Min sønn fortalte om depresjon

[AnonymBruker]

Min sønn er voksen. Men jeg har sett i lang tid at han virker til å slite psykisk. Han fortalte meg i dag om masse misslykkede dater. Og hvordan han fikk panikkangst på datene. Altså han vet at adferden sin ble merkelig pga psyken. Han sliter også med angst og følelse av å ikke være verdt noe både på jobb og privat. På fritiden sover han stort sett. Han ønsker å si opp jobben sin fordi han mistrives med å jobbe der pga en sjef som er veldig etter han også. Sønnen sier også at han har hatt litt selvmordstanker. Og at han ser ofte ikke noe glede i livet. 

Jeg ble fryktelig bekymret. Har sittet i dag å pratet med min sønn om dette. Hva som kan gjøres for å gjøre livet hans bedre osv. Han er enig i at han bør gå til en lege med dette. Men han mener at legen som han har er feil lege for slike typer plager. Jeg er enig i at en annen lege med litt bedre forståelse for psykiatri bør ta det. Jeg har samme lege som sønnen. Legen er dyktig på alt unntaken psykiatri. 

Har dere noen råd i en slik situasjon?  Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe til for å få sønnen sin psyke til å bli bra. 

Anonymkode: 85d54...34d

[AnonymBruker]

Er dere sikker på at legen ikke er god på det psykiske? 
Hva med privat klinikk?

Anonymkode: 921d5...5e4

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn er voksen. Men jeg har sett i lang tid at han virker til å slite psykisk. Han fortalte meg i dag om masse misslykkede dater. Og hvordan han fikk panikkangst på datene. Altså han vet at adferden sin ble merkelig pga psyken. Han sliter også med angst og følelse av å ikke være verdt noe både på jobb og privat. På fritiden sover han stort sett. Han ønsker å si opp jobben sin fordi han mistrives med å jobbe der pga en sjef som er veldig etter han også. Sønnen sier også at han har hatt litt selvmordstanker. Og at han ser ofte ikke noe glede i livet. 

Jeg ble fryktelig bekymret. Har sittet i dag å pratet med min sønn om dette. Hva som kan gjøres for å gjøre livet hans bedre osv. Han er enig i at han bør gå til en lege med dette. Men han mener at legen som han har er feil lege for slike typer plager. Jeg er enig i at en annen lege med litt bedre forståelse for psykiatri bør ta det. Jeg har samme lege som sønnen. Legen er dyktig på alt unntaken psykiatri. 

Har dere noen råd i en slik situasjon?  Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe til for å få sønnen sin psyke til å bli bra. 

Anonymkode: 85d54...34d

Han kan bytte fastlege om han ikke er fornøyd, det gjøres med noen få tastetrykk. Fastlege er steg 1 i denne prosessen.

Anonymkode: 44de2...ea4

[Fru2020]

Så heldig du er som har en sønn som deler så åpent med deg. Dere må ha et godt forhold.

Legen trenger vel ikke være så veldig god i psykiatri for å sende en henvisning videre. Kanskje han selv vet at dette ikke er hans beste side og at han trenger å henvise videre? Jeg ville tatt det opp med han, og hvis det blir mislykket kan jo sønnen din prøve seg hos en privat lege.

Jeg valgte å gå til privat psykolog noen ganger. Han mente jeg trengte mer hjelp enn det er vanlig å få hos privat psykolog der en må betale selv så han skrev et godt skriv til legen min med anbefaling og begrunnelse for hvorfor jeg burde henvises videre.

Lykke til.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ønsker å si opp jobben sin fordi han mistrives med å jobbe der pga en sjef som er veldig etter han også.

Dumt å si opp uten å ha ny jobb. Ingen føler seg mer velykket av å være arbeidsløs.

Anonymkode: 747f6...ba7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Fru2020 skrev:

Så heldig du er som har en sønn som deler så åpent med deg. Dere må ha et godt forhold.

Legen trenger vel ikke være så veldig god i psykiatri for å sende en henvisning videre. Kanskje han selv vet at dette ikke er hans beste side og at han trenger å henvise videre? Jeg ville tatt det opp med han, og hvis det blir mislykket kan jo sønnen din prøve seg hos en privat lege.

Jeg valgte å gå til privat psykolog noen ganger. Han mente jeg trengte mer hjelp enn det er vanlig å få hos privat psykolog der en må betale selv så han skrev et godt skriv til legen min med anbefaling og begrunnelse for hvorfor jeg burde henvises videre.

Lykke til.

Er fryktelig glad for at sønnen delte dette med meg fordi da kan jeg forsøke å råde han og hjelpe han. Hadde vært verre om han ikke var åpen om det. Han har ikke vært åpen om det før nå men jeg har forstått at han sliter. 

