal man gråte hver ledige stund. Skal man hate seg selv så intenst hver dag? 

Jeg håper jeg ikke våkner i morgen. Det tenker jeg hver kveld. 

Anonymkode: 445c6...c67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ble her inne lært at «absolutte ord» gjør noe med en, og du bruker masse slike ord i innlegget ditt. Ikke rart at livet ditt føles så elendig når du stadig gjentar ordene «aldri», «ingen», «ingenting», «bare»,  «alt». 

Bare et råd... 

Anonymkode: 4eca4...384

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angrer på at jeg skrev inn her. Burde visst bedre enn at en kan få håp eller støtte i et forum. My bad. Kommer ikke til å prøve det igjen i alle fall.

Anonymkode: 445c6...c67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lyst til å leve lenger. Det er ingenting som gir meg noe her i livet. Jeg prøver å gjøre de rette tingene: studerer master, er sosial, trener, holder leiligheten i orden, hører på lydbøker + + - men det eneste jeg egentlig føler for er å være alene, i stillhet, og i mørke. Jeg synes alt er en påkjenning. Lyder. Lys. Jeg går med solbriller selv på regnværsdager. 

Nå har jeg lyst til å slutte på masteren. Den gjør meg bare ulykkelig. Jeg har ikke lyst til å være sammen med venner og familie. Det sies at det er noe man burde gjøre når en føler seg nedfor, men for å være ærlig - det får meg bare til å føle meg enda verre. Fordi jeg kjenner at jeg ikke blir glad, eller at det gjør meg godt. Jeg vil at de skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å være sammen med de lenger. 

Jeg føler meg svak, trist, og utenfor. Litt som om jeg ikke egentlig er her. Kanskje litt som om jeg allerede er død. Jeg har ingen mål i livet som betyr noe for meg. Jeg kan sette meg mål og jobbe mot de, men de er ikke viktige for meg. Jeg har ikke motivasjon eller lyst til noe. Jeg er ikke akutt suicidal, men jeg kjenner meg oppriktig ferdig her. Livet har aldri vært noe bra. Jeg vet at livet består av up and downs. At en ikke skal gå rundt å være lykkelig hele tiden. Men skal man aldri ha det bra? Aldri være glad? Aldri kjenne på at noe er godt? Aldri bry seg om noe?   Skal man gråte hver ledige stund. Skal man hate seg selv så intenst hver dag? 

Jeg håper jeg ikke våkner i morgen. Det tenker jeg hver kveld. 

Anonymkode: 445c6...c67

Hei🙂

Går du i behandling? Som du sier, så gjør du mange av de tingene som anbefales dersom man sliter blant annet med depresjon. Kanskje trengs det nye tiltak i tillegg. 

Når du er så nedstemt, så mener jeg det er viktig å ikke ta beslutninger som kan virke negativt inn på fremtiden din. Prøv å fortsette på masteren, ikke slutt nå.

Hvis du ikke har et behandlingsopplegg, så må du ta kontakt med fastlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting er sjeldent så enkelt. Har du prøvet studenthelsetjenesten på studiestedet. Jeg tror ikke de er ukjent med sånne følelser du beskriver i et krevende studieopplegg. Håper du får hjelp og støtte i en vanskelig tid til å finne ut av hva som kjennes ikke så bra og hva du har av muligheter.

Anonymkode: 4c0ab...597

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke lyst til å leve lenger. Det er ingenting som gir meg noe her i livet. Jeg prøver å gjøre de rette tingene: studerer master, er sosial, trener, holder leiligheten i orden, hører på lydbøker + + - men det eneste jeg egentlig føler for er å være alene, i stillhet, og i mørke. Jeg synes alt er en påkjenning. Lyder. Lys. Jeg går med solbriller selv på regnværsdager. 

Nå har jeg lyst til å slutte på masteren. Den gjør meg bare ulykkelig. Jeg har ikke lyst til å være sammen med venner og familie. Det sies at det er noe man burde gjøre når en føler seg nedfor, men for å være ærlig - det får meg bare til å føle meg enda verre. Fordi jeg kjenner at jeg ikke blir glad, eller at det gjør meg godt. Jeg vil at de skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å være sammen med de lenger. 

Jeg føler meg svak, trist, og utenfor. Litt som om jeg ikke egentlig er her. Kanskje litt som om jeg allerede er død. Jeg har ingen mål i livet som betyr noe for meg. Jeg kan sette meg mål og jobbe mot de, men de er ikke viktige for meg. Jeg har ikke motivasjon eller lyst til noe. Jeg er ikke akutt suicidal, men jeg kjenner meg oppriktig ferdig her. Livet har aldri vært noe bra. Jeg vet at livet består av up and downs. At en ikke skal gå rundt å være lykkelig hele tiden. Men skal man aldri ha det bra? Aldri være glad? Aldri kjenne på at noe er godt? Aldri bry seg om noe?   Skal man gråte hver ledige stund. Skal man hate seg selv så intenst hver dag? 

