Litt tanker om reality-TV

[Eva Sofie]

Jeg sitter og leser noen artikler i Psykologtidsskriftet på morgenkvisten mens jeg egentlig burde ha forberedt meg til et møte jeg skal på i morgen. Mye man bør... Noe annet man heller gjør...

"Psykolog på TV - Da og nå"

Artikkelen handler om å gjøre reality-TV av terapeutisk behandling av i dette tilfellet ungdommer i serien "Jeg mot meg" som gikk på NRK (se lenke).

Det finnes også nå forresten en Podcast som tar for seg Big Brother-prosjektet i Norge i 2001 (se lenke del 1 av 2) og hvordan det ble kritisert og der vinneren etter 100 dager viste seg å bli den unge mannen som hadde oppført seg mest eksemplarisk av alle i det lukkede huset: "For første gang vises ekte sex på norsk tv. I 2001 raser debatten om reality-TV-serien Big Brother. Når deltakerne dusjer bryter servere sammen fordi så mange seere ønsker å strømme tv-sendingen. TVNorge berges fra konkurs." Og i vår tid har vi Ex on The Beach i forlengelsen av The Big Brother - som for øvrig har samme svenske "bakmann".

Personlig synes jeg at Peder Kjøs sine program har et mye mer fornuftig innhold man kan lære noe av personlig og i relasjon med andre i tillegg til at det oppfordrer til åpenhet og informasjonsarbeid om psykiske lidelser. Littt betenkelig er det å skulle blåttlegge ungdommers psykiske helse på TV for halve Norge for all tid - hvordan vil det føles for de om 20 eller 30 år når de selv får barn som kan se opptakene? Det er uansett bedre enn det avsindige og meningsløse, som etter min mening er forkastelig TV-produksjon, som skjer på Ex On the Beach og tilsvarende realityprogrammer hvor oppgaven er å være sosial, feste og ha sex med hverandre for å lage underholdning. Jeg bruker ikke tiden min på slikt og har bare hørt omtale av programmene - det er mer enn nok.

[AnonymBruker]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Jeg sitter og leser noen artikler i Psykologtidsskriftet på morgenkvisten mens jeg egentlig burde ha forberedt meg til et møte jeg skal på i morgen. Mye man bør... Noe annet man heller gjør...

"Psykolog på TV - Da og nå"

Artikkelen handler om å gjøre reality-TV av terapeutisk behandling av i dette tilfellet ungdommer i serien "Jeg mot meg" som gikk på NRK (se lenke).

Det finnes også nå forresten en Podcast som tar for seg Big Brother-prosjektet i Norge i 2001 (se lenke del 1 av 2) og hvordan det ble kritisert og der vinneren etter 100 dager viste seg å bli den unge mannen som hadde oppført seg mest eksemplarisk av alle i det lukkede huset: "For første gang vises ekte sex på norsk tv. I 2001 raser debatten om reality-TV-serien Big Brother. Når deltakerne dusjer bryter servere sammen fordi så mange seere ønsker å strømme tv-sendingen. TVNorge berges fra konkurs." Og i vår tid har vi Ex on The Beach i forlengelsen av The Big Brother - som for øvrig har samme svenske "bakmann".

Personlig synes jeg at Peder Kjøs sine program har et mye mer fornuftig innhold man kan lære noe av personlig og i relasjon med andre i tillegg til at det oppfordrer til åpenhet og informasjonsarbeid om psykiske lidelser. Littt betenkelig er det å skulle blåttlegge ungdommers psykiske helse på TV for halve Norge for all tid - hvordan vil det føles for de om 20 eller 30 år når de selv får barn som kan se opptakene? Det er uansett bedre enn det avsindige og meningsløse, som etter min mening er forkastelig TV-produksjon, som skjer på Ex On the Beach og tilsvarende realityprogrammer hvor oppgaven er å være sosial, feste og ha sex med hverandre for å lage underholdning. Jeg bruker ikke tiden min på slikt og har bare hørt omtale av programmene - det er mer enn nok.

