Glitter

[AnonymBruker]

Du må selvfølgelig ikke svare på dette, men hvordan er det å ha Aspergers? Hvordan påvirker det deg i hverdagen, og hvilke symptomer har du? Hvordan fikk du diagnosen? Lurer da jeg mistenker at jeg har Asperger, men psykologen jeg har gått til i over et år mener at jeg ikke har diagnosen, og gidder derfor ikke å utrede meg. 

Anonymkode: 82b94...bbe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må selvfølgelig ikke svare på dette, men hvordan er det å ha Aspergers? Hvordan påvirker det deg i hverdagen, og hvilke symptomer har du? Hvordan fikk du diagnosen? Lurer da jeg mistenker at jeg har Asperger, men psykologen jeg har gått til i over et år mener at jeg ikke har diagnosen, og gidder derfor ikke å utrede meg. 

Anonymkode: 82b94...bbe

Spør anonym og mener at Glitter skal svare med navn. 

Anonymkode: ca6b2...269

[Glitter]

Hei. Det er litt vanskelig å svare spesifikt hvordan det er for meg med Asperger da jeg har en saus av tilleggsdiagnoser og symptomer, men jeg kan prøve å skrive opp noen punkter. 

* Jeg har alltid slitt sosialt. Sliter med smalltalk med mindre det er helt nære venner som jeg har hatt fra jeg var barn. Smalltalk i seg selv interesserer meg ikke så mye. Jeg vil heller snakke om mer dype og meningsfulle ting. Det hele med smalltalk blir for flytende på en måte. Og full av høflighetsfraser. Jeg har dog øvd mye på dette og er flinkere til dette i dag enn da jeg var yngre. 

* Jeg har alltid blitt oppfattet som litt spesiell. Har en del rare gullkorn opp gjennom årene da jeg tidvis snakker før jeg tenker. 

* Jeg har lett for å bli "hun stille". Dette liker jeg ikke og prøver å unngå, men det er ikke alltid så lett. I større sosiale grupper så blir det kaos i hode mitt slik at jeg blir overveldet og ikke klarer å få sagt så mye. Jo mer trygg jeg er på de som er i gruppen jo mindre framtredende blir det. 

* Jeg var et lett mobbeoffer og har dessverre blitt mye mobbet. Er også veldig naiv og godtroende om folk. Dette har ført til at jeg har vært i mer enn ett voldelig forhold. Slike menn merker raskt at jeg er lett å lede, kontrollere og manipulere. Dette har nå ført til at jeg tolker det meste til å være røde flagg blant menn. Har gått fra å tenke at alle er snill og god til å få på følelsen av at alle som viser interesse er skumle og vil meg vondt. 

* Jeg er ganske rigid. Har riktig nok lært meg til å bli litt rundere i kantene, men er fortsatt sånn at jeg vil ha det på min måte og jeg kjenner på ubehag når det ikke blir sånn. Mitt rigide syn på eget liv og muligheter står nok ofte i veien for meg. Det jobbes det med i terapien. 

* Liker å gjøre ting i et forutsigbart rekkefølge. Dette gjør meg veldig effektiv når forholdene ligger til rette for at jeg kan gjøre ting i min bestemte rekkefølge. Jeg blir derimot fort kaotisk eller motløs hvis ting av en eller annen grunn blir i feil rekkefølge. Det kan være så lett som at jeg har min rekkefølge på grønnsakene til tacoen (selv om jeg til slutt blander alt). Jeg klarer å endre rekkefølge, men jeg får et uforklarlig ubehag i meg. 

* Med mindre det er kjæreste jeg er trygg på så liker jeg ikke fysisk kontakt med andre mennesker bortsett fra mine barn. 

* Jeg blir lett overveldet av ting. Eller overstimulert kan en vel si. Så jeg trenger skjerming. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. For eksempel på turnering med fotballaget. Da blir jeg alltid til slutt så overstimulert at jeg er på gråten på slutten klarer ikke følge med sosialt på noen måte. Blir kjempestille og det tar meg dagesvis å komme ovenpå igjen etter jeg har kommet hjem. 

