Hva gjør dere for å avlede?

[Glitter]

Nå er jeg hjemme på perm til søndag også utskrivelse mandag. Har fått i oppgave å dokumentere ulike ting for å avlede meg fra depressiv grubling og dagdrømming (jeg dagdrømmer store deler av dagen. Slik at jeg kan gå rundt i svime på kjøpesenter og slikt omtrent, vært slik siden jeg var barn. Tror jeg var tvunget til å leve meg inn i en annen verden). Skal skrive hva jeg gjør og hvilken effekt det har hatt på tanker, følelser og grubling. 

Jeg finner liksom ikke noe som virkelig hjelper. I dag har jeg trent, gjort noen sekvenser med husarbeid og jeg har til og med hatt besøk. Noe jeg har max to ganger i måneden. Selv når jeg tuller og ler med kompisen min så har jeg en depressiv grunnstemning inni meg som jeg prøver å ignorere, men den er der. Da vi så på film så datt jeg ut regelmessig med grublingen min. Med en gang han dro havnet jeg helt i kjelleren igjen. 

Blir liggende og se på et bilde jeg har på veggen av meg. Jeg står med ryggen mot kamera og ser ut på solnedgangen, havet og fjellene. Drømmer meg bort i at slik kan det være å dø. Å vende ryggen til livet/verden og gå inn i det vakre lyset. 

Nå venter jeg bare på å legge meg. Har skrevet hvordan dagen i dag har gått. Jeg har vært mer aktiv enn jeg pleier siden jeg har hatt besøk, likevel føler jeg meg helt lost. Avkoblet fra alt og alle. I min egen verden som ikke ser ut til å være den samme som andres.

I morgen har jeg planer om å tvinge meg til å spille Playstation i en halvtime. Jeg orker det aldri fordi det er for stort tiltak slik som jeg har det. 

Skal også trene og støvsuge gulvene. Totalt sett tar jo dette bare 2,5 time kanskje. Resten av dagen er helt løs og jeg er helt alene. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre for å teste ut hva som er godt nok til at jeg blir avledet fra alle de tunge tankene og følelsene. Jeg ser på serie, men må ta pauser hele tiden for det krever svært mye av meg å konsentrere meg om det for jeg føler meg dårlig hele tiden. Er for tiden konstant overmannet av følelsene mine. Prøver å finne løsninger eller pauser som ikke er skadelig for meg. Har ekstremt lyst til å kjøpe øl, men jeg vet at i min tilstand så går ikke det bra. Da blir jeg destruktiv og i verste fall akutt suicidal. Ved krise kan jeg dra tilbake til avdelingen, men jeg ønsker å klare meg til jeg skal tilbake for siste natten på søndag. Er jo lei av å være der. 

Hva kan jeg finne på? Strikking går dårlig. Sitter bare og grubler samtidig som jeg strikker. Å gå tur funker ikke så bra det heller. Grubler og lever meg inn i destruktive fantasier hele veien. Dessuten skal jeg jo trene. 

Jeg er sliten og frynsete i kantene av å kjempe så mye. Det tar dessuten tid å trappe opp på Lamictal og jeg må gi den medisinen tid før jeg evt. Skal begynne på Brintellix også. 

Noen tips? Har prøvd å lese bok, men jeg dagdrømmer samtidig som jeg leser og får ikke med meg det jeg leser. 

[Fru2020]

Jeg er imponert over alt du har klart. Bra jobba!

For meg så er den beste avlesningen å se på serier på Netflix som jeg nesten kjenner alle replikkene på fra før. Det gjør at jeg ikke mister tråden i handlingen selv om jeg detter ut litt.

Jeg lytter til musikk, men det varer bare en stund før jeg forsvinner inn i tankekjøret.

Jeg tror det er vanskelig å avlede seg selv en hel dag. Spesielt ikke hvis en ikke har en jobb å gå til. Jeg klarer aldri det.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Nå er jeg hjemme på perm til søndag også utskrivelse mandag. Har fått i oppgave å dokumentere ulike ting for å avlede meg fra depressiv grubling og dagdrømming (jeg dagdrømmer store deler av dagen. Slik at jeg kan gå rundt i svime på kjøpesenter og slikt omtrent, vært slik siden jeg var barn. Tror jeg var tvunget til å leve meg inn i en annen verden). Skal skrive hva jeg gjør og hvilken effekt det har hatt på tanker, følelser og grubling. 