Jeg håper jeg ikke våkner i morgen. Det tenker jeg hver kveld. 

Anonymkode: 445c6...c67

Du er deprimert. Det er derfor ingenting gir deg noe lenger og det er derfor du ikke føler deg bedre av å oppsøke venner og familie. Det er bra du prøver å gjøre ting som vanligvis motvirker depresjon, men det er depresjonen som snakker når du ikke føler glede av det. Og vit at det kommer til å gå over en gang selv om det slettes ikke føles sånn akkurat nå. Å skrive master virker som et ganske ensomt prosjekt som nok krever at du gjør andre ting på fritiden. Er det selve tilværelsen med å ta master som gjør deg deprimert eller tror du at du hadde blitt deprimert uansett? Du er på et sted i tilværelsen nå der du nok trenger å snakke med noen, lufte ting. Kan du oppsøke lege? Kanskje snakke med veilederen din på masteren. Det kan være greit å lufte det for veilederen for kanskje har h*n erfaring med andre som sliter mens de holder på med masteren. Kanskje trenger du oppfølging av lege en periode og du kan prøve studenthelsetjenesten. Du høres i alle fall for meg deprimert ut og vit at det blir bedre en gang, prøv å oppsøke noen du kan snakke med.

Lykke til :)

Anonymkode: 8faa2...803

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er deprimert. Det er derfor ingenting gir deg noe lenger og det er derfor du ikke føler deg bedre av å oppsøke venner og familie. Det er bra du prøver å gjøre ting som vanligvis motvirker depresjon, men det er depresjonen som snakker når du ikke føler glede av det. Og vit at det kommer til å gå over en gang selv om det slettes ikke føles sånn akkurat nå. Å skrive master virker som et ganske ensomt prosjekt som nok krever at du gjør andre ting på fritiden. Er det selve tilværelsen med å ta master som gjør deg deprimert eller tror du at du hadde blitt deprimert uansett? Du er på et sted i tilværelsen nå der du nok trenger å snakke med noen, lufte ting. Kan du oppsøke lege? Kanskje snakke med veilederen din på masteren. Det kan være greit å lufte det for veilederen for kanskje har h*n erfaring med andre som sliter mens de holder på med masteren. Kanskje trenger du oppfølging av lege en periode og du kan prøve studenthelsetjenesten. Du høres i alle fall for meg deprimert ut og vit at det blir bedre en gang, prøv å oppsøke noen du kan snakke med.

Lykke til :)

Anonymkode: 8faa2...803

Jeg tror det er uklokt å primært snakke med sin veileder om psykiske vansker. Man kan selvfølgelig si at man sliter for tiden og derfor ikke får skrevet så mye, men det å ta opp de psykiske vanskene med sin veileder, vil i de fleste tilfeller være lite passende. Veiledning på masteroppgaven skal handle om faglige og oppgavetekniske ting, ikke privatlivet. 

Når man sliter psykisk, så er det viktig å rette sine henvendelser til de som kan hjelpe. Fastlegen vil som regel være det beste startpunktet, evt. studenthelsetjenesten sine tilbud. 

Endret av frosken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jeg har det for tiden har ingenting med masteren å gjøre. Jeg forstår at det kunne virke sånn ut fra hvordan jeg skrev.

Meningen var heller å få frem at jeg har mistet interessen, motivasjonen og lysten, men jeg hadde i utgangspunktet veldig lyst til å ta den, og jeg synes den var spennende og jeg var glad for å ha kommet inn. Det stresser meg ikke å studere, sånn egentlig. Jeg har to bachelor-grader og "en halv" master, og er vant til å studere. Jeg er ikke deprimert pga. arbeidet med masteren. Det føles mer som om det er "noe i meg selv", og ikke pga. noe utenfor meg selv.

Det jeg sliter med, er at livet har mistet alle farger, og at følelsene jeg kjenner kun er vonde. Vanligvis er jeg optimist, og ser løsninger. Nå ser jeg pessimistisk på det meste. Det har vært sånn i noen få måneder. 

Jeg burde kanskje få ut fingeren og gå til legen, som du nevnte.

Anonymkode: 445c6...c67

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner definitivt om depresjon, og det virker lurt å ta en tur til legen, ja. Som du selv sier, må ikke depresjon komme av ytre påkjenninger - det kan godt komme innenfra, og være f.eks biokjemisk. Det er ikke alltid bare å skjerpe seg, og så går det over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...