Gå til innhold

Er det « psykt» å reagere på å ikke bli tatt på alvor?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvorfor er det så veldig viktig for meg å bli tatt på alvor?? Er det galt å ønske å bli tatt på alvor? Er det et psykdomstegn?  Min behandler bagatelliserer ting som for meg betyr svært mye og hauser opp ting som jeg ikke synes er så viktig. Jeg føler meg underlegen og missforstått av psykologen. Føler at han på en måte ikke er på lag med meg. Som om han representerer systemet og alle de kloke og lærde og jeg er bare en pasient. Han drar gjerne frem legens og andre terapeuters ord som de absolutte sannheter og stiller spørsmål ved det jeg sier. Ler litt og får meg til å føle meg dum. Han bagatelliserer ting jeg opplever som veldig vanskelig. Denne psykologen får frem følelser hos meg som gjør at jeg strever med selvmordstanker hver gang jeg går der fra. Og hvis jeg sier dette så vil sannsynligvis noen på forumet applaudere og si at det er flott. Fordi det er visst veldig bra å føle seg knust etter en time, da har liksom terapeuten gjort noe rett. Kan det tenkes at psykologen rett og slett tar feil ? Jeg føler meg så frustrert og lei meg over å føle at jeg står alene mot en overmakt. Noe som trykker meg ned i stedet for å løfte meg opp. Ta meg på alvor vær så snill !!!!!! 

Anonymkode: 7452e...806

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så veldig viktig for meg å bli tatt på alvor?? Er det galt å ønske å bli tatt på alvor? Er det et psykdomstegn?  Min behandler bagatelliserer ting som for meg betyr svært mye og hauser opp ting som jeg ikke synes er så viktig. Jeg føler meg underlegen og missforstått av psykologen. Føler at han på en måte ikke er på lag med meg. Som om han representerer systemet og alle de kloke og lærde og jeg er bare en pasient. Han drar gjerne frem legens og andre terapeuters ord som de absolutte sannheter og stiller spørsmål ved det jeg sier. Ler litt og får meg til å føle meg dum. Han bagatelliserer ting jeg opplever som veldig vanskelig. Denne psykologen får frem følelser hos meg som gjør at jeg strever med selvmordstanker hver gang jeg går der fra. Og hvis jeg sier dette så vil sannsynligvis noen på forumet applaudere og si at det er flott. Fordi det er visst veldig bra å føle seg knust etter en time, da har liksom terapeuten gjort noe rett. Kan det tenkes at psykologen rett og slett tar feil ? Jeg føler meg så frustrert og lei meg over å føle at jeg står alene mot en overmakt. Noe som trykker meg ned i stedet for å løfte meg opp. Ta meg på alvor vær så snill !!!!!! 

Anonymkode: 7452e...806

Jeg synes du skal fortelle det til psykologen din, på en ordentlig måte. Hvis du føler at du ikke blir tatt seriøst er det også vanskelig å føle tillit til personen. 

Anonymkode: 33598...766

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis psykologen synes at det du mener er viktig, ikke er så viktig, må dere diskutere det og bli enige om dere skal jobbe videre med det eller legge den saken død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så veldig viktig for meg å bli tatt på alvor?? Er det galt å ønske å bli tatt på alvor? Er det et psykdomstegn?  Min behandler bagatelliserer ting som for meg betyr svært mye og hauser opp ting som jeg ikke synes er så viktig. Jeg føler meg underlegen og missforstått av psykologen. Føler at han på en måte ikke er på lag med meg. Som om han representerer systemet og alle de kloke og lærde og jeg er bare en pasient. Han drar gjerne frem legens og andre terapeuters ord som de absolutte sannheter og stiller spørsmål ved det jeg sier. Ler litt og får meg til å føle meg dum. Han bagatelliserer ting jeg opplever som veldig vanskelig. Denne psykologen får frem følelser hos meg som gjør at jeg strever med selvmordstanker hver gang jeg går der fra. Og hvis jeg sier dette så vil sannsynligvis noen på forumet applaudere og si at det er flott. Fordi det er visst veldig bra å føle seg knust etter en time, da har liksom terapeuten gjort noe rett. Kan det tenkes at psykologen rett og slett tar feil ? Jeg føler meg så frustrert og lei meg over å føle at jeg står alene mot en overmakt. Noe som trykker meg ned i stedet for å løfte meg opp. Ta meg på alvor vær så snill !!!!!! 

Anonymkode: 7452e...806

Jeg var ærlig med min psykolog og det gikk veldig bra :)

Anonymkode: 33598...766

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kupton skrev:

Hvis psykologen synes at det du mener er viktig, ikke er så viktig, må dere diskutere det og bli enige om dere skal jobbe videre med det eller legge den saken død.