Jeg finner liksom ikke noe som virkelig hjelper. I dag har jeg trent, gjort noen sekvenser med husarbeid og jeg har til og med hatt besøk. Noe jeg har max to ganger i måneden. Selv når jeg tuller og ler med kompisen min så har jeg en depressiv grunnstemning inni meg som jeg prøver å ignorere, men den er der. Da vi så på film så datt jeg ut regelmessig med grublingen min. Med en gang han dro havnet jeg helt i kjelleren igjen. 

Blir liggende og se på et bilde jeg har på veggen av meg. Jeg står med ryggen mot kamera og ser ut på solnedgangen, havet og fjellene. Drømmer meg bort i at slik kan det være å dø. Å vende ryggen til livet/verden og gå inn i det vakre lyset. 

Nå venter jeg bare på å legge meg. Har skrevet hvordan dagen i dag har gått. Jeg har vært mer aktiv enn jeg pleier siden jeg har hatt besøk, likevel føler jeg meg helt lost. Avkoblet fra alt og alle. I min egen verden som ikke ser ut til å være den samme som andres.

I morgen har jeg planer om å tvinge meg til å spille Playstation i en halvtime. Jeg orker det aldri fordi det er for stort tiltak slik som jeg har det. 

Skal også trene og støvsuge gulvene. Totalt sett tar jo dette bare 2,5 time kanskje. Resten av dagen er helt løs og jeg er helt alene. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre for å teste ut hva som er godt nok til at jeg blir avledet fra alle de tunge tankene og følelsene. Jeg ser på serie, men må ta pauser hele tiden for det krever svært mye av meg å konsentrere meg om det for jeg føler meg dårlig hele tiden. Er for tiden konstant overmannet av følelsene mine. Prøver å finne løsninger eller pauser som ikke er skadelig for meg. Har ekstremt lyst til å kjøpe øl, men jeg vet at i min tilstand så går ikke det bra. Da blir jeg destruktiv og i verste fall akutt suicidal. Ved krise kan jeg dra tilbake til avdelingen, men jeg ønsker å klare meg til jeg skal tilbake for siste natten på søndag. Er jo lei av å være der. 

Hva kan jeg finne på? Strikking går dårlig. Sitter bare og grubler samtidig som jeg strikker. Å gå tur funker ikke så bra det heller. Grubler og lever meg inn i destruktive fantasier hele veien. Dessuten skal jeg jo trene. 

Jeg er sliten og frynsete i kantene av å kjempe så mye. Det tar dessuten tid å trappe opp på Lamictal og jeg må gi den medisinen tid før jeg evt. Skal begynne på Brintellix også. 

Noen tips? Har prøvd å lese bok, men jeg dagdrømmer samtidig som jeg leser og får ikke med meg det jeg leser. 

Du er god til å holde ut. Håper du snart får bedre dager!

Det eneste rådet jeg har, er å minne deg om at tanker og følelser ikke er farlige. Ofte er det unnvikelsen av vonde tanker og følelser som skaper uro og stress i kropp og hode. Hva er du redd for skal skje om du blir overmannet av følelsene, som du skriver? 

Anonymkode: e619b...89d

[Fionys]

Jeg hører på spennende lydbøker og ser på spennende serier og filmer på netflix, problemet nå er å finne noe som er spennende og bra. Jeg har også spilt et MMORPG spill en tid, men der blir det for lett å bli sittende for mye. Nå har jeg ikke så invaderende tanker og følelser som jeg hadde en lang perioder, det er med "dødt" og jeg vet ikke om det heller er så bra.

[Glitter]

26 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg er imponert over alt du har klart. Bra jobba!

For meg så er den beste avlesningen å se på serier på Netflix som jeg nesten kjenner alle replikkene på fra før. Det gjør at jeg ikke mister tråden i handlingen selv om jeg detter ut litt.

Jeg lytter til musikk, men det varer bare en stund før jeg forsvinner inn i tankekjøret.

Jeg tror det er vanskelig å avlede seg selv en hel dag. Spesielt ikke hvis en ikke har en jobb å gå til. Jeg klarer aldri det.

Takk. 

Ja det er vanskelig, men jeg kjenner på så høyt lidelsestrykk at jeg er bare helt nødt til å prøve å avlede meg så mye jeg kan. Jeg håper virkelig jeg snart kan komme meg litt mer opp fra grøfta i hvert fall.

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er god til å holde ut. Håper du snart får bedre dager!

Det eneste rådet jeg har, er å minne deg om at tanker og følelser ikke er farlige. Ofte er det unnvikelsen av vonde tanker og følelser som skaper uro og stress i kropp og hode. Hva er du redd for skal skje om du blir overmannet av følelsene, som du skriver? 