Sønnen har litt problemer med kommunikasjon med den legen. Legen har tidligere bare bedt sønnen ta seg sammen. Han har snakket litt med legen om det før. Skal forsøke å finne en lege som er flink med slikt. Private psykologer eller noe ? Vet dere om volvat har noe slikt? 

Anonymkode: 85d54...34d

[Fru2020]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er fryktelig glad for at sønnen delte dette med meg fordi da kan jeg forsøke å råde han og hjelpe han. Hadde vært verre om han ikke var åpen om det. Han har ikke vært åpen om det før nå men jeg har forstått at han sliter. 

Sønnen har litt problemer med kommunikasjon med den legen. Legen har tidligere bare bedt sønnen ta seg sammen. Han har snakket litt med legen om det før. Skal forsøke å finne en lege som er flink med slikt. Private psykologer eller noe ? Vet dere om volvat har noe slikt? 

Anonymkode: 85d54...34d

Jeg har en glimrende fastlege, også på det psykiske, likevel ville hun ikke henvise meg til noe hjelp utenfra den første og andre gangen jeg var der. Da ble det litt vi venter og ser om det bedrer seg. Når det dro ut i tid uten at ting ble bedre henviste hun meg videre. 

Private psykologer finnes der flust av, Volvat har også slikt tilbud. Jeg ville undersøkt om forsikringen, enten privat eller gjennom jobben dekker noen besøk hos privat psykolog. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg har en glimrende fastlege, også på det psykiske, likevel ville hun ikke henvise meg til noe hjelp utenfra den første og andre gangen jeg var der. Da ble det litt vi venter og ser om det bedrer seg. Når det dro ut i tid uten at ting ble bedre henviste hun meg videre. 

Private psykologer finnes der flust av, Volvat har også slikt tilbud. Jeg ville undersøkt om forsikringen, enten privat eller gjennom jobben dekker noen besøk hos privat psykolog. 

Han trenger hjelp av en psykolog eller lege som kan hjelpe han på rette tanker.  

Jeg tror det at han savner kjæreste og kun har følt seg avvist gjør vondt for han itilegg. Jeg forklarte han at det er ikke livets undergang og at han må heller fokusere på å forsøke å finne andre gleder / interesser i livet. Livet er langt og om noen år så kan han lykkes i kjærligheten også. Men sa at han gjerne først bør få litt hjelp gjerne. Spurte hvilke hobbyer han har. Han svarte at han har ingen hobbyer. Han bare eksisterer sa han. Huff. . Han har ikke bodd hos meg det siste året og jeg ser at jeg ikke hatt så mye innsyn i alt. Men nå ser jeg at jeg tror det beste må være å gå til lege. Og jeg har sønnen i samarbeid om det heldigvis.  

Jeg skal surfe litt å se hvilke tilbud det er i nærområdet for det. Har lovet sønnen å hjelpe han om å finne en lege som kan hjelpe han. Kan prøve med fastlegen først men sønnen føler at han har dårlig kjemi med fastlegen så mulig jeg bør hjelpe med å finne en annen. 

 

 

Anonymkode: 85d54...34d

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dumt å si opp uten å ha ny jobb. Ingen føler seg mer velykket av å være arbeidsløs.

Anonymkode: 747f6...ba7

Jeg vet. Jeg ba han om å snakke med en lege om dette før han sier opp. Fortelle det slik det er. Jeg har sett at det har virket som om han har slitt lenge men var ikke helt klar over hvor vondt han har hatt det inni seg. 

Anonymkode: 85d54...34d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han trenger hjelp av en psykolog eller lege som kan hjelpe han på rette tanker.  

Jeg tror det at han savner kjæreste og kun har følt seg avvist gjør vondt for han itilegg. Jeg forklarte han at det er ikke livets undergang og at han må heller fokusere på å forsøke å finne andre gleder / interesser i livet. Livet er langt og om noen år så kan han lykkes i kjærligheten også. Men sa at han gjerne først bør få litt hjelp gjerne. Spurte hvilke hobbyer han har. Han svarte at han har ingen hobbyer. Han bare eksisterer sa han. Huff. . Han har ikke bodd hos meg det siste året og jeg ser at jeg ikke hatt så mye innsyn i alt. Men nå ser jeg at jeg tror det beste må være å gå til lege. Og jeg har sønnen i samarbeid om det heldigvis.  

Jeg skal surfe litt å se hvilke tilbud det er i nærområdet for det. Har lovet sønnen å hjelpe han om å finne en lege som kan hjelpe han. Kan prøve med fastlegen først men sønnen føler at han har dårlig kjemi med fastlegen så mulig jeg bør hjelpe med å finne en annen. 

