Gå til innhold

Dårlig funksjonsevne


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det ligger jo i begrepet, at man har dårlig evne til å fungere. Og da regner jeg med at det betyr at man ikke greier å fungere normalt/friskt i hverdagen. 

Anonymkode: 28049...6fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, kupton skrev:

Vanligvis ser en på dette på tre områder: 1. I arbeidsliv/utdanning. 2. I familien. 3. Sosialt utenom familie.

Så det vil si at en person som jobber fulltid/studerer, har samboer og kanskje barn, og ellers har flere venner og et sosialt liv har en god funksjonsevne, mens en som står utenfor arbeidslivet og heller ikke klarer å studere, klarer ikke ha nære relasjoner og ellers ikke har noen venner eller sosialt liv har en dårlig funksjonsevne?

Anonymkode: 50c3b...437

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så det vil si at en person som jobber fulltid/studerer, har samboer og kanskje barn, og ellers har flere venner og et sosialt liv har en god funksjonsevne, mens en som står utenfor arbeidslivet og heller ikke klarer å studere, klarer ikke ha nære relasjoner og ellers ikke har noen venner eller sosialt liv har en dårlig funksjonsevne?

Anonymkode: 50c3b...437

Høres ikke akkurat ut som noe fullverdig liv. 

Anonymkode: 95be2...279

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så det vil si at en person som jobber fulltid/studerer, har samboer og kanskje barn, og ellers har flere venner og et sosialt liv har en god funksjonsevne, mens en som står utenfor arbeidslivet og heller ikke klarer å studere, klarer ikke ha nære relasjoner og ellers ikke har noen venner eller sosialt liv har en dårlig funksjonsevne?

Anonymkode: 50c3b...437

Du har skjønt det 🎯

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ganske dårlig funksjonsevne, jeg klarer ikke å jobbe lenger, klarer minimalt i løpet av en dag, gjør det mest nødvendige av husarbeid, tar meg av barna(har ganske store barn) og tvinger meg ut en tur hver dag. På "gode" dager gjør jeg forsømt husarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som vanlig ganske usammenhengende. På noe har jeg helt ræva funksjonsevne som at jeg ikke klarer jobb, ikke klarer å bygge nye relasjoner og har lavt nettverk, trenger regelmessig innleggelse og alt slikt. Men jeg trener mye. Det er vel det eneste jeg føler jeg får til her i livet. Ungene bor ikke hos meg. Har bare samvær. Er sånn passe flink til å holde leiligheten i orden. Er meget punktlig når det gjelder avtaler og rutiner. Hm. Men blir det totale stresset og presset for høyt så blir det bare kaos og det vises for eksempel på at leiligheten blir rotete, kostholdet dårlig og jeg isolerer meg enda mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, kupton skrev:

Du har skjønt det 🎯

Men om man allerede har mann og barn, jobb og venner når man blir syk. Da mister man nødvendigvis ikke alt dette. Jeg kan ikke fungere i jobb, jeg isolerer meg men jeg klarer å bo med mann og barn på et vis. Har jeg da god funksjonsevne? 

Anonymkode: 64a81...6b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men om man allerede har mann og barn, jobb og venner når man blir syk. Da mister man nødvendigvis ikke alt dette. Jeg kan ikke fungere i jobb, jeg isolerer meg men jeg klarer å bo med mann og barn på et vis. Har jeg da god funksjonsevne? 

Anonymkode: 64a81...6b8

Det er klart at mangr f.eks blir deprimerte først etter at de har fått seg mann og barn, men en må også tenke på det at veldig mange psykisk syke til slutt mister alt dette fordi mannen ikke orker bo med deg lenger og ungene blir til slutt tatt ifra deg dersom du ikke klarer å ta vare på dem.. da ender du faktisk opp uten både mann og barn selv om du i utgangspunktet hadde begge deler.

Å isolere seg blir vel litt vanskelig om man bor sammen med andre mennesker eller? Men du mente kanskje at du ikke hadde noen å være sosial med utenfor familien?

Anonymkode: 50c3b...437

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at mangr f.eks blir deprimerte først etter at de har fått seg mann og barn, men en må også tenke på det at veldig mange psykisk syke til slutt mister alt dette fordi mannen ikke orker bo med deg lenger og ungene blir til slutt tatt ifra deg dersom du ikke klarer å ta vare på dem.. da ender du faktisk opp uten både mann og barn selv om du i utgangspunktet hadde begge deler.

Å isolere seg blir vel litt vanskelig om man bor sammen med andre mennesker eller? Men du mente kanskje at du ikke hadde noen å være sosial med utenfor familien?

Anonymkode: 50c3b...437

Mitt liv er sikkert bra i forhold til mange andre. Så jeg har nok ingen grunn til å uttale meg. Beklager det , var ikke meningen å fornærme de med dårlig funksjonsnivå. Jeg klarer å ta meg av barna ( som er ungdommer) mine stort sett, man henter frem krefter man ikke har som mor noen ganger.😊. Selv om det å ha så mye ansvar for unger noen ganger forverrer psyken er det også det som gjør at jeg har noe utenom meg selv som tar fokus. Kanskje å isolere seg også blir feil ord i flg deg. Jeg holder meg inne, går ikke på jobb, er ikke sosial ol men jeg forholder meg til familie ja. Min mann blir foreløpig værende, kanskje fordi jeg fortsatt er grei med han. Men kanskje en som fungerer dårlig ikke klarer å være grei med sine nærmeste? Jeg har sikkert et veldig bra funksjonsnivå selv om psyken ikke er så bra. 

Anonymkode: 64a81...6b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg da god funksjonsevne? 

Som det meste annet er ikke funksjonsevnen god eller dårlig. Den er på et kontinuum fra ytterst elendig til strålende.