* Jeg liker ikke å se folk i øynene, men av høflighet gjør jeg dette bevisst med jevne mellomrom når jeg prater med folk. Men av og til ser jeg heller midt på neseryggen deres. 

* Jeg føler meg mer på bølgelengde med dyr enn mennesker. 

* Jeg har visse oppheng. Som psykiatri på forum. 😛

* Vanskelig å si akkurat hvordan det påvirker meg siden jeg har så mye tilleggsdiagnoser, men jeg er i hvert fall ikke i jobb, har lite sosialt nettverk og føler jeg lever i en verden jeg ikke passer i. 

* Jeg ble henvist til nevropsykologisk utredning av behandler jeg har på sykehuset. Det var to hele dager med masse tester, egne skjema til utfylling for både meg og mamma pluss intervju av meg og mamma. Så fikk jeg diagnosen. 

Vet egentlih ikke om dette ble bra svart. Egentlig litt vanskelig å svare på. 

Endret 9. februar 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Glitter skrev:

Hei. Det er litt vanskelig å svare spesifikt hvordan det er for meg med Asperger da jeg har en saus av tilleggsdiagnoser og symptomer, men jeg kan prøve å skrive opp noen punkter. 

* Jeg har alltid slitt sosialt. Sliter med smalltalk med mindre det er helt nære venner som jeg har hatt fra jeg var barn. Smalltalk i seg selv interesserer meg ikke så mye. Jeg vil heller snakke om mer dype og meningsfulle ting. Det hele med smalltalk blir for flytende på en måte. Og full av høflighetsfraser. Jeg har dog øvd mye på dette og er flinkere til dette i dag enn da jeg var yngre. 

* Jeg har alltid blitt oppfattet som litt spesiell. Har en del rare gullkorn opp gjennom årene da jeg tidvis snakker før jeg tenker. 

* Jeg har lett for å bli "hun stille". Dette liker jeg ikke og prøver å unngå, men det er ikke alltid så lett. I større sosiale grupper så blir det kaos i hode mitt slik at jeg blir overveldet og ikke klarer å få sagt så mye. Jo mer trygg jeg er på de som er i gruppen jo mindre framtredende blir det. 

* Jeg var et lett mobbeoffer og har dessverre blitt mye mobbet. Er også veldig naiv og godtroende om folk. Dette har ført til at jeg har vært i mer enn ett voldelig forhold. Slike menn merker raskt at jeg er lett å lede, kontrollere og manipulere. Dette har nå ført til at jeg tolker det meste til å være røde flagg blant menn. Har gått fra å tenke at alle er snill og god til å få på følelsen av at alle som viser interesse er skumle og vil meg vondt. 

* Jeg er ganske rigid. Har riktig nok lært meg til å bli litt rundere i kantene, men er fortsatt sånn at jeg vil ha det på min måte og jeg kjenner på ubehag når det ikke blir sånn. Mitt rigide syn på eget liv og muligheter står nok ofte i veien for meg. Det jobbes det med i terapien. 

* Liker å gjøre ting i et forutsigbart rekkefølge. Dette gjør meg veldig effektiv når forholdene ligger til rette for at jeg kan gjøre ting i min bestemte rekkefølge. Jeg blir derimot fort kaotisk eller motløs hvis ting av en eller annen grunn blir i feil rekkefølge. Det kan være så lett som at jeg har min rekkefølge på grønnsakene til tacoen (selv om jeg til slutt blander alt). Jeg klarer å endre rekkefølge, men jeg får et uforklarlig ubehag i meg. 

* Med mindre det er kjæreste jeg er trygg på så liker jeg ikke fysisk kontakt med andre mennesker bortsett fra mine barn. 

* Jeg blir lett overveldet av ting. Eller overstimulert kan en vel si. Så jeg trenger skjerming. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. For eksempel på turnering med fotballaget. Da blir jeg alltid til slutt så overstimulert at jeg er på gråten på slutten klarer ikke følge med sosialt på noen måte. Blir kjempestille og det tar meg dagesvis å komme ovenpå igjen etter jeg har kommet hjem. 

* Jeg liker ikke å se folk i øynene, men av høflighet gjør jeg dette bevisst med jevne mellomrom når jeg prater med folk. Men av og til ser jeg heller midt på neseryggen deres. 