 

 

Anonymkode: 85d54...34d

Det er ikke lett å leve alene. Bor han helt alene eller har han romkamerater elns? Vet du hvorfor han har sånn problemer med å få seg kjæreste? Har det pågått lenge? Tenkte om han har diagnoser, sosial angst f.eks. isåfall så er det jo det han må få hjelp med. Alle fortjener å ha en å dele livet med ❤️

Anonymkode: ed9f8...914

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke lett å leve alene. Bor han helt alene eller har han romkamerater elns? Vet du hvorfor han har sånn problemer med å få seg kjæreste? Har det pågått lenge? Tenkte om han har diagnoser, sosial angst f.eks. isåfall så er det jo det han må få hjelp med. Alle fortjener å ha en å dele livet med ❤️

Anonymkode: ed9f8...914

Jeg vet desverre ikke hvorfor han har problemer å finne kjæreste. Men tror at han sliter litt med å snakke med folk iblant. Han er veldig nervøs om det. Han har vært på svært mange dates men ikke lykkes. Han får iblant en andre date med samme person. Og det viser jo at de må jo like han litt. Men mulig adferden skremmer de. Han sier selv at han automatisk begynte å skryte av seg selv på daten.  Det kan jo få folk til å sky av banen. Det sier han at han forstår. Han gjør det fordi han er usikker på seg selv. Noe han ser at han må jobbe med. Men jeg har bedt han jobbe litt med seg selv og samtidig lære å være sterk alene også. Men en dag finner han nok en kjæreste. Han trenger bare litt tid på seg. 

Anonymkode: 85d54...34d

[Kayia]

Jeg har lest hele tråden, og tenker at det viktigste du kan gjøre er å sørge for at han ikke slutter i jobben uten å ha ny jobb å gå til, og å få han til å forstå at han må utvikle selvstyrke før han prøver å finne en kjæreste. Det er en god ide å gå til fastlegen og be om henvisning til en psykolog, panikkangst lar seg behandle  

Ser du har spurt om «hobbyer». Hobby er et litt rart begrep, jeg ville også sagt at jeg ikke har noen spesiell hobby tror jeg, men jeg har definitivt interesser/fritidsinteresser og ting jeg liker å gjøre. Kanskje du skal oppfordre han til å gjøre mer av det han liker å gjøre sammen med kompiser (med unntak av å game, det trenger han neppe mer av).

Endret 23. februar 2020 av Kayia

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg har lest hele tråden, og tenker at det viktigste du kan gjøre er å sørge for at han ikke slutter i jobben uten å ha ny jobb å gå til, og å få han til å forstå at han må utvikle selvstyrke før han prøver å finne en kjæreste. Det er en god ide å gå til fastlegen og be om henvisning til en psykolog, panikkangst lar seg behandle  

Ser du har spurt om «hobbyer». Hobby er et litt rart begrep, jeg ville også sagt at jeg ikke har noen spesiell hobby tror jeg, men jeg har definitivt interesser/fritidsinteresser og ting jeg liker å gjøre. Kanskje du skal oppfordre han til å gjøre mer av det han liker å gjøre sammen med kompiser (med unntak av å game, det trenger han neppe mer av).

hva er rart med hobby??

leksikon: En hobby er en foretrukket aktivitet på fritiden som barn eller voksne engasjerer seg i ofte nok til å kunne utvikle visse ferdigheter. Eksempler kan være strikking, fjellklatring og frimerkesamling.

Anonymkode: 96a89...402

[Kayia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

hva er rart med hobby??

leksikon: En hobby er en foretrukket aktivitet på fritiden som barn eller voksne engasjerer seg i ofte nok til å kunne utvikle visse ferdigheter. Eksempler kan være strikking, fjellklatring og frimerkesamling.

Anonymkode: 96a89...402

Jeg vet selvfølgelig hva begrepet betyr, så definisjonen fra Wiki var til Oppklaring. For meg er imidlertid begrepet «hobby» fremmed, litt «formelt» og gammeldags bare. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg vet selvfølgelig hva begrepet betyr, så definisjonen fra Wiki var til Oppklaring. For meg er imidlertid begrepet «hobby» fremmed, litt «formelt» og gammeldags bare. 

Hobbies er rarere.

Anonymkode: 96a89...402

[Nicklusheletida]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn er voksen. Men jeg har sett i lang tid at han virker til å slite psykisk. Han fortalte meg i dag om masse misslykkede dater. Og hvordan han fikk panikkangst på datene. Altså han vet at adferden sin ble merkelig pga psyken. Han sliter også med angst og følelse av å ikke være verdt noe både på jobb og privat. På fritiden sover han stort sett. Han ønsker å si opp jobben sin fordi han mistrives med å jobbe der pga en sjef som er veldig etter han også. Sønnen sier også at han har hatt litt selvmordstanker. Og at han ser ofte ikke noe glede i livet. 

