Kupton: er angst bare tull?

[AnonymBruker]

Er det?

Anonymkode: d164d...982

[kupton]

Etter min forståelse er det to grunner til angst. 1. En er redd for noe som egentlig ikke er farlig. Sosial angst: Jeg kjenner ingen i Norge som har pådratt alvorlig helseskade verken i konfirmasjon, søsters bursdag eller årsmøtet i korpset eller idrettslaget. 2. En er redd for noe som virkelig er farlig, men gjør en alvorlig feil i sannsynlighetsvurderingen. Flyskrekk - ja, det er farlig å falle ned med fly, men sannsynligheten er ekstrem liten. Det samme med å bli truffet av lynet.

Så, ja angst skyldes en betydelig feiltenking. En kobler ut det rasjonelle og lar følelsene råde. Jeg har faktisk opplevd pasienter som kommer tilbake til time to etter en times kognitiv terapi og sier: "Nå har jeg tenkt meg om, og jeg har sluttet med angst".

Det er kanskje litt overdrevet eller lettvint å kalle det tull, men jeg skjønner hva du mener.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, kupton skrev:

Etter min forståelse er det to grunner til angst. 1. En er redd for noe som egentlig ikke er farlig. Sosial angst: Jeg kjenner ingen i Norge som har pådratt alvorlig helseskade verken i konfirmasjon, søsters bursdag eller årsmøtet i korpset eller idrettslaget. 2. En er redd for noe som virkelig er farlig, men gjør en alvorlig feil i sannsynlighetsvurderingen. Flyskrekk - ja, det er farlig å falle ned med fly, men sannsynligheten er ekstrem liten. Det samme med å bli truffet av lynet.

Så, ja angst skyldes en betydelig feiltenking. En kobler ut det rasjonelle og lar følelsene råde. Jeg har faktisk opplevd pasienter som kommer tilbake til time to etter en times kognitiv terapi og sier: "Nå har jeg tenkt meg om, og jeg har sluttet med angst".

Det er kanskje litt overdrevet eller lettvint å kalle det tull, men jeg skjønner hva du mener.

Kan man få angst diagnose selv om en ikke er spesielt (unormalt) redd for noe? Altså, at man egentlig ikke kjenner angst? Føler behandler og  fastlege fokuserer veldig på dette med at de tenker jeg har angst (uten å direkte si det), mens jeg ikke kjenner meg spesielt verken redd eller engstelig.
 

Fastlege for eksempel fokuserer veldig på hjertet og at det er normalt å kjenne hjerteslag og at det han hører med stetoskop er helt normalt, mens jeg ikke en gang kjenner på noen spesiell bekymring for at noe er galt med hjertet og opplever og føler at jeg ikke blir trodd når jeg prøver å si dette. Er jo normalt engstelig, redd og stresset for forskjellig som alle andre, men føler ikke det er slik at det hemmer meg i hverdagen eller ellers. Men føler kanskje spesielt lege (og behandler) tenker jeg har utviklet angst eller somatoform lidelse. Kjenner meg jo igjen i noe av det, men er mest bekymret for at det blir oversett noe fordi jeg føler fastlege bare baserer seg på antagelser og sysning, og ikke hører på hva jeg faktisk sier men heller den oppfatningen han har. Vet ikke helt, kan jo hende jeg tar feil og, prøver være åpen for det. 

Håper det er greit jeg skriver om egne erfaringer, synes egentlig dette med angst er ganske interessant. Har prøvd å finne ut av akkurat dette med om man virkelig må føle angst eller ikke for å kunne få diagnosen (eller ha angstanfall), og det sies veldig mye forskjellig. Mange mener man MÅ ha det, mens andre sier de har diagnose og ikke kjenner på angst... hva skal man da tro på?

Anonymkode: a6623...6de

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan man få angst diagnose selv om en ikke er spesielt (unormalt) redd for noe? Altså, at man egentlig ikke kjenner angst? Føler behandler og  fastlege fokuserer veldig på dette med at de tenker jeg har angst (uten å direkte si det), mens jeg ikke kjenner meg spesielt verken redd eller engstelig.
 

Fastlege for eksempel fokuserer veldig på hjertet og at det er normalt å kjenne hjerteslag og at det han hører med stetoskop er helt normalt, mens jeg ikke en gang kjenner på noen spesiell bekymring for at noe er galt med hjertet og opplever og føler at jeg ikke blir trodd når jeg prøver å si dette. Er jo normalt engstelig, redd og stresset for forskjellig som alle andre, men føler ikke det er slik at det hemmer meg i hverdagen eller ellers. Men føler kanskje spesielt lege (og behandler) tenker jeg har utviklet angst eller somatoform lidelse. Kjenner meg jo igjen i noe av det, men er mest bekymret for at det blir oversett noe fordi jeg føler fastlege bare baserer seg på antagelser og sysning, og ikke hører på hva jeg faktisk sier men heller den oppfatningen han har. Vet ikke helt, kan jo hende jeg tar feil og, prøver være åpen for det. 