* Jeg føler meg mer på bølgelengde med dyr enn mennesker. 

* Jeg har visse oppheng. Som psykiatri på forum. 😛

* Vanskelig å si akkurat hvordan det påvirker meg siden jeg har så mye tilleggsdiagnoser, men jeg er i hvert fall ikke i jobb, har lite sosialt nettverk og føler jeg lever i en verden jeg ikke passer i. 

* Jeg ble henvist til nevropsykologisk utredning av behandler jeg har på sykehuset. Det var to hele dager med masse tester, egne skjema til utfylling for både meg og mamma pluss intervju av meg og mamma. Så fikk jeg diagnosen. 

Vet egentlih ikke om dette ble bra svart. Egentlig litt vanskelig å svare på. 

Det var et veldig godt svar, tusen takk! 
Kan jeg spørre hvor lenge det tok før behandleren på sykehuset mistenkte Asperger? Hvordan forsto de at du kanskje hadde diagnosen? 

Anonymkode: 82b94...bbe

[Glitter]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var et veldig godt svar, tusen takk! 
Kan jeg spørre hvor lenge det tok før behandleren på sykehuset mistenkte Asperger? Hvordan forsto de at du kanskje hadde diagnosen? 

Anonymkode: 82b94...bbe

Det er jeg i grunn ikke sikker på, men jeg møtte henne første gang tidlig høst 2017. I mai 2018 ble jeg utredet og i august 18 fikk jeg diagnosen. 

Eller jo nå kom jeg på hvorfor. Det var fordi jeg ikke responderte på den "vanlige" tilnærmingen/behandlingen for personer med min problematikk som blant annet er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og det at de hadde merket seg hvor avhengig jeg blir av enkeltpersoner. Og selvsagt sikkert hvordan de observerte meg over tid. Slik som at jeg er veldig stille og tilbaketrukket i fellesmiljøet på sykehuset. Så hun behandleren sammen med miljøpersonal merket vel at noe var annerledes ved meg. Derfor ville hun få meg testet for å se om jeg hadde ekstra utfordringer slik at de kunne forstå meg bedre og tilpasse tilnærming og behandling til de forutsetninger jeg hadde. 

Husket plutselig ganske mye om hvorfor. 😛 Min behandler hadde  selvsagt også spurt både meg og min mor om oppvekst og slikt så hun fikk vel en mistanke. 

Det var et slags sjokk å få diagnosen. Samtidig så falt vel mange brikker på plass. Sjokket kom vel mest av at jeg hadde jo håpt at utredningen skulle vise at jeg var normal. Så jeg måtte jobbe litt med å akseptere det hele. Har ikke gjort det fullt ut enda heller, men. Det er nå bare sånn det er og da må jeg bare akseptere det. 

Endret 9. februar 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Glitter skrev:

Det er jeg i grunn ikke sikker på, men jeg møtte henne første gang tidlig høst 2017. I mai 2018 ble jeg utredet og i august 18 fikk jeg diagnosen. 

Eller jo nå kom jeg på hvorfor. Det var fordi jeg ikke responderte på den "vanlige" tilnærmingen/behandlingen for personer med min problematikk som blant annet er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og det at de hadde merket seg hvor avhengig jeg blir av enkeltpersoner. Og selvsagt sikkert hvordan de observerte meg over tid. Slik som at jeg er veldig stille og tilbaketrukket i fellesmiljøet på sykehuset. Så hun behandleren sammen med miljøpersonal merket vel at noe var annerledes ved meg. Derfor ville hun få meg testet for å se om jeg hadde ekstra utfordringer slik at de kunne forstå meg bedre og tilpasse tilnærming og behandling til de forutsetninger jeg hadde. 

Husket plutselig ganske mye om hvorfor. 😛 Min behandler hadde  selvsagt også spurt både meg og min mor om oppvekst og slikt så hun fikk vel en mistanke. 