Jeg ble fryktelig bekymret. Har sittet i dag å pratet med min sønn om dette. Hva som kan gjøres for å gjøre livet hans bedre osv. Han er enig i at han bør gå til en lege med dette. Men han mener at legen som han har er feil lege for slike typer plager. Jeg er enig i at en annen lege med litt bedre forståelse for psykiatri bør ta det. Jeg har samme lege som sønnen. Legen er dyktig på alt unntaken psykiatri. 

Har dere noen råd i en slik situasjon?  Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe til for å få sønnen sin psyke til å bli bra. 

Anonymkode: 85d54...34d

Jeg var i lignende situasjon som deg for noen år siden og jeg tenker at han bør begynne med antidepressiva så fort som mulig mens han venter på hjelp av psykiatrien. Det kan han få av fastlegen. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg var i lignende situasjon som deg for noen år siden og jeg tenker at han bør begynne med antidepressiva så fort som mulig mens han venter på hjelp av psykiatrien. Det kan han få av fastlegen. 

Takk for råd. Setter pris på å høre råd fra deg som har vært i en lignende situasjon. . Er redd for at han kan si ting som gir han sparken fra jobben i denne situasjonen. Så han trenger helt tydelig å få litt hjelp slik at han kommer litt ovenpå før han skal på jobb igjen.  

Han skal på jobb i morgen egentlig, men han har vært så langt nede i senere tid at han ikke klarer å gå eller så vil han ha sparken eller bare si opp sier han. For han sier at han føler seg ikke i humør / i form..

Han er slapp og sliter med appetitten og.  Han har vært hos meg den siste uken.  Han sover på hele fritiden stort sett. Jeg så at noe var ganske galt med en gang han kom hit. Han var ikke helt seg selv. Han vil bare si opp jobben fordi han er for sliten og makter den ikke nå. Han sier at han er deprimert og føler at han kun eksisterer men han vet hvor mye han betyr for meg og familien og at han må få hjelp til å jobbe seg ut av problemene sine. Han innser det.  

Jeg ser at han er såpass ute av form/ humør at han trenger å bruke egenmeldingsdag, og så må vi få en lege til å se på dette i morgen.  Han kan aldeles ikke miste jobben eller si opp jobben. Dette er ihvertfall ikke bare latskap..  Det er lett å se og forstå.  Men var godt at han kom til meg og åpnet seg om det. Har sittet å pratet med han mye om det i dag. 

 

Anonymkode: 85d54...34d

[Nicklusheletida]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd. Setter pris på å høre råd fra deg som har vært i en lignende situasjon. . Er redd for at han kan si ting som gir han sparken fra jobben i denne situasjonen. Så han trenger helt tydelig å få litt hjelp slik at han kommer litt ovenpå før han skal på jobb igjen.  

Han skal på jobb i morgen egentlig, men han har vært så langt nede i senere tid at han ikke klarer å gå eller så vil han ha sparken eller bare si opp sier han. For han sier at han føler seg ikke i humør / i form..

Han er slapp og sliter med appetitten og.  Han har vært hos meg den siste uken.  Han sover på hele fritiden stort sett. Jeg så at noe var ganske galt med en gang han kom hit. Han var ikke helt seg selv. Han vil bare si opp jobben fordi han er for sliten og makter den ikke nå. Han sier at han er deprimert og føler at han kun eksisterer men han vet hvor mye han betyr for meg og familien og at han må få hjelp til å jobbe seg ut av problemene sine. Han innser det.  

Jeg ser at han er såpass ute av form/ humør at han trenger å bruke egenmeldingsdag, og så må vi få en lege til å se på dette i morgen.  Han kan aldeles ikke miste jobben eller si opp jobben. Dette er ihvertfall ikke bare latskap..  Det er lett å se og forstå.  Men var godt at han kom til meg og åpnet seg om det. Har sittet å pratet med han mye om det i dag. 

 

Anonymkode: 85d54...34d

De er i litt forskjellige faser i livet. Min sønn studerer,men jeg tenker at det å gå helt uten å ha noe å gjøre bare vil forverre situasjonen. Men dette er jeg ikke ekspert på. Jeg tør kun å uttale meg om at jeg tror det er lurt med antidepressiva før ting ramler sammen. 

[AnonymBruker]

På 24.2.2020 den 10.43, Nicklusheletida skrev:

De er i litt forskjellige faser i livet. Min sønn studerer,men jeg tenker at det å gå helt uten å ha noe å gjøre bare vil forverre situasjonen. Men dette er jeg ikke ekspert på. Jeg tør kun å uttale meg om at jeg tror det er lurt med antidepressiva før ting ramler sammen. 

Han gikk til legen. Legen tok han på alvor. Og han ble sykemeldt og fikk anti-depressive. Legen mener at han har en form for spisevegring også. Han er fryktelig avmagret. Og jeg håper at medisinen gjør at han får økt matlyst og legger på seg. Godt at legen tok han på alvor. Takk for råd i tråden. 

Anonymkode: 85d54...34d