Anonymkode: e619b...89d

Takk. Det er et vanskelig spørsmål, men kort sagt ren fortapelse og inn i total selvdestruktivitet igjen. Det vil nok overta meg så mye at jeg ikke overlever det. Vil bare slippe å lide sånn, men det har vart lenge nå. Selv om jeg er mye flinkere til å ikke være destruktiv i handlinger så gjør det jo like vondt fortsatt. 

[Glitter]

4 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg hører på spennende lydbøker og ser på spennende serier og filmer på netflix, problemet nå er å finne noe som er spennende og bra. Jeg har også spilt et MMORPG spill en tid, men der blir det for lett å bli sittende for mye. Nå har jeg ikke så invaderende tanker og følelser som jeg hadde en lang perioder, det er med "dødt" og jeg vet ikke om det heller er så bra.

Nei det er ikke så lett å finne noe som er så bra at man blir oppslukt i det dessverre. Ikke noe godt å gå rundt å være "død" inni seg heller. Slik har jeg det på morgenen, også øker den psykiske smerten ut over ettermiddag og kveld. 

Nå er det tid for å legge seg og jeg kjenner meg lettet av at jeg nå forhåpentligvis kan forsvinne fra livet og inn i søvnen noen timer. Ikke at jeg sover så godt, men. Noen timer får jeg jo. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Glitter skrev:

Takk. 

Ja det er vanskelig, men jeg kjenner på så høyt lidelsestrykk at jeg er bare helt nødt til å prøve å avlede meg så mye jeg kan. Jeg håper virkelig jeg snart kan komme meg litt mer opp fra grøfta i hvert fall.

Takk. Det er et vanskelig spørsmål, men kort sagt ren fortapelse og inn i total selvdestruktivitet igjen. Det vil nok overta meg så mye at jeg ikke overlever det. Vil bare slippe å lide sånn, men det har vart lenge nå. Selv om jeg er mye flinkere til å ikke være destruktiv i handlinger så gjør det jo like vondt fortsatt. 

Det må være fryktelig smertefullt og slitsomt å holde «døra» til evig fortapelse og frykt for total selvdestruktivitet igjen. Jeg håper du får god hjelp i terapien til å jobbe med akkurat det. Du har jo en helt annen kontroll og stabilitet nå enn du hadde tidligere, men frykten for at alt skal eskalere og føre til evig pine, føles jo like fullt reell ut, selv om den ikke nødvendigvis er det.

Ønsker deg en så god helg som mulig. 

 

 

Anonymkode: e619b...89d

[Trine]

Kamerakuren! Eller bare ta med deg kamera/mobil og let etter motiver. Å trene er hjernedødt og gir masse tid til grubling. Å se på serier er fysisk dødt og fører til uro. Det er også mye lettere å falle ut mentalt når man ligger på sofaen og glor på tv enn hvis man gjør noe fysisk, hvor man også må bruke hodet. Hvis man går samtidig som man leter etter ting å ta bilder av, legger litt sjela si i å finne ut hvordan man kan få frem motivene på spennende måter, benytter seg av de innstillingsmulighetene man har, tenker komposisjon o.s.v. blir man ikke urolig, for man er i bevegelse, og man har ikke mulighet til å gruble for man kan ikke både gruble og konsentrere seg samtidig. Men jeg anbefaler boka, så får man konkrete oppgaver å løse og man kan få litt nye perspektiver på ting. Ikke at det er noe som vil kurrere deg. Boka er nok mer ment for de som ikke er veldig deprimerte, men mer litt nedstemt og med negative tanker. Da jeg hadde noen dager nå, hvor jeg ikke orket løfte blikket eller vri på hodet, pga øyet. Sola ga skallebank og i det heletatt, drit kjipt! Og jeg hadde en fotooppgave jeg skulle løse og var litt sur fordi jeg ikke orket bruke søkeren pga øyet og med skjermen har jeg færre muligheter. Da tenkte jeg at denne oppgaven må utsettes. Men så leste jeg "godta omstendighetene". Ok, kanskje jeg bare får godta at jeg må ta bilde av hva enn jeg finner 2-3 meter foran meg fordi jeg ikke kan flytte blikket uten å få vondt. Og kanskje jeg bare får godta et jeg må bruke skjermen og ikke søkeren. Jeg gikk en tur jeg har gått mange ganger før, og jeg kom hjem med masse kule bilder av ting jeg normalt ikke ville sett. Turen ble nesten som å gå tur et helt nytt sted. Det var innstillingen jeg hadde før jeg dro, som sørget for det. Turene jeg hadde dagene før, var ganske blæ!

Og så det er sagt, jeg er ikke den som har troa på selvhjelpsbøker 😂 Men om ikke annet, gir denne boka deg oppgaver du skal løse og som det faktisk er mulig å løse. Og den får deg til å tenke.

