Sliter enormt med sult (spiseforstyrrelse)

[AnonymBruker]

Var usikker på om denne passet best på psykiatri eller allmennmedisin, men...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har fra jeg var 16 hatt et usunt forhold til kropp, mat og trening. For 3,5 år siden havnet jeg i en livskrise og det gikk over i ordentlig spiseforstyrrelse. Spiste lite og trente mye. Raste ned i vekt og ble undervektig. Ikke alvorlig undervekt, men med min kropp og muskelmasse så jeg ut som et beinrangel med alt for stor brystkasse i forhold til midje og lår. Kunne tydelig se alle ribbein og jeg fikk både hjerterytmeforstyrrelser og mistet menstruasjon. I tillegg til typiske tegn som utmattelse og konstant frossen. 

Så gikk det over til bulimi. Kunne overspise ville mengder. Etter hvert var jeg så deprimert at jeg orket ikke kaste opp. Brydde meg ikke. Bare spiste og spiste. Gikk da opp 30 kg på 7-9 mnd. Så kom jeg ut av den tyngste depresjonen og begynte å spise lite og trene mye igjen. Gikk da ned til en vekt på 63 kg på 174 cm. Tror jeg brukte 7 mnd på å gå ned 25-27 kg. Så ble jeg innlagt i langtidsbehandling for noe annet og den voldsomme sulten og trangen til å spise kom på nytt. Gikk opp til 68 kg med omtrent null muskelmasse. Tok igjen tak og gikk ned til 63 kg og på grunn av masse trening fikk jeg godt med muskler på lår og legger. På denne vekten kjenner jeg tydelig beina på brystkassen, sliter med mye blodtrykksfall, lavt blodtrykk og lav puls. Vet ikke hvordan det er med menstruasjon da jeg har p-stav, men mistet mensen fra 61-62 kg sist. 

Nå sliter jeg fryktelig mye med voldsom sult. Har derfor gått opp til 64,5 kg på en måned. Jeg kjemper i mot den ville ulvehungeren dagen lang. Det er et konstant jag for å kontrollere sulten og for å unngå å gå opp i vekt. Det virker for meg som om kroppen min misliker vekten jeg har (tror fettprosenten min er lavere enn min BMI tilsier mtp muskler) og derfor responderer med ekstrem sult. Jeg opplever ikke at sulten kommer fordi jeg vil døyve vanskelige følelser. Jeg har masse vanskelige følelser altså, men jeg opplever kroppen som reelt sulten. 

Hva skal jeg gjøre?! Jeg hadde klart å finne en viss ro med å veie 63 kg. Altså helst skulle jeg veid 60, men ok jeg hadde bestemt at jeg ikke skulle mer ned (det var planen ved 65 kg og ved 64 kg også, men jeg fortsetter adferden med å spise lite helt til jeg blir stoppet av ukontrollerbar sult), og klarte fint å unne meg mer kosemat i helgene og slikt. Fikk ikke panikk av et måltid på burger king heller. Uansett. Så kom den ville sulten igjen og jeg sliter noe grenseløst. Jeg har i utgangspunktet en sterk viljestyrke når det gjelder mat, men det er grenser for hvor mye en klarer å holde seg når jeg aldri blir tilfredsstilt. 

Hvorfor er jeg så ufattelig sulten? Har jo normal BMI nå og jeg spiser sunne måltider (aldri kjøtt bortsett fra kylling 1-2 ganger i måneden). Hva kan jeg gjøre med dette? Må jeg leve slik resten av livet? Det er ikke til å holde ut. Jeg spiste to rundstykker for en halvtime siden hvor jeg tok meg god tid for å nyte måltidet. Likevel føler jeg meg sulten og det svir i kroppen så sterkt er behovet for å spise. 

Hva er det jeg gjør feil? Jeg har klart å stabilisere den spiseforstyrrede tankegangen veldig i forhold til de siste årene (altså den er der, men ikke like intenst), men jeg er SÅ fysisk sulten. 

Håper noen har noen tips til meg. 

Anonymkode: baacc...ee7

[frosken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var usikker på om denne passet best på psykiatri eller allmennmedisin, men...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har fra jeg var 16 hatt et usunt forhold til kropp, mat og trening. For 3,5 år siden havnet jeg i en livskrise og det gikk over i ordentlig spiseforstyrrelse. Spiste lite og trente mye. Raste ned i vekt og ble undervektig. Ikke alvorlig undervekt, men med min kropp og muskelmasse så jeg ut som et beinrangel med alt for stor brystkasse i forhold til midje og lår. Kunne tydelig se alle ribbein og jeg fikk både hjerterytmeforstyrrelser og mistet menstruasjon. I tillegg til typiske tegn som utmattelse og konstant frossen. 