Så, du mener du er i full rett til å kritisere programmer du aldri, etter eget utsagn, har sett?

Anonymkode: e4342...7c2

[Eva Sofie]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så, du mener du er i full rett til å kritisere programmer du aldri, etter eget utsagn, har sett?

Anonymkode: e4342...7c2

Ja, på bakgrunn av omtale av programmene gjort av mennesker rundt meg som jeg stoler på, så mener jeg at det er grunnlag godt nok, for jeg ønsker ikke å se på TV med den typen innhold av gode personlige grunner. Du kan mene det er dumt, men jeg står fritt til å ha en mening basert på hva andre har uttalt om programmene. Jeg trakk frem Ex on The Beach som en motpart til f.eks. Jeg mot meg og et annet eksempel er jo Podcastserien "Hos Peder". Jeg ønsker for øvrig ikke en diskusjon om enkeltprogrammene spesifikt, men mer generelt. Hva gjør det med oss å ha reality-TV om disse emnene? Er det positivt eller negativt for samspillet oss i mellom? Er det positivt eller negativt for den enkelte deltaker selv - her og nå og hva med 20-30 år frem i tid? Å eksponere seg selv og sine innerste tanker til de grader for offentligheten. Vi ser jo det samme her på DOL, på blogger og på Facebook og selv er jeg i blant betenkt over hvor mye jeg selv deler her på forumet selv om det er under et brukernavn. Det er utrolig hva man kan finne ut om en person i dag på internett bare man legger litt innsats i det - det har jeg selv gjort forsøk på.

[RamonaK]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg sitter og leser noen artikler i Psykologtidsskriftet på morgenkvisten mens jeg egentlig burde ha forberedt meg til et møte jeg skal på i morgen. Mye man bør... Noe annet man heller gjør...

"Psykolog på TV - Da og nå"

Artikkelen handler om å gjøre reality-TV av terapeutisk behandling av i dette tilfellet ungdommer i serien "Jeg mot meg" som gikk på NRK (se lenke).

Det finnes også nå forresten en Podcast som tar for seg Big Brother-prosjektet i Norge i 2001 (se lenke del 1 av 2) og hvordan det ble kritisert og der vinneren etter 100 dager viste seg å bli den unge mannen som hadde oppført seg mest eksemplarisk av alle i det lukkede huset: "For første gang vises ekte sex på norsk tv. I 2001 raser debatten om reality-TV-serien Big Brother. Når deltakerne dusjer bryter servere sammen fordi så mange seere ønsker å strømme tv-sendingen. TVNorge berges fra konkurs." Og i vår tid har vi Ex on The Beach i forlengelsen av The Big Brother - som for øvrig har samme svenske "bakmann".

Personlig synes jeg at Peder Kjøs sine program har et mye mer fornuftig innhold man kan lære noe av personlig og i relasjon med andre i tillegg til at det oppfordrer til åpenhet og informasjonsarbeid om psykiske lidelser. Littt betenkelig er det å skulle blåttlegge ungdommers psykiske helse på TV for halve Norge for all tid - hvordan vil det føles for de om 20 eller 30 år når de selv får barn som kan se opptakene? Det er uansett bedre enn det avsindige og meningsløse, som etter min mening er forkastelig TV-produksjon, som skjer på Ex On the Beach og tilsvarende realityprogrammer hvor oppgaven er å være sosial, feste og ha sex med hverandre for å lage underholdning. Jeg bruker ikke tiden min på slikt og har bare hørt omtale av programmene - det er mer enn nok.

Jeg synes det er litt skummelt å snakke om følelser, og ser aldri for meg at jeg kunne gjort det på tv. Men jeg har stor respekt for de som gjør det. Jeg så serien "om selvmord" og den hjalp meg masse. Og jeg er glad at noen tørr snakke om det offentlig, det gjør det litt mindre tabu. Men andre serier som du nevner som x on The Beach og sånn Har jeg ikke noe til overs for, virker helt meningsløst å blottlegge seg sånn på tv. 