[frosken]

2 timer siden, Glitter skrev:

Nå er jeg hjemme på perm til søndag også utskrivelse mandag. Har fått i oppgave å dokumentere ulike ting for å avlede meg fra depressiv grubling og dagdrømming (jeg dagdrømmer store deler av dagen. Slik at jeg kan gå rundt i svime på kjøpesenter og slikt omtrent, vært slik siden jeg var barn. Tror jeg var tvunget til å leve meg inn i en annen verden). Skal skrive hva jeg gjør og hvilken effekt det har hatt på tanker, følelser og grubling. 

Jeg finner liksom ikke noe som virkelig hjelper. I dag har jeg trent, gjort noen sekvenser med husarbeid og jeg har til og med hatt besøk. Noe jeg har max to ganger i måneden. Selv når jeg tuller og ler med kompisen min så har jeg en depressiv grunnstemning inni meg som jeg prøver å ignorere, men den er der. Da vi så på film så datt jeg ut regelmessig med grublingen min. Med en gang han dro havnet jeg helt i kjelleren igjen. 

Blir liggende og se på et bilde jeg har på veggen av meg. Jeg står med ryggen mot kamera og ser ut på solnedgangen, havet og fjellene. Drømmer meg bort i at slik kan det være å dø. Å vende ryggen til livet/verden og gå inn i det vakre lyset. 

Nå venter jeg bare på å legge meg. Har skrevet hvordan dagen i dag har gått. Jeg har vært mer aktiv enn jeg pleier siden jeg har hatt besøk, likevel føler jeg meg helt lost. Avkoblet fra alt og alle. I min egen verden som ikke ser ut til å være den samme som andres.

I morgen har jeg planer om å tvinge meg til å spille Playstation i en halvtime. Jeg orker det aldri fordi det er for stort tiltak slik som jeg har det. 

Skal også trene og støvsuge gulvene. Totalt sett tar jo dette bare 2,5 time kanskje. Resten av dagen er helt løs og jeg er helt alene. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre for å teste ut hva som er godt nok til at jeg blir avledet fra alle de tunge tankene og følelsene. Jeg ser på serie, men må ta pauser hele tiden for det krever svært mye av meg å konsentrere meg om det for jeg føler meg dårlig hele tiden. Er for tiden konstant overmannet av følelsene mine. Prøver å finne løsninger eller pauser som ikke er skadelig for meg. Har ekstremt lyst til å kjøpe øl, men jeg vet at i min tilstand så går ikke det bra. Da blir jeg destruktiv og i verste fall akutt suicidal. Ved krise kan jeg dra tilbake til avdelingen, men jeg ønsker å klare meg til jeg skal tilbake for siste natten på søndag. Er jo lei av å være der. 

Hva kan jeg finne på? Strikking går dårlig. Sitter bare og grubler samtidig som jeg strikker. Å gå tur funker ikke så bra det heller. Grubler og lever meg inn i destruktive fantasier hele veien. Dessuten skal jeg jo trene. 

Jeg er sliten og frynsete i kantene av å kjempe så mye. Det tar dessuten tid å trappe opp på Lamictal og jeg må gi den medisinen tid før jeg evt. Skal begynne på Brintellix også. 

Noen tips? Har prøvd å lese bok, men jeg dagdrømmer samtidig som jeg leser og får ikke med meg det jeg leser. 

Jeg synes at du og dine behandlere bør undersøke muligheten av et dagtilbud hvor du kan være noen timer de fleste dager i uken. Enten en eller annen variant av et dagsenter - eller på en skjermet arbeidsplass/arbeidsforberedende tiltak. Ut i fra hva du forteller, så har du det bedre når du er innlagt. Noe av det kommer sannsynligvis av rammer og struktur, og du kan oppnå litt av det samme på et dagtilbud. 

[Glitter]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det må være fryktelig smertefullt og slitsomt å holde «døra» til evig fortapelse og frykt for total selvdestruktivitet igjen. Jeg håper du får god hjelp i terapien til å jobbe med akkurat det. Du har jo en helt annen kontroll og stabilitet nå enn du hadde tidligere, men frykten for at alt skal eskalere og føre til evig pine, føles jo like fullt reell ut, selv om den ikke nødvendigvis er det.

Ønsker deg en så god helg som mulig. 

 

 

Anonymkode: e619b...89d

Ja de er i hvert fall opptatt av å minne meg på alt jeg har fått til. Minne meg på hvor ille og ustabilt det var. Den tiden da alle rundt meg var sikker på at jeg kom til å dø. Det var jo jeg også. Jeg er fortsatt i faresonen for det, det skrives at det er en reell fare for at det vil ende i suicid, men at jeg har større motstandsdyktighet nå enn jeg hadde før. Større evne til å be om hjelp når jeg kjenner at jeg mister kontroll. Det er da noe i hvert fall. 

