Jeg blir jo aldri glad :(

[AnonymBruker]

Har aldri følt mestring, og nei, det er ikke fordi jeg sikter urealitstisk høyt. Jeg skal hverken bli Hollywoodstjerne, toppolitiker eller superadvokat. Ikke pilot heller. 

Men de rundt etablerer familie, er snart ferdige med utdannelse, har fått seg kjæreste og planlegger fremtiden. 

Jeg har begynt å våkne med grusom angst, jeg våkner til hver gang jeg sovner. Jeg føler jeg er i ferd med å dø. For jeg er livredd. Jeg er en av de første til å havne på gata dersom det norske samfunnet skulle gå totalt tom for penger. Og kanskje sulte ihjel. Jeg jobber i kafe!! Jeg er en dame på 29! Jeg føler dette er litt jobber for de som er sånn 16-20.... så studerer man og får seg en jobb. Problemet med meg er at jeg ikke har noen særlig ingeresse. 

jeg gleder meg aldri til noen ting. 

Jeg husker den tiden da jeg reiste mer, folk hadde faktisk tid til å bli med. Elsket å se et nytt sted. Nå har ikke lenger omkretsrn min tid til noen ting. Folk er stort sett hjemme, av naturlige grunner. Jeg stagneree i tenåringsmentaliteten. Jeg fester ikke, men jeg liker friheten av å kunne oppleve nytt. Synes hele Norge er trist. Lite, alle er like, det er KALDT!! Ikke si "det er bare å kle seg" for jeg går med det man skulle tro er mange kilo med klær, nesten året rundt. Egentlig hadde jeg ikke trengt å ha noe særlig med klær, for mine eneste outfits er uniformen og boblebuksa/jakka og lue og handsker. 

Anonymkode: fb00d...700

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri følt mestring, og nei, det er ikke fordi jeg sikter urealitstisk høyt. Jeg skal hverken bli Hollywoodstjerne, toppolitiker eller superadvokat. Ikke pilot heller. 

Men de rundt etablerer familie, er snart ferdige med utdannelse, har fått seg kjæreste og planlegger fremtiden. 

Jeg har begynt å våkne med grusom angst, jeg våkner til hver gang jeg sovner. Jeg føler jeg er i ferd med å dø. For jeg er livredd. Jeg er en av de første til å havne på gata dersom det norske samfunnet skulle gå totalt tom for penger. Og kanskje sulte ihjel. Jeg jobber i kafe!! Jeg er en dame på 29! Jeg føler dette er litt jobber for de som er sånn 16-20.... så studerer man og får seg en jobb. Problemet med meg er at jeg ikke har noen særlig ingeresse. 

jeg gleder meg aldri til noen ting. 

Jeg husker den tiden da jeg reiste mer, folk hadde faktisk tid til å bli med. Elsket å se et nytt sted. Nå har ikke lenger omkretsrn min tid til noen ting.

Ikke alle har venner. Det kan du tenke på.

Anonymkode: 74f7c...b77