Det var et slags sjokk å få diagnosen. Samtidig så falt vel mange brikker på plass. Sjokket kom vel mest av at jeg hadde jo håpt at utredningen skulle vise at jeg var normal. Så jeg måtte jobbe litt med å akseptere det hele. Har ikke gjort det fullt ut enda heller, men. Det er nå bare sånn det er og da må jeg bare akseptere det. 

Tusen takk for gode og utfyllende svar, og for at du tok deg tid til å svare meg. Jeg har også blitt oppfattet som litt sær, og har en tendens til å snakke før jeg tenker meg om. Jeg har dog alltid vært den bråkete eleven på skolen, og har snakket mye i alle sosiale sammenhenger, og liker å bli kjent med nye folk. Jeg finner alltid noen å prate med, og er relativt utadvendt. Bortsett fra i perioder med mye angst vel og merke. Jeg blir ikke overveldet av situasjoner, men av problemer i livet mitt, og sliter med å finne løsninger, så jeg har en tendens til å bare gi opp. Jeg roter bort livet mitt da jeg ikke finner løsninger. Det er som om jeg tenker i ring. Vet du om dette er noe som er vanlig ved Aspergers? 
 

Jeg sliter også med nærhet, men har ingen problemer med øyekontakt. Dog har jeg etter en stund i terapi blitt mer og mer komfortable med både fysisk og emosjonell nærhet. Jeg er også veldig paranoid når det kommer til andre mennesker, og stoler sjeldent på folk. Har dog ingen problemer med å forstå ironi, og forstår når folk sier en ting, men mener noe annet. F.eks om de er sure på meg, men sier at de ikke er det, så forstår jeg likevel er sure. Problemer med å forstå ansiktsuttrykk har jeg heller ikke. Likevel mistenker jeg at jeg har Aspergers da jeg sliter  med at jeg blir overveldet av problemer i livet, og av den grunn ikke kommer noen vei. Jeg har også en tendens til å bli svært opphengt i ting, men dette varer ikke mer enn et par timer, eventuelt dager. Det er som om det er «hakk i platen» på et vis. Har også ADHD, og har lest et eller annet sted at det ikke er uvanlig å ha begge diagnosene. 
 

Kan jeg spørre om du er dårlig til å analysere andre mennesker, nå tenker jeg ikke på hva de føler eller sier, men om du forstår hvordan de er som mennesker? 

 

 

Anonymkode: 82b94...bbe

[Glitter]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode og utfyllende svar, og for at du tok deg tid til å svare meg. Jeg har også blitt oppfattet som litt sær, og har en tendens til å snakke før jeg tenker meg om. Jeg har dog alltid vært den bråkete eleven på skolen, og har snakket mye i alle sosiale sammenhenger, og liker å bli kjent med nye folk. Jeg finner alltid noen å prate med, og er relativt utadvendt. Bortsett fra i perioder med mye angst vel og merke. Jeg blir ikke overveldet av situasjoner, men av problemer i livet mitt, og sliter med å finne løsninger, så jeg har en tendens til å bare gi opp. Jeg roter bort livet mitt da jeg ikke finner løsninger. Det er som om jeg tenker i ring. Vet du om dette er noe som er vanlig ved Aspergers? 
 

Jeg sliter også med nærhet, men har ingen problemer med øyekontakt. Dog har jeg etter en stund i terapi blitt mer og mer komfortable med både fysisk og emosjonell nærhet. Jeg er også veldig paranoid når det kommer til andre mennesker, og stoler sjeldent på folk. Har dog ingen problemer med å forstå ironi, og forstår når folk sier en ting, men mener noe annet. F.eks om de er sure på meg, men sier at de ikke er det, så forstår jeg likevel er sure. Problemer med å forstå ansiktsuttrykk har jeg heller ikke. Likevel mistenker jeg at jeg har Aspergers da jeg sliter  med at jeg blir overveldet av problemer i livet, og av den grunn ikke kommer noen vei. Jeg har også en tendens til å bli svært opphengt i ting, men dette varer ikke mer enn et par timer, eventuelt dager. Det er som om det er «hakk i platen» på et vis. Har også ADHD, og har lest et eller annet sted at det ikke er uvanlig å ha begge diagnosene. 
 

Kan jeg spørre om du er dårlig til å analysere andre mennesker, nå tenker jeg ikke på hva de føler eller sier, men om du forstår hvordan de er som mennesker? 