10 timer siden, Trine skrev:

Kamerakuren! Eller bare ta med deg kamera/mobil og let etter motiver. Å trene er hjernedødt og gir masse tid til grubling. Å se på serier er fysisk dødt og fører til uro. Det er også mye lettere å falle ut mentalt når man ligger på sofaen og glor på tv enn hvis man gjør noe fysisk, hvor man også må bruke hodet. Hvis man går samtidig som man leter etter ting å ta bilder av, legger litt sjela si i å finne ut hvordan man kan få frem motivene på spennende måter, benytter seg av de innstillingsmulighetene man har, tenker komposisjon o.s.v. blir man ikke urolig, for man er i bevegelse, og man har ikke mulighet til å gruble for man kan ikke både gruble og konsentrere seg samtidig. Men jeg anbefaler boka, så får man konkrete oppgaver å løse og man kan få litt nye perspektiver på ting. Ikke at det er noe som vil kurrere deg. Boka er nok mer ment for de som ikke er veldig deprimerte, men mer litt nedstemt og med negative tanker. Da jeg hadde noen dager nå, hvor jeg ikke orket løfte blikket eller vri på hodet, pga øyet. Sola ga skallebank og i det heletatt, drit kjipt! Og jeg hadde en fotooppgave jeg skulle løse og var litt sur fordi jeg ikke orket bruke søkeren pga øyet og med skjermen har jeg færre muligheter. Da tenkte jeg at denne oppgaven må utsettes. Men så leste jeg "godta omstendighetene". Ok, kanskje jeg bare får godta at jeg må ta bilde av hva enn jeg finner 2-3 meter foran meg fordi jeg ikke kan flytte blikket uten å få vondt. Og kanskje jeg bare får godta et jeg må bruke skjermen og ikke søkeren. Jeg gikk en tur jeg har gått mange ganger før, og jeg kom hjem med masse kule bilder av ting jeg normalt ikke ville sett. Turen ble nesten som å gå tur et helt nytt sted. Det var innstillingen jeg hadde før jeg dro, som sørget for det. Turene jeg hadde dagene før, var ganske blæ!

Og så det er sagt, jeg er ikke den som har troa på selvhjelpsbøker 😂 Men om ikke annet, gir denne boka deg oppgaver du skal løse og som det faktisk er mulig å løse. Og den får deg til å tenke.

Takk for tips. Jeg har ikke så stor interesse for å ta bilder egentlig, men jeg er jo glad i naturen så det er sikkert verdt et forsøk. Har ikke så mange ulike løyper jeg kan ta i nærområdet, men noe har jeg jo. Kan jo også ta bussen til andre steder. Kanakje prøve på å ta bilder etter hvert som våren kommer. 

10 timer siden, frosken skrev:

Jeg synes at du og dine behandlere bør undersøke muligheten av et dagtilbud hvor du kan være noen timer de fleste dager i uken. Enten en eller annen variant av et dagsenter - eller på en skjermet arbeidsplass/arbeidsforberedende tiltak. Ut i fra hva du forteller, så har du det bedre når du er innlagt. Noe av det kommer sannsynligvis av rammer og struktur, og du kan oppnå litt av det samme på et dagtilbud. 

Ja jeg/vi jobber med saken. Når det gjelder slikt dagsenter så klarte jeg å pushe meg til å ringe for å undersøke tilbudet de har om klatrehallen hver mandag, men det tilbudet er nedlagt. Ellers så kunne han fortelle at gjennomsnittsalderen der var 40 år. Så det virker ikke helt som noe jeg vil klare å være i over tid. 

Men jeg prøver å undersøke om det er noe annet jeg kan finne. Skal se på Røde kors sine sider om det er noe der jeg kan melde meg på også var det den 4-H-gården. Kanskje jeg kan være frivillig der. Jeg fungerer bedre når jeg er innlagt ja. For da kan jeg veksle mellom å skjerme meg på rommet, gå og sette meg i stua når jeg trenger å ha folk rundt meg og jeg får mye oppfølging i form av samtaler både med behandler og personalet. Da får jeg liksom lettet på trykket der og da. Og når jeg blir så destruktiv at jeg er tilbøyelig til å handle på destruktiviteten så opplever jeg å ha et bedre alternativ/valg. Når jeg er hjemme og det ikke er mulighet for innleggelse så opplever jeg å ikke ha et reelt valg. Når jeg er kommet til et visst punkt da. Jeg kan prøve å avlede og holde ut i timer og dager, men så kommer jeg til det punktet at rullegardinen går ned og jeg faller ut av meg selv og fornuften og den destruktive meg tar helt over. Har jeg muligheten til innleggelse da så klarer jeg ofte å heller velge det, men så kan jeg ikke være innlagt hele tiden og det er da det rakner for meg. 