Så gikk det over til bulimi. Kunne overspise ville mengder. Etter hvert var jeg så deprimert at jeg orket ikke kaste opp. Brydde meg ikke. Bare spiste og spiste. Gikk da opp 30 kg på 7-9 mnd. Så kom jeg ut av den tyngste depresjonen og begynte å spise lite og trene mye igjen. Gikk da ned til en vekt på 63 kg på 174 cm. Tror jeg brukte 7 mnd på å gå ned 25-27 kg. Så ble jeg innlagt i langtidsbehandling for noe annet og den voldsomme sulten og trangen til å spise kom på nytt. Gikk opp til 68 kg med omtrent null muskelmasse. Tok igjen tak og gikk ned til 63 kg og på grunn av masse trening fikk jeg godt med muskler på lår og legger. På denne vekten kjenner jeg tydelig beina på brystkassen, sliter med mye blodtrykksfall, lavt blodtrykk og lav puls. Vet ikke hvordan det er med menstruasjon da jeg har p-stav, men mistet mensen fra 61-62 kg sist. 

Nå sliter jeg fryktelig mye med voldsom sult. Har derfor gått opp til 64,5 kg på en måned. Jeg kjemper i mot den ville ulvehungeren dagen lang. Det er et konstant jag for å kontrollere sulten og for å unngå å gå opp i vekt. Det virker for meg som om kroppen min misliker vekten jeg har (tror fettprosenten min er lavere enn min BMI tilsier mtp muskler) og derfor responderer med ekstrem sult. Jeg opplever ikke at sulten kommer fordi jeg vil døyve vanskelige følelser. Jeg har masse vanskelige følelser altså, men jeg opplever kroppen som reelt sulten. 

Hva skal jeg gjøre?! Jeg hadde klart å finne en viss ro med å veie 63 kg. Altså helst skulle jeg veid 60, men ok jeg hadde bestemt at jeg ikke skulle mer ned (det var planen ved 65 kg og ved 64 kg også, men jeg fortsetter adferden med å spise lite helt til jeg blir stoppet av ukontrollerbar sult), og klarte fint å unne meg mer kosemat i helgene og slikt. Fikk ikke panikk av et måltid på burger king heller. Uansett. Så kom den ville sulten igjen og jeg sliter noe grenseløst. Jeg har i utgangspunktet en sterk viljestyrke når det gjelder mat, men det er grenser for hvor mye en klarer å holde seg når jeg aldri blir tilfredsstilt. 

Hvorfor er jeg så ufattelig sulten? Har jo normal BMI nå og jeg spiser sunne måltider (aldri kjøtt bortsett fra kylling 1-2 ganger i måneden). Hva kan jeg gjøre med dette? Må jeg leve slik resten av livet? Det er ikke til å holde ut. Jeg spiste to rundstykker for en halvtime siden hvor jeg tok meg god tid for å nyte måltidet. Likevel føler jeg meg sulten og det svir i kroppen så sterkt er behovet for å spise. 

Hva er det jeg gjør feil? Jeg har klart å stabilisere den spiseforstyrrede tankegangen veldig i forhold til de siste årene (altså den er der, men ikke like intenst), men jeg er SÅ fysisk sulten. 

Håper noen har noen tips til meg. 

Anonymkode: baacc...ee7

Har du fått hjelp rettet mot spiseproblematikken din? Har en ernæringsfysiolog sett på kostholdet ditt?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, frosken skrev:

Har du fått hjelp rettet mot spiseproblematikken din? Har en ernæringsfysiolog sett på kostholdet ditt?

Nei, det har jeg ikke fått. Var meningen jeg skulle få det i den behandlingen jeg var i, men så kom hun aldri dit. 

I dag har jeg spist:

Kl 12: en skål med havregryn, cottage cheese, litt chaifrø, syltetøy og melk 

Kl 17 etter ukas tyngste trening på 1,5 time: En laksefilet, woket løk og paprika og 5 sånne grønnsaksnuggets 

Kl 21: To rundstykker med ost og agurk 

I tillegg har jeg drukket en iskaffe og spist en halv mango. 

Dette er en ganske typisk dag for meg når jeg klarer å unngå å spise for mye pga. Sulten. 

Estimerer dette til å være så mye som 1800-2000 kcal. Uten at jeg på noen måte har telt. 

Med mitt treningsnivå så går jeg ned i vekt med dette spisemønsteret, men siden jeg skeier så mye ut ellers så har jeg holdt vekten bortsett fra siste måneden hvor det har tatt mer av og jeg dermed har gått opp i vekt. 

Anonymkode: baacc...ee7

[AnonymBruker]

Kroppen prøver alltid komme opp i Maksvekt igjen. Derfor er du så sulten. Det blir bedre, men det tar lang tid. Pass på at du får nok proteiner. De er mettende. Snakk med ernæringsfysiolog kanskje? 

Anonymkode: e1ed0...a38

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kroppen prøver alltid komme opp i Maksvekt igjen. Derfor er du så sulten. Det blir bedre, men det tar lang tid. Pass på at du får nok proteiner. De er mettende. Snakk med ernæringsfysiolog kanskje? 

Anonymkode: e1ed0...a38

Selv om jeg bare var tung i noen få måneder og ellers har vært slank hele livet? 

Jo jeg kunne kanskje gjort det, men usikker på om det er noe hjelp å få der da jeg kan mye om kosthold generelt sett. Det er heller mengdene jeg ofte sliter med. Enten det er at jeg spiser for lite eller for mye. Og jeg er klar over det både når jeg spiser lite og når jeg spiser mye. 

Anonymkode: baacc...ee7