 

 

Anonymkode: 82b94...bbe

Da jeg leste det du beskriver så fikk jeg mer følelse av ADHD/ADD enn Asperger. Og du skriver at du har ADHD. Å slite med å bli overveldet er ikke uvanlig da. 

Jeg er ingen lege og kan ikke si noe sånn egentlig, men jeg får ingen sterke assosiasjoner til Asperger ut fra det du skriver. 

Ja jeg har som sagt vært i voldelige relasjoner og generelt sett hatt lett for å være veldig naiv. I går fikk jeg vite at en tidligere kompis av min eks var forelsket i meg i alle år. Og at han la ut flere hint til dette gjennom årene. Dette la jeg aldri merke til da. Jeg kan nå som jeg vet det sette to og to sammen, men dette er altså typisk meg. Jeg klarer ikke tyde andre sine signaler rundt om de liker eller misliker meg. Samme om det er en stødig person det er trygt å inngå en relasjon med eller ikke. Jeg kan bare ikke stole på meg selv her så jeg lever i sølibat. 😛 Orker ikke mer vold. 

Nå er ikke jeg noen fasit for personer med Asperger. Jeg er bare en enkelt person med Asperger.  Kanskje andre her på forumet med diagnosen også vil svare om hvordan det er for de så får du større innsikt i hvordan det kan utarte seg.

Husk også at Asperger er en samling av trekk og symptomer. Man kan ha mange typiske trekk for Asperger, men likevel ikke framtredende nok til at det blir innenfor kriteriene til diagnosen. 

Endret 9. februar 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Glitter skrev:

Hei. Det er litt vanskelig å svare spesifikt hvordan det er for meg med Asperger da jeg har en saus av tilleggsdiagnoser og symptomer, men jeg kan prøve å skrive opp noen punkter. 

* Jeg har alltid slitt sosialt. Sliter med smalltalk med mindre det er helt nære venner som jeg har hatt fra jeg var barn. Smalltalk i seg selv interesserer meg ikke så mye. Jeg vil heller snakke om mer dype og meningsfulle ting. Det hele med smalltalk blir for flytende på en måte. Og full av høflighetsfraser. Jeg har dog øvd mye på dette og er flinkere til dette i dag enn da jeg var yngre. 

* Jeg har alltid blitt oppfattet som litt spesiell. Har en del rare gullkorn opp gjennom årene da jeg tidvis snakker før jeg tenker. 

* Jeg har lett for å bli "hun stille". Dette liker jeg ikke og prøver å unngå, men det er ikke alltid så lett. I større sosiale grupper så blir det kaos i hode mitt slik at jeg blir overveldet og ikke klarer å få sagt så mye. Jo mer trygg jeg er på de som er i gruppen jo mindre framtredende blir det. 

* Jeg var et lett mobbeoffer og har dessverre blitt mye mobbet. Er også veldig naiv og godtroende om folk. Dette har ført til at jeg har vært i mer enn ett voldelig forhold. Slike menn merker raskt at jeg er lett å lede, kontrollere og manipulere. Dette har nå ført til at jeg tolker det meste til å være røde flagg blant menn. Har gått fra å tenke at alle er snill og god til å få på følelsen av at alle som viser interesse er skumle og vil meg vondt. 

* Jeg er ganske rigid. Har riktig nok lært meg til å bli litt rundere i kantene, men er fortsatt sånn at jeg vil ha det på min måte og jeg kjenner på ubehag når det ikke blir sånn. Mitt rigide syn på eget liv og muligheter står nok ofte i veien for meg. Det jobbes det med i terapien. 

* Liker å gjøre ting i et forutsigbart rekkefølge. Dette gjør meg veldig effektiv når forholdene ligger til rette for at jeg kan gjøre ting i min bestemte rekkefølge. Jeg blir derimot fort kaotisk eller motløs hvis ting av en eller annen grunn blir i feil rekkefølge. Det kan være så lett som at jeg har min rekkefølge på grønnsakene til tacoen (selv om jeg til slutt blander alt). Jeg klarer å endre rekkefølge, men jeg får et uforklarlig ubehag i meg. 