Før jul hadde jeg mye mer kontroll, selv om jeg stod i noen kamper da også, men etter at jeg gikk inn i ny tung depresjon fra romjulen så har motatandskraften min blitt mye dårligere. Jeg er opptatt av å klare meg gjennom denne depresjonen uten å ødelegge for mye, men det er fryktelig vanskelig. Ikke at Lamictal vil være løsningen på alt, men jeg skulle ønske jeg hadde fått startet på den tidligere. Jeg har jo snakket om det lenge, men hun psykologen jeg har fått på VOP har ikke virket til å være interessert i det, hun har bare svart "kanskje etter hvert". Så ble jeg innlagt for andre gang i år og min behandler som kjenner meg godt var enig i at jeg trenger medikamentell hjelp fordi det er ikke bare emosjonell ustabilitet jeg har, men kliniske tunge depresjoner. Så hun koblet inn overlege som var enig i at det var behov for det. Det er også hun som har sendt henvisning til planlagt innleggelse på DPS som jeg skal til forvernssamtale med i neste uke. 

Det skjer liksom ikke noe særlig nyttig hos den nye psykologen. Det har tatt lang tid for behandler jeg har på sykehuset å bli kjent med meg og forstå sykdomsbildet mitt og det er hun jeg kommer noen vei med i form av tiltak og framgang. Jeg kan virkelig takke henne for svært mye av den framgang jeg har hatt. Får ikke følelsen av at hun nye psykologen som egentlig skal hjelpe meg mest nå egentlig kan det. Det virker ikke som at det er så mye tak i henne. Har gått der siden oktober og jeg føler ikke det har hjulpet. Men jeg fortsetter nå å gå dit for jeg ønsker jo at det skal fungere. Men jeg trenger mer konkrete ting å jobbe med og ikke bare støttesamtaler. 

Dessverre er jo kjemien veldig viktig og jeg trenger noen som både har forståelse for det komplekse i meg og som klarer å se forbi at jeg i samtale er ganske reflektert, men at i praksis så er jeg ikke alltid like flink. Og en som vet hvordan pushe meg uten at det blir å pushe meg over grensen. Hun på sykehuset har jeg hatt i 2,5 år og vi har funnet en dynamikk hvor jeg både blir motivert til å pushe meg og hvor jeg da både har framgang og ellers kjenner på mye tillitt. Slik at hvis hun ikke er enig i noe jeg sier/tenker så tar jeg meg god tid til å tenke over ting. 

Men ja. Jeg ser at jeg trenger mer innhold i livet og jeg leter mer aktivt etter muligheter nå. Det har vært et gjennomgående tema denne innleggelsen her. Og det er også derfor jeg fikk i oppgave å prøve å finne på litt ulike ting og deretter skrive om hvilken effekt det hadde på meg. Likevel er det kveldene som er verst, men mulig kveldene vil bli enklere hvis jeg har hatt med innhold på dagtid. 

Endret 22. februar 2020 av Glitter

[Lillemus]

12 timer siden, Glitter skrev:

Noen tips? Har prøvd å lese bok, men jeg dagdrømmer samtidig som jeg leser og får ikke med meg det jeg leser. 

Begynn med Pokemon Go! Min nye dille - det tar tid å gå på tur nå skal jeg si deg! Må jo fange pokemons, finne pokestops og spinne dem, spinne på Gym'er og ev. sette igjen en Pokemon om gymen ledes av mitt lag, mate en sulten Pokemon som passer på Gymen, legge egg i inkubatoren og klekke dem... Puh! Men gøy! Alt du trenger er en smartmobil og et abonnement med mobildata.

[Glitter]

3 minutter siden, Lillemus skrev:

Begynn med Pokemon Go! Min nye dille - det tar tid å gå på tur nå skal jeg si deg! Må jo fange pokemons, finne pokestops og spinne dem, spinne på Gym'er og ev. sette igjen en Pokemon om gymen ledes av mitt lag, mate en sulten Pokemon som passer på Gymen, legge egg i inkubatoren og klekke dem... Puh! Men gøy! Alt du trenger er en smartmobil og et abonnement med mobildata.

Hehe, har aldri tenkt at det er gøy for voksne, men det er kanskje det? Sønnen min har det. Det kunne kanskje vært noe å gjøre sammen med han og yngste også.