Håper det er greit jeg skriver om egne erfaringer, synes egentlig dette med angst er ganske interessant. Har prøvd å finne ut av akkurat dette med om man virkelig må føle angst eller ikke for å kunne få diagnosen (eller ha angstanfall), og det sies veldig mye forskjellig. Mange mener man MÅ ha det, mens andre sier de har diagnose og ikke kjenner på angst... hva skal man da tro på?

Anonymkode: a6623...6de

Legen syns sikkert du virker engstelig når du har lagt merke til normale ting som ikke er farlig. Noen mennesker med helseangst benekter ovenfor seg selv og andre at de har angst for sykdommer når det er åpenlyst for andre.

Anonymkode: 0844e...9cb

[kupton]

Jeg hadde i hvert fall aldri kommet på å prakke på noen en angstdiagnose om de ikke hadde følt seg redd og engstelig.

[AnonymBruker]

Etter at jeg har utsatt meg selv for angstfylte situasjoner flere ganger, så sent som i går, finner jeg stadig oftere ut at angst er bare tull. 

Anonymkode: d164d...982

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter at jeg har utsatt meg selv for angstfylte situasjoner flere ganger, så sent som i går, finner jeg stadig oftere ut at angst er bare tull. 

Anonymkode: d164d...982

Det er jo bra for deg da, så kan du bare slutte å ha angst

Anonymkode: 0844e...9cb

[AnonymBruker]

Ja, sånn teoretisk er angst er bare tull. Man er redd for noe som det ikke er farlig.

Men praktisk, det å leve med angsten føles ut som et mareritt man ikke våkner opp av. Den suger både glede og energi rett ut av deg.

Og det verste er vel egentlig at fornuften forteller deg at det er tull, men følelsene klarer ikke å henge med.

For ikke å snakke om alle andre, uten angst eller med "lettere" angst som forteller deg at det "er bare" å gjøre sånn og sånn så blir man bedre. Ta seg sammen rett og slett... De forstår ikke at hver dag så tar men seg sammen døgnet rundt og har virkelig ikke kapsitet til å ta seg sammen enda mer bare fordi de mener du skal det.

 

Anonymkode: 48b9b...be0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jo bra for deg da, så kan du bare slutte å ha angst

Anonymkode: 0844e...9cb

Så lett er det nok ikke, men jeg kan bruke det til å korrigere angsten/følelsene med å tenke at det (for meg) er tull. 

Anonymkode: d164d...982

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lett er det nok ikke, men jeg kan bruke det til å korrigere angsten/følelsene med å tenke at det (for meg) er tull. 

Anonymkode: d164d...982

Bra. Det høres ut som om du har kommet til en erkjennelse og funnet noe som gjør at du takler angsten bedre og at den sikkert blir mindre framtredende for deg 

Anonymkode: 0844e...9cb

[AnonymBruker]

jeg har stort sett kontroll på angsten. Problemet er at jeg i en lengre periode opplevde at angsten hadde kontroll over meg.Det var overveldende og vanskelig. Etter en del behandling roet det seg ned og jeg tenkte at nå skal jeg klare meg fint. Men de siste ukene har jeg kjempet litt med en følelse av at angsten igjen er i ferd med å overta. Jeg bruker alle metoder jeg har lært for å bremse det men lykkes ikke helt. Nå forstår jeg hva man mener om angsten for angsten. Jeg vet ikke om jeg klarer en ny dårlig periode. For meg er angst ramme alvor. Vet ikke om type angstlidelse har noe å si. 

Anonymkode: 749dd...969

[AnonymBruker]

Har du mani?

Anonymkode: bd15b...f75

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bra. Det høres ut som om du har kommet til en erkjennelse og funnet noe som gjør at du takler angsten bedre og at den sikkert blir mindre framtredende for deg 

Anonymkode: 0844e...9cb

Håper det 👍

Anonymkode: d164d...982

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du mani?

Anonymkode: bd15b...f75

Nå vet jeg ikke hvem du spør😊. Har ikke noen bipolar diagnose. Har OCD, PTSD og depresjon. Noen ganger lurer jeg på om en slik angstopplevelse egentlig er forbundet med en begynnende depresjon. Som om hele kroppen vibrerer og ikke klarer å falle til ro. Mani er vel ikke slik? 