* Med mindre det er kjæreste jeg er trygg på så liker jeg ikke fysisk kontakt med andre mennesker bortsett fra mine barn. 

* Jeg blir lett overveldet av ting. Eller overstimulert kan en vel si. Så jeg trenger skjerming. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. For eksempel på turnering med fotballaget. Da blir jeg alltid til slutt så overstimulert at jeg er på gråten på slutten klarer ikke følge med sosialt på noen måte. Blir kjempestille og det tar meg dagesvis å komme ovenpå igjen etter jeg har kommet hjem. 

* Jeg liker ikke å se folk i øynene, men av høflighet gjør jeg dette bevisst med jevne mellomrom når jeg prater med folk. Men av og til ser jeg heller midt på neseryggen deres. 

* Jeg føler meg mer på bølgelengde med dyr enn mennesker. 

* Jeg har visse oppheng. Som psykiatri på forum. 😛

* Vanskelig å si akkurat hvordan det påvirker meg siden jeg har så mye tilleggsdiagnoser, men jeg er i hvert fall ikke i jobb, har lite sosialt nettverk og føler jeg lever i en verden jeg ikke passer i. 

* Jeg ble henvist til nevropsykologisk utredning av behandler jeg har på sykehuset. Det var to hele dager med masse tester, egne skjema til utfylling for både meg og mamma pluss intervju av meg og mamma. Så fikk jeg diagnosen. 

Vet egentlih ikke om dette ble bra svart. Egentlig litt vanskelig å svare på. 

Rart at folk med aspergers klarer og orker ha kjæreste og barn.

Anonymkode: 60183...4b1

[Glitter]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart at folk med aspergers klarer og orker ha kjæreste og barn.

Anonymkode: 60183...4b1

Mine barn bor ikke hos meg og jeg har ikke kjæreste. 

For øvrig er ikke det å ikke klare å ha kjæreste eller barn en del av kriteriene for å få diagnosen.

Men jeg skjønner hvem du er og hva du vil fram til. Så jeg setter en stopper for å svare deg videre angående dette. 

Endret 9. februar 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Glitter skrev:

Da jeg leste det du beskriver så fikk jeg mer følelse av ADHD/ADD enn Asperger. Og du skriver at du har ADHD. Å slite med å bli overveldet er ikke uvanlig da. 

Jeg er ingen lege og kan ikke si noe sånn egentlig, men jeg får ingen sterke assosiasjoner til Asperger ut fra det du skriver. 

Ja jeg har som sagt vært i voldelige relasjoner og generelt sett hatt lett for å være veldig naiv. I går fikk jeg vite at en tidligere kompis av min eks var forelsket i meg i alle år. Og at han la ut flere hint til dette gjennom årene. Dette la jeg aldri merke til da. Jeg kan nå som jeg vet det sette to og to sammen, men dette er altså typisk meg. Jeg klarer ikke tyde andre sine signaler rundt om de liker eller misliker meg. Samme om det er en stødig person det er trygt å inngå en relasjon med eller ikke. Jeg kan bare ikke stole på meg selv her så jeg lever i sølibat. 😛 Orker ikke mer vold. 

Nå er ikke jeg noen fasit for personer med Asperger. Jeg er bare en enkelt person med Asperger.  Kanskje andre her på forumet med diagnosen også vil svare om hvordan det er for de så får du større innsikt i hvordan det kan utarte seg.

Husk også at Asperger er en samling av trekk og symptomer. Man kan ha mange typiske trekk for Asperger, men likevel ikke framtredende nok til at det blir innenfor kriteriene til diagnosen. 

Ja, det er kanskje mulig at det «bare» er ADHD, men vil tro at jeg i hvert fall har trekk fra Aspergers. Hmm, det med å tolke hint f.eks er jeg ikke så dårlig på, en kompis ble forelsket i meg og jeg kunne se det på måten han så på meg. Jeg kan dog være dårlig på det i ny og ne, og jeg har sagt en del rare ting opp gjennom årene, men har ofte forstått at jeg ikke burde sagt det rett etter at det glapp ut av munnen. Er det slik for deg? 