[Lillemus]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Hehe, har aldri tenkt at det er gøy for voksne, men det er kanskje det? Sønnen min har det. Det kunne kanskje vært noe å gjøre sammen med han og yngste også.

Jepp! Få en av dem til å hjelpe deg med å laste ned appen, lage bruker og komme i gang - så kan dere ta en tur sammen så du får se. Jeg er helt hekta! Tar tid å komme seg fra bilen og inn på jobben nå... 😅

[Glitter]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Jepp! Få en av dem til å hjelpe deg med å laste ned appen, lage bruker og komme i gang - så kan dere ta en tur sammen så du får se. Jeg er helt hekta! Tar tid å komme seg fra bilen og inn på jobben nå... 😅

Haha, jeg ser det for meg. 😂 Da vet jeg hva jeg skal gjøre med guttene neste lørdag.

[Lillemus]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Haha, jeg ser det for meg. 😂 Da vet jeg hva jeg skal gjøre med guttene neste lørdag.

Det er et par pokestops på veien ned til bilen, men for å nå det ene må jeg gå en omvei rundt et lite rekkehus...  Blir fort ekstra skritt og trim av sånt!

[Glitter]

Akkurat nå, Lillemus skrev:

Det er et par pokestops på veien ned til bilen, men for å nå det ene må jeg gå en omvei rundt et lite rekkehus...  Blir fort ekstra skritt og trim av sånt!

Det er jo veldig bra! 

[Lillemus]

1 time siden, Glitter skrev:

Det er jo veldig bra! 

Joda, men når man bruker 1,5 time på 5 km så går det ikke så fort...

[Glitter]

16 minutter siden, Lillemus skrev:

Joda, men når man bruker 1,5 time på 5 km så går det ikke så fort...

Sant nok. 😅

[Eva Sofie]

Jeg foreslår at du baker noen gode, litt sunnere fastelavnsboller til i morgen med havregryn  mens du f.eks. hører på en podcast. Da blir du opptatt med noe i ca. 4 timers tid. Bollene blir utrolig gode og er blant mine favorittoppskrifter. Fine og fryse også og om 24 boller blir for mange kan oppskriften halveres. Oppskriften er egentlig ingen fastelavnsoppskrift, men helt vanlig havregrynsboller. Tipset kommer kanskje litt sent på dagen, men mulig du har tørrgjær liggende eller løp og kjøp med pokemon på telefonen slik at u får litt ekstra trim på veien

Når det kommer til podcaster, liker jeg godt dokumentarer som "Hele historien" eller "Radiodok", men du har sikkert dine interesser og preferanser innen RKs mangfoldige innhold. NRK har en rekke gode Podcaster - her er en liste sist oppdatert i 2017 (lenke).

Havregrynsboller

Havregryn i disse bollene gjør dem både sunnere og mer mettende enn vanlige boller, samtidig beholder de sin myke konsistens.

Oppskriften gir 24 stk. store, gode havregrynsboller!

• 50 g gjær
• 150 g smør
• 6 dl melk
• 200 g havregryn (små, lettkokte)
• 1,5 dl sukker
• 2 ts kardemomme
• 700 g hvetemel
  

Pensling og pynt:

• 1 egg
• 1 ss melk
  

Smuldre opp gjæren i en bakebolle. Smelt smøret. Bland melken i smøret og varm opp blandingen til den er lunken (fingervarm, det vil si ca. 37 °C). Ha litt av smørmelken i bakebollen og løs opp gjæren i dette. Tilsett resten av smørmelken, havregryn, sukker og kardemomme. Begynn så å blande i det meste av melet til en jevn deig.

La deigen heve lunt og tildekket i ca. 1 time.

Ha deigen på bakebordet sammen med resten av melet og kna deigen smidig. Del deigen i 24 like store emner. Trill bollene jevne og sett dem på 2 stekeplater dekket med bakepapir. La bollene etterheve godt i ca. 40 minutter.

Pisk sammen egg og melk med en gaffel. Pensle eggeblandingen jevnt over bollene og dryss over store havregryn til pynt.

Stek bollene midt i ovnen ved 225 °C i ca. 10 minutter, til de er gylne i fargen og gjennomstekte.

Og siden det er fastelavn:

Kremfyll:

• 400 g marsipan (valgfritt)
• 6 dl kremfløte
• 3 ss melis
  

Del de kalde bollene på midten. Legg et par gode skiver marsipan på hver underdel.

Pisk kremfløte og melis til luftig krem. Ha fløtekremen i en sprøytepose og sprøyt på et tykt lag oppå marsipanskivene.

