Hva ville du sagt til din datter i denne situasjonen ?

[AnonymBruker]

Hei. Vi kommer fra et lite sted nord i Norge. Min datter har alltid vært litt overvektig men levd greit med det. Hadde noen venner både på ungdomsskolen og videregående. Var lite opptatt av utseende eller hva hun gikk i men hadde helt normale klær. Brukte ikke sminke til hverdags. Hun har en psykisk lidelse og litt sosial angst. Psykologen mente at folkehøyskole ville være en god løsning. Der ville hun få venner og bli utfordret på en trygg måte. Denne folkehøyskolen er i nærheten av  en storby . Jentene i klassen er svært opptatt av kropp og mote. De rett og slett unngår min datter og kommer med kommentarer om vekt. Hun har aldri vært så usikker og hatt så store komplekser for kroppen sin som nå. Selvfølgelig kan hennes væremåte også bidra til problemet. Hun gråter i telefonen til meg daglig. Hun blir bare verre psykisk .Vi har satset mye både penger og tid på dette skoleåret. Hva skal jeg si til henne ? Hva er mest nyttig? Er det beste å la henne klare denne utfordringen alene og stå i det? 

Anonymkode: 13c61...22c

[emilie321]

Hva mener du med at hun skal klare denne utfordringen alene og stå i det?  Det må jo gå an å hjelpe og støtte samtidig som hun står i det.  

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Vi kommer fra et lite sted nord i Norge. Min datter har alltid vært litt overvektig men levd greit med det. Hadde noen venner både på ungdomsskolen og videregående. Var lite opptatt av utseende eller hva hun gikk i men hadde helt normale klær. Brukte ikke sminke til hverdags. Hun har en psykisk lidelse og litt sosial angst. Psykologen mente at folkehøyskole ville være en god løsning. Der ville hun få venner og bli utfordret på en trygg måte. Denne folkehøyskolen er i nærheten av  en storby . Jentene i klassen er svært opptatt av kropp og mote. De rett og slett unngår min datter og kommer med kommentarer om vekt. Hun har aldri vært så usikker og hatt så store komplekser for kroppen sin som nå. Selvfølgelig kan hennes væremåte også bidra til problemet. Hun gråter i telefonen til meg daglig. Hun blir bare verre psykisk .Vi har satset mye både penger og tid på dette skoleåret. Hva skal jeg si til henne ? Hva er mest nyttig? Er det beste å la henne klare denne utfordringen alene og stå i det? 

Anonymkode: 13c61...22c

Da må hun ha vært veldig uheldig med de hun begynte i klasse med. Folkehøyskole pleier å være en veldig fin arena for ungdommer å komme sammen. Det er som regel veldig godt miljø der folk er snille og ivaretagende med hverandre, og det er nærmest umulig å ikke finne seg en vennegjeng på tvers av linjene. Det er veldig synd at datteren din opplever dette. Kan hun eventuelt bytte linje internt på skolen hvis hun ikke trives i klassen? Har hun fått seg venner utenom klassen? 

Anonymkode: e7b20...1b2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, emilie321 skrev:

Hva mener du med at hun skal klare denne utfordringen alene og stå i det?  Det må jo gå an å hjelpe og støtte samtidig som hun står i det.  

 

Har hatt et støtteapparat rundt seg i flere år. I tillegg til at jeg har vært mye ( kanskje litt for mye) engasjert i livet hennes. Hun trenger å bli selvstendig. Jeg hjelper og støtter. Mest oppmuntrer. Ville jo helst reise ned å hente henne hjem men noen ganger må kjærligheten være tøff. 

Anonymkode: 13c61...22c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må hun ha vært veldig uheldig med de hun begynte i klasse med. Folkehøyskole pleier å være en veldig fin arena for ungdommer å komme sammen. Det er som regel veldig godt miljø der folk er snille og ivaretagende med hverandre, og det er nærmest umulig å ikke finne seg en vennegjeng på tvers av linjene. Det er veldig synd at datteren din opplever dette. Kan hun eventuelt bytte linje internt på skolen hvis hun ikke trives i klassen? Har hun fått seg venner utenom klassen? 

Anonymkode: e7b20...1b2

Det trodde min datter også. Det er jo det de reklamerer for. Så skuffelsen er stor. Har ikke venner i andre klasser heller. Hennes angst kan nok også gjøre andre elever usikker på henne. Hun hadde mange samtaler med en terapeut på forhånd for å gi råd om hvordan takle det sosiale på skolen. Hun var så innstilt på å klare det. Kanskje jeg skulle minne henne på de kognitive terapirådene hun fikk. Husker de bare ikke. Kom gjerne med forslag . 

Anonymkode: 13c61...22c

[emilie321]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt et støtteapparat rundt seg i flere år. I tillegg til at jeg har vært mye ( kanskje litt for mye) engasjert i livet hennes. Hun trenger å bli selvstendig. Jeg hjelper og støtter. Mest oppmuntrer. Ville jo helst reise ned å hente henne hjem men noen ganger må kjærligheten være tøff. 

Anonymkode: 13c61...22c

Ja, kjærligheten kan være tøff.  Jeg ville nok prøvd å la henne bli der så lenge som mulig. Kan det være en mulighet å snakke med skolen? Er det noe de kan gjøre?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, kjærligheten kan være tøff.  Jeg ville nok prøvd å la henne bli der så lenge som mulig. Kan det være en mulighet å snakke med skolen? Er det noe de kan gjøre?

Jeg oppfordrer henne til å ta kontakt med en lærer. Da hun er over 18 år vil jeg helst at hun snakker med skolen selv. Dessuten har de rapport fra psykologen. Men skolen har ikke kapasitet til å gjøre så mye. 

Anonymkode: 13c61...22c

[AnonymBruker]

Jeg hadde det selv vanskelig og valgte å begynne på fhs. Jeg holdt meg for meg selv ganske lenge, men etter jul ble det bedre. Da hadde vi også hatt en linjetur som gjorde at vi på linjen ble bedre kjent. Så for meg var de første månedene på fhs ganske utfordrende, turde ikke snakke med noen, lagde mat og spiste på rommet, samlet opp klesvask og tok med hjem fordi vaskerommet på skolen var for skummelt.. Dette snudde etter den turen og etter jul, så de siste månedene ble veldig bra, kunne gjerne tatt et år til. 

Anonymkode: 17859...f5f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det selv vanskelig og valgte å begynne på fhs. Jeg holdt meg for meg selv ganske lenge, men etter jul ble det bedre. Da hadde vi også hatt en linjetur som gjorde at vi på linjen ble bedre kjent. Så for meg var de første månedene på fhs ganske utfordrende, turde ikke snakke med noen, lagde mat og spiste på rommet, samlet opp klesvask og tok med hjem fordi vaskerommet på skolen var for skummelt.. Dette snudde etter den turen og etter jul, så de siste månedene ble veldig bra, kunne gjerne tatt et år til. 

Anonymkode: 17859...f5f

Takk for at du delte dette. Jeg håper også at ting skal gå bedre etter hvert. Håper det går fint med deg nå . 😊

Anonymkode: 13c61...22c