Anonymkode: 82b94...bbe

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart at folk med aspergers klarer og orker ha kjæreste og barn.

Anonymkode: 60183...4b1

Noen med Aspergers har behov for slike relasjoner, andre har ikke. Det er veldig individuelt. 

Anonymkode: 82b94...bbe

[Glitter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er kanskje mulig at det «bare» er ADHD, men vil tro at jeg i hvert fall har trekk fra Aspergers. Hmm, det med å tolke hint f.eks er jeg ikke så dårlig på, en kompis ble forelsket i meg og jeg kunne se det på måten han så på meg. Jeg kan dog være dårlig på det i ny og ne, og jeg har sagt en del rare ting opp gjennom årene, men har ofte forstått at jeg ikke burde sagt det rett etter at det glapp ut av munnen. Er det slik for deg? 

Anonymkode: 82b94...bbe

Ja jeg kan merke det hvis jeg tråkker i salaten og har sagt noe litt dumt. Men for min del er det nok mer nærliggende at jeg er overfølsom for å si noe feil. Her kommer mine unnvikende trekk i bildet og jeg kan tro jeg har dummet meg ut uten å gjøre det. Hvis jeg faktisk har dummet meg ut så forstår jeg det som oftest. Men ikke alltid. Tror jeg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode og utfyllende svar, og for at du tok deg tid til å svare meg. Jeg har også blitt oppfattet som litt sær, og har en tendens til å snakke før jeg tenker meg om. Jeg har dog alltid vært den bråkete eleven på skolen, og har snakket mye i alle sosiale sammenhenger, og liker å bli kjent med nye folk. Jeg finner alltid noen å prate med, og er relativt utadvendt. Bortsett fra i perioder med mye angst vel og merke. Jeg blir ikke overveldet av situasjoner, men av problemer i livet mitt, og sliter med å finne løsninger, så jeg har en tendens til å bare gi opp. Jeg roter bort livet mitt da jeg ikke finner løsninger. Det er som om jeg tenker i ring. Vet du om dette er noe som er vanlig ved Aspergers? 
 

Jeg sliter også med nærhet, men har ingen problemer med øyekontakt. Dog har jeg etter en stund i terapi blitt mer og mer komfortable med både fysisk og emosjonell nærhet. Jeg er også veldig paranoid når det kommer til andre mennesker, og stoler sjeldent på folk. Har dog ingen problemer med å forstå ironi, og forstår når folk sier en ting, men mener noe annet. F.eks om de er sure på meg, men sier at de ikke er det, så forstår jeg likevel er sure. Problemer med å forstå ansiktsuttrykk har jeg heller ikke. Likevel mistenker jeg at jeg har Aspergers da jeg sliter  med at jeg blir overveldet av problemer i livet, og av den grunn ikke kommer noen vei. Jeg har også en tendens til å bli svært opphengt i ting, men dette varer ikke mer enn et par timer, eventuelt dager. Det er som om det er «hakk i platen» på et vis. Har også ADHD, og har lest et eller annet sted at det ikke er uvanlig å ha begge diagnosene. 
 

Kan jeg spørre om du er dårlig til å analysere andre mennesker, nå tenker jeg ikke på hva de føler eller sier, men om du forstår hvordan de er som mennesker? 

 

 

Anonymkode: 82b94...bbe

Jeg ser heller ingenting her som tyder på at du har Asperger. Hvilke "symptomer" er det du mener du har som er typisk for folk med Aspergers? 

Anonymkode: 5ea22...065

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Mine barn bor ikke hos meg og jeg har ikke kjæreste. 

For øvrig er ikke det å ikke klare å ha kjæreste eller barn en del av kriteriene for å få diagnosen.

Men jeg skjønner hvem du er og hva du vil fram til. Så jeg setter en stopper for å svare deg videre angående dette. 

Du hadde jo barna hos deg tidligere. Du har også hatt flere kjærester. Du har flere venner. Du har utdannet deg og gått på skole i 3år å blitt sykepleier. Du har jobbet som sykepleier. Asperger er noe man er født med og ikke noe en plutselig merker i 25årsalderen for å si det sånn. Det kan jo godt hende at du har en veldig veldig mild grad av asperger, men det høres ikke helt ut som det. Har du vurdert om du har noen personlighetsforstyrrelse? Det kan ofte feiltolkes.