Legg på toppen av bollene og press forsiktig ned. Sikt over melis til pynt. 

[Glitter]

18 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg foreslår at du baker noen gode, litt sunnere fastelavnsboller til i morgen med havregryn  mens du f.eks. hører på en podcast. Da blir du opptatt med noe i ca. 4 timers tid. Bollene blir utrolig gode og er blant mine favorittoppskrifter. Fine og fryse også og om 24 boller blir for mange kan oppskriften halveres. Oppskriften er egentlig ingen fastelavnsoppskrift, men helt vanlig havregrynsboller. Tipset kommer kanskje litt sent på dagen, men mulig du har tørrgjær liggende eller løp og kjøp med pokemon på telefonen slik at u får litt ekstra trim på veien

Når det kommer til podcaster, liker jeg godt dokumentarer som "Hele historien" eller "Radiodok", men du har sikkert dine interesser og preferanser innen RKs mangfoldige innhold. NRK har en rekke gode Podcaster - her er en liste sist oppdatert i 2017 (lenke).

Havregrynsboller

Havregryn i disse bollene gjør dem både sunnere og mer mettende enn vanlige boller, samtidig beholder de sin myke konsistens.

Oppskriften gir 24 stk. store, gode havregrynsboller!

 

• 50 g gjær
• 150 g smør
• 6 dl melk
• 200 g havregryn (små, lettkokte)
• 1,5 dl sukker
• 2 ts kardemomme
• 700 g hvetemel

 

Pensling og pynt:

• 1 egg
• 1 ss melk

 

Smuldre opp gjæren i en bakebolle. Smelt smøret. Bland melken i smøret og varm opp blandingen til den er lunken (fingervarm, det vil si ca. 37 °C). Ha litt av smørmelken i bakebollen og løs opp gjæren i dette. Tilsett resten av smørmelken, havregryn, sukker og kardemomme. Begynn så å blande i det meste av melet til en jevn deig.

La deigen heve lunt og tildekket i ca. 1 time.

Ha deigen på bakebordet sammen med resten av melet og kna deigen smidig. Del deigen i 24 like store emner. Trill bollene jevne og sett dem på 2 stekeplater dekket med bakepapir. La bollene etterheve godt i ca. 40 minutter.

Pisk sammen egg og melk med en gaffel. Pensle eggeblandingen jevnt over bollene og dryss over store havregryn til pynt.

Stek bollene midt i ovnen ved 225 °C i ca. 10 minutter, til de er gylne i fargen og gjennomstekte.

Og siden det er fastelavn:

Kremfyll:

• 400 g marsipan (valgfritt)
• 6 dl kremfløte
• 3 ss melis

 

Del de kalde bollene på midten. Legg et par gode skiver marsipan på hver underdel.

Pisk kremfløte og melis til luftig krem. Ha fløtekremen i en sprøytepose og sprøyt på et tykt lag oppå marsipanskivene.

Legg på toppen av bollene og press forsiktig ned. Sikt over melis til pynt. 

Takk for tips! 😊 Jeg er i en periode med sterk sult og trang til å overspise, så jeg tørr ikke bake noe nå. Jeg elsker å bake da, men jeg elsker også å spise det! Men jeg tenker jeg kan gjøre dette neste helg. Da kan jeg bake med ungene også sender jeg med de bollene til mamma når de drar dit.

Selvkontroll er ikke min sterke side for tiden, så jeg unngår alt jeg vet jeg mister kontroll på. Og gjærbakst er det BESTE jeg vet. 😅 

Nå har jeg gått en tur på butikken og så sett på Netflix et par timer. Det varierer hvor bra det går. Det har kommet et par tårer og det begynner å bli tyngre nå, men om en time skal jeg på trening. Så tenkte jeg å begynne å se på sidene til Røde kors om det er noe der jeg kan tenke meg til. Jeg har veldig sug etter øl i dag og hvis alternativet ender med å være å gi etter for det eller at jeg avslutter permen og drar til sykehuset så må jeg vel bare det, men jeg har lyst til å klare meg. Fra mandag av er jeg jo utskrevet så jeg må jo klare å stå i det. Likevel er fredager og lørdager de helgene uten unger mine mest sårbare dager. Det er alltid lettere å begynne å bygge meg opp hjemme på en mandag enn en fredag. Er derfor jeg ikke skrives ut før mandag. Var egentlig "utskrivningsklar" i går. Så jeg skal bare tilbake hvis det blir full krise. 

Men jeg kunne jo funnet en oppskrift på vanlige rundstykker. Jeg steker meg jo rundstykker til kvelds hver kveld. Så det klarer jeg kanskje å ikke overspise på.