Anonymkode: 749dd...969

[Worrisome Plenty]

Angst er det verste som finnes. I alle fall psykisk sett. Jeg har hatt psykose, og det verste var angsten. Angst ødelegger så mye, angst er det verste jeg har vært borti. Angst ødelegger alt i sin vei. angst er ingen bagatell.

 

Fra evolusjonen var det en nødvendighet, slik att man flyktet eller bekjempet fare, men når den komme i overskudd som hos en angstpasient, da virker den sterkt mot sin hensikt.

[ISW]

4 timer siden, kupton skrev:

Etter min forståelse er det to grunner til angst. 1. En er redd for noe som egentlig ikke er farlig. Sosial angst: Jeg kjenner ingen i Norge som har pådratt alvorlig helseskade verken i konfirmasjon, søsters bursdag eller årsmøtet i korpset eller idrettslaget. 2. En er redd for noe som virkelig er farlig, men gjør en alvorlig feil i sannsynlighetsvurderingen. Flyskrekk - ja, det er farlig å falle ned med fly, men sannsynligheten er ekstrem liten. Det samme med å bli truffet av lynet.

Så, ja angst skyldes en betydelig feiltenking. En kobler ut det rasjonelle og lar følelsene råde. Jeg har faktisk opplevd pasienter som kommer tilbake til time to etter en times kognitiv terapi og sier: "Nå har jeg tenkt meg om, og jeg har sluttet med angst".

Det er kanskje litt overdrevet eller lettvint å kalle det tull, men jeg skjønner hva du mener.

Jeg synes dette er interessant.

Jeg av alle i verden vet godt at ekstraslag ikke er farlig. Jeg vet at sjansen for at jeg dør av det er lik null. Men likevel får jeg en slags kort angstreaksjon med et ubehag i kroppen hver gang jeg får det eller har mye av det. Jeg aner ikke hvorfor fordi jeg vet at det ikke er farlig. 

For all del, dette lever jeg godt med. Men det irriterer meg litt. Hva kan gjøres med det for å lære meg selv (eller underbevisstheten eller hva det nå er) at denne reaksjonen ikke er hensiktsmessig? 

[Gjest Annamaria]

48 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

Angst er det verste som finnes. I alle fall psykisk sett. Jeg har hatt psykose, og det verste var angsten. Angst ødelegger så mye, angst er det verste jeg har vært borti. Angst ødelegger alt i sin vei. angst er ingen bagatell.

 

Fra evolusjonen var det en nødvendighet, slik att man flyktet eller bekjempet fare, men når den komme i overskudd som hos en angstpasient, da virker den sterkt mot sin hensikt.

Angst i psykose er for jævlig ja. Som å være i en skikkelig skrekkfilm !

[stjernestøv]

1 minutt siden, Annamaria skrev:

Angst i psykose er for jævlig ja. Som å være i en skikkelig skrekkfilm !

Enig i det ja, supernaturale effekter 😮 

[AnonymBruker]

2 timer siden, ISW skrev:

Jeg synes dette er interessant.

Jeg av alle i verden vet godt at ekstraslag ikke er farlig. Jeg vet at sjansen for at jeg dør av det er lik null. Men likevel får jeg en slags kort angstreaksjon med et ubehag i kroppen hver gang jeg får det eller har mye av det. Jeg aner ikke hvorfor fordi jeg vet at det ikke er farlig. 

For all del, dette lever jeg godt med. Men det irriterer meg litt. Hva kan gjøres med det for å lære meg selv (eller underbevisstheten eller hva det nå er) at denne reaksjonen ikke er hensiktsmessig? 

Bare akseptere at du reagerer slik og ikke henge deg opp i den?

Anonymkode: d164d...982

[kupton]

4 timer siden, ISW skrev:

Hva kan gjøres med det for å lære meg selv (eller underbevisstheten eller hva det nå er) at denne reaksjonen ikke er hensiktsmessig? 

Det tror jeg er meget vanskelig. Følelsen er raskere på avtrekkeren enn fornuften. Et kort øyeblikk før fornuften overtar vil følelsen slå gjennom. Derimot kan en med trening beherske adferden som ellers spontant skjer som følge av følelsen. F.eks at jeg gir fra seg et rop når en blir skremt.

Til et annet innlegg her, må jeg si at mitt første innlegg handlet om ikke-psykotisk angst. Psykotisk angst er noe helt annet. I psykose er jo også fornuften "forstyrret" og klarer ikke å hamle opp med følelsen av sterkt og skremmende angst.