Kalorier i kjøttkaker

[Eva Sofie]

1 time siden, Regiakakao skrev:

Har nevnt tidligere at jeg syns det med spising et vanskelig men hun gjør ingenting med det. Så må takle d selv og blir så sliten av d

 

Oj, her var det mye å ta tak i.

1. Men du ønsker hjelp?

2. Hvis svaret på om du ønsker hjelp er ja, synes jeg at du skal få hjelp av en du stoler på og som kjenner til situasjonen din til å gå med deg til legen. Vet dog ikke om din far er rette person? Det er du den rette til å avgjøre som kjenner ham best av alle oss her. Fortell legen din at du trenger hjelp og si akkurat hvordan du har det. Kanskje skriv ned hvordan en dag eller to ser ut for deg ift. mat og trening for å gi legen et bilde.

Jeg forstår at din far er bekymret for deg og vil deg ditt beste med å tvinge deg til å spise mer, og hans fremgangsmåte kan i ytterste konsekvens bli den samme som sykehuset benytter i litt mer kontrollerte former om du får en livstruende tilstand og en BMI som tilsier tvangsernæring. Jeg kjenner en som har en datter som har vært igjennom det og det høres ikke kjekt ut. Jeg tror ikke du ønsker deg dit. Jeg tror du ønsker deg hjelp før det går så langt.

3. Alle - også du - har tid til å prioritere sin egen helse. Til og med de som jobber 100% går på jobb og får ta seg fri til å gå til legen. Det tar ikke mer enn en time eller to. Snakk med læreren din. Han eller hun vil forstå deg. Helsen din og livet ditt, både fysisk og psykisk, er det viktigste du har. Du lever bare en gang og da må du ta vare på det. En dag er det for sent. Sant og brutalt.

4. Jeg synes du skal ta opp med behandleren din at du ønsker deg en individuell plan(IP). Jeg synes det er merkelig at du som er så ung ikke har det. Der møtes alle instanser rundt deg (psykolog, lege, deg selv, ev. foreldre og andre hjelpeinstanser som f.eks. hjemmesykepleie) for å samordnes, utveksle informasjon og for å kunne på best mulig måte gi deg et samlet tilbud til det beste for deg. Da skal du slippe å være mellomleddet. Det var i hvert fall slik IP fungerte da jeg hadde det for 15 år siden. Mulig det er kommet endringer som andre vet mer om enn meg.

Men, dette er bare et forslag fra meg. Nå er det opp til deg å velge hva du vil gjøre. Vi er alle født med fri vilje.

Endret 26. januar 2020 av Eva Sofie

[Regiakakao]

8 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Oj, her var det mye å ta tak i.

1. Men du ønsker hjelp?

2. Hvis svaret på om du ønsker hjelp er ja, synes jeg at du skal få hjelp av en du stoler på og som kjenner til situasjonen din til å gå med deg til legen. Vet dog ikke om din far er rette person? Det er du den rette til å avgjøre som kjenner ham best av alle oss her. Fortell legen din at du trenger hjelp og si akkurat hvordan du har det. Kanskje skriv ned hvordan en dag eller to ser ut for deg ift. mat og trening for å gi legen et bilde.

Jeg forstår at din far er bekymret for deg og vil deg ditt beste med å tvinge deg til å spise mer, og hans fremgangsmåte kan i ytterste konsekvens bli den samme som sykehuset benytter i litt mer kontrollerte former om du får en livstruende tilstand og en BMI som tilsier tvangsernæring. Jeg kjenner en som har en datter som har vært igjennom det og det høres ikke kjekt ut. Jeg tror ikke du ønsker deg dit. Jeg tror du ønsker deg hjelp før det går så langt.

3. Alle - også du - har tid til å prioritere sin egen helse. Til og med de som jobber 100% går på jobb og får ta seg fri til å gå til legen. Det tar ikke mer enn en time eller to. Snakk med læreren din. Han eller hun vil forstå deg. Helsen din og livet ditt, både fysisk og psykisk, er det viktigste du har. Du lever bare en gang og da må du ta vare på det. En dag er det for sent. Sant og brutalt.

4. Jeg synes du skal ta opp med behandleren din at du ønsker deg en individuell plan(IP). Jeg synes det er merkelig at du som er så ung ikke har det. Der møtes alle instanser rundt deg (psykolog, lege, deg selv, ev. foreldre og andre hjelpeinstanser som f.eks. hjemmesykepleie) for å samordnes, utveksle informasjon og for å kunne på best mulig måte gi deg et samlet tilbud til det beste for deg. Da skal du slippe å være mellomleddet. Det var i hvert fall slik IP fungerte da jeg hadde det for 15 år siden. Mulig det er kommet endringer som andre vet mer om enn meg.

Men, dette er bare et forslag fra meg. Nå er det opp til deg å velge hva du vil gjøre. Vi er alle født med fri vilje.

Legen kjenner ikke til situasjonen

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Regiakakao skrev:

Legen kjenner ikke til situasjonen

Jeg synes du skal dra til fastlegen å forklare alt sammen 

Anonymkode: 5bc5a...31c

[Eva Sofie]

15 minutter siden, Regiakakao skrev:

Legen kjenner ikke til situasjonen

Nei, men det er derfor jeg skrev at du skulle ta med deg en person som kjenner deg og situasjonen din godt samt å skrive ned en oversikt over mat og trening over et par dager å gi til legen.

Endret 26. januar 2020 av Eva Sofie

[Regiakakao]

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Nei, men det er derfor jeg skrev at du skulle ta med deg en person som kjenner deg og situasjonen din godt samt å skrive ned en oversikt over mat og trening over et par dager å gi til legen.

Det er liksom bare lærere som kjenner situasjonen min godt ingen andre

[Eva Sofie]

16 minutter siden, Regiakakao skrev:

Det er liksom bare lærere som kjenner situasjonen min godt ingen andre

OK, da må du nok nesten forsøke å snakke for deg selv eller ev. ta med deg din far. Jeg vet ikke hvordan legen ev. stiller seg til en telefonsamtale med en av lærerne dersom du gir samtykke til det. Det kompliserer å få hjelpen, så det enkleste er om du kan få forklart situasjonen til legen direkte. Hvor gammel er du?

[Regiakakao]

19 minutter siden, Eva Sofie skrev:

OK, da må du nok nesten forsøke å snakke for deg selv eller ev. ta med deg din far. Jeg vet ikke hvordan legen ev. stiller seg til en telefonsamtale med en av lærerne dersom du gir samtykke til det. Det kompliserer å få hjelpen, så det enkleste er om du kan få forklart situasjonen til legen direkte. Hvor gammel er du?

Er 15

[Eva Sofie]

10 minutter siden, Regiakakao skrev:

Er 15

Ja, gjør som du vil. du vet hva jeg har rådet deg til hvis og om og men.