[RamonaK]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg sitter og leser noen artikler i Psykologtidsskriftet på morgenkvisten mens jeg egentlig burde ha forberedt meg til et møte jeg skal på i morgen. Mye man bør... Noe annet man heller gjør...

"Psykolog på TV - Da og nå"

Artikkelen handler om å gjøre reality-TV av terapeutisk behandling av i dette tilfellet ungdommer i serien "Jeg mot meg" som gikk på NRK (se lenke).

Det finnes også nå forresten en Podcast som tar for seg Big Brother-prosjektet i Norge i 2001 (se lenke del 1 av 2) og hvordan det ble kritisert og der vinneren etter 100 dager viste seg å bli den unge mannen som hadde oppført seg mest eksemplarisk av alle i det lukkede huset: "For første gang vises ekte sex på norsk tv. I 2001 raser debatten om reality-TV-serien Big Brother. Når deltakerne dusjer bryter servere sammen fordi så mange seere ønsker å strømme tv-sendingen. TVNorge berges fra konkurs." Og i vår tid har vi Ex on The Beach i forlengelsen av The Big Brother - som for øvrig har samme svenske "bakmann".

Personlig synes jeg at Peder Kjøs sine program har et mye mer fornuftig innhold man kan lære noe av personlig og i relasjon med andre i tillegg til at det oppfordrer til åpenhet og informasjonsarbeid om psykiske lidelser. Littt betenkelig er det å skulle blåttlegge ungdommers psykiske helse på TV for halve Norge for all tid - hvordan vil det føles for de om 20 eller 30 år når de selv får barn som kan se opptakene? Det er uansett bedre enn det avsindige og meningsløse, som etter min mening er forkastelig TV-produksjon, som skjer på Ex On the Beach og tilsvarende realityprogrammer hvor oppgaven er å være sosial, feste og ha sex med hverandre for å lage underholdning. Jeg bruker ikke tiden min på slikt og har bare hørt omtale av programmene - det er mer enn nok.

Jeg tror hypotetisk at hvis jeg hadde turt og være med på noe sånt. Hadde jeg heller villet snakke om mental helse, for jeg føler at det er et viktig tema og kanskje kunne gjøre noe godt.

[Eva Sofie]

Jeg kjenner personlig en av deltakerne i "Hos Peder" til Peder Kjøs som har blitt nevnt nå, og h*n sier at h*n valgte å moderere seg veldig ut i fra hva h*n snakket med ham om. Først var det redsel for å bli gjenkjent, men etter at podcasten var blitt sendt, var ikke det lenger så viktig. I etterkant er h*n glad h*n modererte seg av hensyn til familie og venner.

PS: Dette har h*n selv sagt i et foredrag sammen med Peder Kjøs og jeg utleverer ikke deltakeren ved å si dette. Det har h*n selv sagt offentlig.

[RamonaK]

28 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg kjenner personlig en av deltakerne i "Hos Peder" til Peder Kjøs som har blitt nevnt nå, og h*n sier at h*n valgte å moderere seg veldig ut i fra hva h*n snakket med ham om. Først var det redsel for å bli gjenkjent, men etter at podcasten var blitt sendt, var ikke det lenger så viktig. I etterkant er h*n glad h*n modererte seg av hensyn til familie og venner.

PS: Dette har h*n selv sagt i et foredrag sammen med Peder Kjøs og jeg utleverer ikke deltakeren ved å si dette. Det har h*n selv sagt offentlig.

Ja hva man deler blir jo opp til hver enkelt. Idealistisk synes jeg det er trist å ta hensyn til familie og venner. Men realistisk  skjønner jeg det veldig godt. 

[AnonymBruker]

Programmer som "Jeg mot meg" grenser til sosialporno. 

Anonymkode: 264fc...cb6

[cilie]

Skal høre på podkasten. Elsket første BB - da skjedde det noe «nytt.» Ser stort sett ikke på noe reality nå.