Jeg har prøvde å betro det vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv. Da det ikke har blitt tatt imot med forståelse har jeg bestemt meg for å lukke den døren for alltid. Selv om jeg med sikkerhet vet at det er det som gjør at jeg ikke fungerer i arbeidslivet lenger. Psykologen vil helst snakke om barndommen og min relasjon til mine foreldre. Han underviser og har spesialisert seg på overgrep. Jeg føler meg ferdig med dette for lenge siden og orker ikke snakke om det mer. Jeg er sliter like mye psykisk selv om vi snakker om overgrepene i det uendelige. Trenger noe annet i terapien føler jeg. Hvordan leve med en konstant depressiv tilstand, hvordan takle angst og katastrofetanker. Hvordan takle flashback og tvang. Men han er skråsikker på at overgrepene er eneste årsak til mine plager. Når jeg nevner andre opplevelser som jeg mener har like stor betydning avviser han det. For ut fra forskning og hans erfaring vet han best. 

Anonymkode: 7452e...806

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvde å betro det vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv. Da det ikke har blitt tatt imot med forståelse har jeg bestemt meg for å lukke den døren for alltid. Selv om jeg med sikkerhet vet at det er det som gjør at jeg ikke fungerer i arbeidslivet lenger. Psykologen vil helst snakke om barndommen og min relasjon til mine foreldre. Han underviser og har spesialisert seg på overgrep. Jeg føler meg ferdig med dette for lenge siden og orker ikke snakke om det mer. Jeg er sliter like mye psykisk selv om vi snakker om overgrepene i det uendelige. Trenger noe annet i terapien føler jeg. Hvordan leve med en konstant depressiv tilstand, hvordan takle angst og katastrofetanker. Hvordan takle flashback og tvang. Men han er skråsikker på at overgrepene er eneste årsak til mine plager. Når jeg nevner andre opplevelser som jeg mener har like stor betydning avviser han det. For ut fra forskning og hans erfaring vet han best. 

Anonymkode: 7452e...806

Kan det være en mulighet for at du ender opp i en litt passiv aggressiv posisjon i forhold til psykologen? Jeg spør fordi jeg legger merke til det du sier om at du vil "lukke døren for alltid" til noe du samtidig sier at du selv er sikker på er årsaken til dine vansker. Hvis du og psykologen ikke finner en vei ut av dette mønsteret dere har etablert sammen, så tror jeg det vil komme veldig lite positivt ut av denne terapien. Jeg tror du bør gjøre et nytt forsøk på å utfordre både deg selv og psykologen. Hvis du ikke kommer noen vei med det, så tror jeg at du bør finne på noe annet enn å fortsette i denne behandlingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, frosken skrev:

Kan det være en mulighet for at du ender opp i en litt passiv aggressiv posisjon i forhold til psykologen? Jeg spør fordi jeg legger merke til det du sier om at du vil "lukke døren for alltid" til noe du samtidig sier at du selv er sikker på er årsaken til dine vansker. Hvis du og psykologen ikke finner en vei ut av dette mønsteret dere har etablert sammen, så tror jeg det vil komme veldig lite positivt ut av denne terapien. Jeg tror du bør gjøre et nytt forsøk på å utfordre både deg selv og psykologen. Hvis du ikke kommer noen vei med det, så tror jeg at du bør finne på noe annet enn å fortsette i denne behandlingen. 

Jeg vil ikke komme inn på detaljer her så dere vet for lite til egentlig å uttale dere. Jeg er ikke passiv aggressiv, jeg er meget tydelig med psykologen på at dette gjør meg opprørt. Men når jeg åpner opp for noe veldig vanskelig og ikke får støtte oppleves det ti ganger verre. Jeg blir så dårlig psykisk etterpå at jeg tror for min egen helse at det er best å la være. 

Anonymkode: 7452e...806

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke komme inn på detaljer her så dere vet for lite til egentlig å uttale dere. Jeg er ikke passiv aggressiv, jeg er meget tydelig med psykologen på at dette gjør meg opprørt. Men når jeg åpner opp for noe veldig vanskelig og ikke får støtte oppleves det ti ganger verre. Jeg blir så dårlig psykisk etterpå at jeg tror for min egen helse at det er best å la være. 

Anonymkode: 7452e...806

Hva med å finne et annet behandlingstilbud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, frosken skrev:

Hva med å finne et annet behandlingstilbud?

Vet du frosken, når jeg nå sitter å skal svare deg husker jeg en ting. Psykologen snakket i begynnelsen om å stå opp for meg selv i forhold til overgriperen. Jeg har alltid latt folk kjøre over meg uten å si fra. Satt andres behov først og ønsket å gjøre alle til lags. Kanskje det jeg føler på nå er et sunnhetstegn og ikke bare psykt. Jeg vil bli tatt på alvor, det jeg føler og trenger er også viktig. Uff, nesten flaut å si men jeg  tror det er sant. 