I psykiatrien bruker en GAF-F som skala for funksjon. Den går fra 1 - 90. Der 90 er best. Du kan se på skalaen og vurdere ut fra stikkordene hvordan funksjon bedømmes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 timer siden, kupton skrev:

Som det meste annet er ikke funksjonsevnen god eller dårlig. Den er på et kontinuum fra ytterst elendig til strålende.

Jeg lurer på om jeg har alvorlig dårlig funksjonsevne eller moderat dårlig. Jeg trenger jo regelmessig innleggelse fortsatt for å unngå å skade meg selv alvorlig, ruse meg eller annen utagering, jeg har oppfølging fra kommunen to ganger i uken og behandler på akuttposten deltar på alle samarbeidsmøter, klarer ikke følge opp barna slik jeg gjorde før har bare samvær annen hver helg, dårlig nettverk og isolerer meg mye. Tidvis blir det veldig rotete i hjemmet, men så tar jeg meg sammen og rydder. 

Samtidig så hadde jeg jo mye lavere funksjonsnivå for ett år siden. Da var jeg innlagt nesten hele tiden bortsett fra når jeg var i rusperiodene mine og da fylte jeg ukritisk leiligheten med all slags folk. Hadde kun samvær med tilsyn hos min mor og alle gikk og ventet på å få dødsbudskapet mitt. Alt av praktiske ting som å ta telefoner til diverse instanser måtte min mor ta for jeg ble så stresset av det at jeg klarte det ikke. Det er enda veldig vanskelig, men nå gjør jeg det selv. 

Med tanke på hvordan det var så er det jo ikke like alvorlig lenger, men jeg har jo enda veldig lavt funksjonsnivå til å være nesten 29 og blir fortsatt regelmessig helt overveldet av følelsene mine og fortvilelsen. Er ofte handlingslammet. Har masse umodne tanker og emosjoner i meg, men nå er jeg bevisst på det og klarer oftere å rasjonalisere og roe meg selv ned. Ikke alltid da. 

For noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig ikke er syk og bare burde avslutte behandling, men min behandler sier jeg har et komplekst sykdomsbilde og at det vil ta lang tid å øke funksjonsnivå og livskvalitet, men at hvis jeg fortsetter å jobbe med meg selv slik jeg omsider har begynt å gjøre så vil jeg kunne få et bra liv. Selv om det ikke vil bli et typisk A4-liv. Men bra ut fra mine forutsetninger. Så vet ikke om jeg noen ganger har dårlig sykdomsinnsikt. Mens andre ganger har jeg kanskje for mye "innsikt". At jeg opplever meg selv som sykere enn jeg er. Tror jeg har dårlig innsikt i hvor mye jeg har påvirket mine pårørende. Jeg vet det har vært jævlig for de, men henger meg mest opp i at det kan ikke sammenlignes med hvor jævlig det har vært for meg. Så går jeg over til å få dårlig samvittighet og tenker det er best for de at jeg dør. Dårlig samvittighet for at jeg enda lever. 

Jeg har akkurat sagt i fra meg å skulle flytte inn i bemannet bolig. For ett år siden trengte jeg det. Nå håper og tror jeg at jeg ikke trenger det så lenge jeg får forebyggende innleggelser slik som jeg får. 

Så jeg er usikker på hvordan mitt funksjonsnivå egentlig er. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den der GAF-tingen tror jeg at jeg ligger på 35-41 på symptomer og 31 på funksjoner. Men vet ikke hvordan min behandler ville vurdert meg. 

Vil det i så fall si moderat eller alvorlig funksjonsnedsettelse? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Glitter skrev:

Vil det i så fall si moderat eller alvorlig funksjonsnedsettelse? 

Jeg er glad hver gang noe kan vurderes med tall og ikke med uklare begrep som mild, moderat og alvorlig. Tall er langt mer presist.

Det skal finnes en GAF-score (både -S og -F) på hver epikrise, så det kan en spørre behandler om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, kupton skrev:

Jeg er glad hver gang noe kan vurderes med tall og ikke med uklare begrep som mild, moderat og alvorlig. Tall er langt mer presist.

Det skal finnes en GAF-score (både -S og -F) på hver epikrise, så det kan en spørre behandler om.

Har aldri sett noe til en slik scoore på mine epikriser. Kun en slags liste over funksjoner som har poengsum 1-3 som sendes til kommunen ved innleggelse. Hvor 1 er normal og 3 er stor funksjonssvikt slik jeg har forstått det. Jeg har 1 på alt av slikt som hygiene, økonomi og sånt (har dårlig økonomi, men god økonomisk sans), men 3 på selvivaretakelse. 

Anonymkode: da675...761

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri sett noe til en slik scoore på mine epikriser. Kun en slags liste over funksjoner som har poengsum 1-3 som sendes til kommunen ved innleggelse. Hvor 1 er normal og 3 er stor funksjonssvikt slik jeg har forstått det. Jeg har 1 på alt av slikt som hygiene, økonomi og sånt (har dårlig økonomi, men god økonomisk sans), men 3 på selvivaretakelse. 

Anonymkode: da675...761

Ops kom borti AB-knappen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dårlig funksjonsevne og mener jeg har blitt skåret med GAF-F på 41. Det er for 2 år siden, men når jeg leser linken Kupton har lagt ut kjenner jeg meg igjen og det er ikke så mye forandret siden da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Undulaten skrev:

Jeg har dårlig funksjonsevne og mener jeg har blitt skåret med GAF-F på 41. Det er for 2 år siden, men når jeg leser linken Kupton har lagt ut kjenner jeg meg igjen og det er ikke så mye forandret siden da. 

Har du ingen venner, så å si sykemeldt og forsømmer familien/ingen familie?

Anonymkode: 50c3b...437

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...