Anonymkode: 02731...25b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde jo barna hos deg tidligere. Du har også hatt flere kjærester. Du har flere venner. Du har utdannet deg og gått på skole i 3år å blitt sykepleier. Du har jobbet som sykepleier. Asperger er noe man er født med og ikke noe en plutselig merker i 25årsalderen for å si det sånn. Det kan jo godt hende at du har en veldig veldig mild grad av asperger, men det høres ikke helt ut som det. Har du vurdert om du har noen personlighetsforstyrrelse? Det kan ofte feiltolkes.

Anonymkode: 02731...25b

Det er vanskeligere å oppdage Aspergers hos jenter enn hos gutter fordi de fungerer litt bedre sosialt

Anonymkode: 5ea22...065

[Glitter]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde jo barna hos deg tidligere. Du har også hatt flere kjærester. Du har flere venner. Du har utdannet deg og gått på skole i 3år å blitt sykepleier. Du har jobbet som sykepleier. Asperger er noe man er født med og ikke noe en plutselig merker i 25årsalderen for å si det sånn. Det kan jo godt hende at du har en veldig veldig mild grad av asperger, men det høres ikke helt ut som det. Har du vurdert om du har noen personlighetsforstyrrelse? Det kan ofte feiltolkes.

Anonymkode: 02731...25b

Jeg har begge deler. Jeg er grundig utredet og jeg har ikke bare plutselig fått problemer. Jeg har slitt hele veien. 

Tror nok nevropsykologen og andre som har fulgt meg opp er bedre i stand til å vurdere meg enn det du er.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser heller ingenting her som tyder på at du har Asperger. Hvilke "symptomer" er det du mener du har som er typisk for folk med Aspergers? 

Anonymkode: 5ea22...065

Føler at jeg sliter litt med sosiale koder, har en tendens til å handle og snakke før jeg tenker. Har også gjort og sagt ting uten å tenker over hvordan det får andre til å føle seg. Har mye empati, men det hender at jeg ikke setter meg inn i hvordan andre føler seg. Kan glemme sosiale koder på en måte, selv om jeg er fullstendig klar over hvordan jeg skal oppføre meg. Er mye i min egen verden, og får derfor ikke alltid satt meg inn i andres situasjoner, eller hvordan jeg skal respondere. Vanligvis går det greit, men ikke alltid. Jeg har blitt bedre på dette med årene, da jeg har begynt å tenke mer på hva jeg gjør, og hvordan det påvirker andre. Stort sett har det gått greit, men jeg har hatt en del øyeblikk hvor det ikke har det. Noen av disse episodene er at jeg ikke klarer å kontrollere følelsene, og derfor handler/reagerer uten å tenke meg om. Men det har også hent at noen har fortalt meg at de er syke, så har jeg på en måte glemt å si «god bedring» o.l. Dette har også blitt bedre med årene. 
 

Jeg har også problemer med å finne løsninger, og blir overveldet av problemer da jeg ikke klarer å styre tankene mine skikkelig, men det blir bedre når jeg bruker Ritalin. 
 

Jeg har også problemer med nærhet, men hadde det riktig nok ikke som barn. Dette har også blitt bedre, og jeg har i dag ingen problemer med øyekontakt, men fysisk nærhet kan tidvis være ubehagelig. Jeg har gått i terapi i et par år, og det er nok derfor jeg har blitt bedre. 

Anonymkode: 82b94...bbe

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg spør men er Glitter arkivleder eller arkivar av yrke i det private? 

Anonymkode: 47ce8...678

[AnonymBruker]

Vansker med smalltalk er noe jeg kjenner igjen liksom og ofte har møtt i denne yrkesgruppe som vel erstattes mye av teknisk personell i vår tid kanskje.

Anonymkode: 47ce8...678

[Glitter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg spør men er Glitter arkivleder eller arkivar av yrke i det private? 

Anonymkode: 47ce8...678

Nei? Jeg vet ikke hva arkivar er en gang?