Anonymkode: 7452e...806

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så veldig viktig for meg å bli tatt på alvor?? Er det galt å ønske å bli tatt på alvor? Er det et psykdomstegn?  Min behandler bagatelliserer ting som for meg betyr svært mye og hauser opp ting som jeg ikke synes er så viktig. Jeg føler meg underlegen og missforstått av psykologen. Føler at han på en måte ikke er på lag med meg. Som om han representerer systemet og alle de kloke og lærde og jeg er bare en pasient. Han drar gjerne frem legens og andre terapeuters ord som de absolutte sannheter og stiller spørsmål ved det jeg sier. Ler litt og får meg til å føle meg dum. Han bagatelliserer ting jeg opplever som veldig vanskelig. Denne psykologen får frem følelser hos meg som gjør at jeg strever med selvmordstanker hver gang jeg går der fra. Og hvis jeg sier dette så vil sannsynligvis noen på forumet applaudere og si at det er flott. Fordi det er visst veldig bra å føle seg knust etter en time, da har liksom terapeuten gjort noe rett. Kan det tenkes at psykologen rett og slett tar feil ? Jeg føler meg så frustrert og lei meg over å føle at jeg står alene mot en overmakt. Noe som trykker meg ned i stedet for å løfte meg opp. Ta meg på alvor vær så snill !!!!!! 

Anonymkode: 7452e...806

Det å bli tatt på alvor er et grunnleggende menneskelig behov, noe som alle trenger. Det kan være at prosessen mellom deg og psykologen ikke har "gått seg til " helt ennda. Jeg tror nok at h*n vil sette pris på hvis du sier noe om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke komme inn på detaljer her så dere vet for lite til egentlig å uttale dere. Jeg er ikke passiv aggressiv, jeg er meget tydelig med psykologen på at dette gjør meg opprørt. Men når jeg åpner opp for noe veldig vanskelig og ikke får støtte oppleves det ti ganger verre. Jeg blir så dårlig psykisk etterpå at jeg tror for min egen helse at det er best å la være. 

Anonymkode: 7452e...806

Hvorfor spør du om råd når du mener dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Fionys skrev:

Hvorfor spør du om råd når du mener dette?

Du kan velge å ta det ille opp men egentlig ikke vondt ment. Mer at jeg ikke tørr å betro detaljer og derfor ikke kan vente at dere kan gi helt riktig vurdering av saken. 

Anonymkode: 7452e...806

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen vil helst snakke om barndommen og min relasjon til mine foreldre.

Slike psykologer bør en bytte ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

35 minutter siden, kupton skrev:

Slike psykologer bør en bytte ut.

Slike utsagn bør du kutte ut. ;)

Det er noen ganger nødvendig å grave i fortiden for å finne roten til ulike problemer, og for å bearbeide ting som har hendt, i et trygt behandlingsrom.

Men pasient og behandler må jo spille på lag. Vil ikke pasienten gå "der", så skal ikke behandleren presse på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Anno20 skrev:

1. Det er noen ganger nødvendig å grave i fortiden for å finne roten til ulike problemer, og for å bearbeide ting som har hendt, i et trygt behandlingsrom.

2. Men pasient og behandler må jo spille på lag. Vil ikke pasienten gå "der", så skal ikke behandleren presse på. 

1. Ja, helt klart, men kun dersom pasienten blir med.

2. Nettopp. Det er derfor en må bytte ut slike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, kupton skrev:

1. Ja, helt klart, men kun dersom pasienten blir med.

2. Nettopp. Det er derfor en må bytte ut slike.

Jeg tenker også at på et tidspunkt skal man også våge å si at nå er jeg ferdig med fortiden og ønsker å ha et annet fokus og det bør terapeuten være lydhør for. Selvsagt kan terapeuten komme med sine meninger, men da synes jeg også at disse skal begrunnes dersom pasienten har et annet syn slik at pasient og terapeut kan bli enige og forstå hverandre. Kommunikasjon er viktig i alle ledd av behandlingen.

Selv har jeg en terapeut og p.t. snakker vi mye om fortiden, men på det stedet jeg er nå i min terapiprosess er også dette nødvendig. Vi veksler også litt mellom å snakke om fortiden og å håndtere hverdagen med de utfordringene det er med triggere, flashbacks/gjenopplevelser, mareritt, utfordringer med å møte på tidligere overgriper i hverdagen osv. Jeg tenker at du går i samtaleterapi for deg selv og ikke for å tilfredsstille terapeuten. Jeg ville nok vurdert om denne terapeuten var den riktige for deg når du føler at du er ferdig med fortiden - da gir det ingen mening å skulle grave mer. Da kan det gjøre vondt verre.

Synes du er flink som står opp for deg selv og ser dette. Tar tak i det og gjør litt opprør. Det er ikke alltid lett når man har overgrepserfaringer i bagasjen å få til. Da er det lett å la seg overkjøre - la historien gjenta seg - og jeg tenker at det vitner om at du faktisk har kommet ganske langt når du gjør dette lille "opprøret" som vi nå ser litt av. Ønsker deg lykke til videre uansett hvor veien går :)

Endret av Eva Sofie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...