Orientert om tid og sted

[AnonymBruker]

Har du noen gang ikke vært orientert om tid og sted psykisk (uten rusblanding)? 

Anonymkode: 3a749...bdd

[Marye]

Jeg har gått meg bort i kjente gater under psykose 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Marye skrev:

Jeg har gått meg bort i kjente gater under psykose 

Ble du plutselig psykotisk mens du gikk der eller var du psykotisk fra før du gikk ut?

Anonymkode: 3a749...bdd

[Marye]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble du plutselig psykotisk mens du gikk der eller var du psykotisk fra før du gikk ut?

Anonymkode: 3a749...bdd

Jeg var vel psykotisk fra før 

[Eva Sofie]

Ja, flere ganger i inntil en halv time til en time av gangen under dissosiasjon som jeg har funnet ut når jeg har blitt meg selv igjen. Noen få ganger har det vart i 3-4 timer. Psykologen min har noen ganger sagt til meg i timene hvor jeg er og forklare hvorfor jeg er der. Hva jeg gjør der. Men ikke bare hos ham det skjer. Skjer i det daglige også. Har en dissosiativ lidelse.

Endret 27. februar 2020 av Eva Sofie

[Cesium]

De sier at jeg ikke er orientert for tid når jeg er i et annet år enn dem. Synes det blir litt feil. Jeg er jo ikke uenig i at de er i 2020, det er kun jeg som er i 2019. Er veldig orientert, men bare fordi jeg er i et annet år så er jeg liksom ikke orientert for tid? Skjønner ikke alltid vurderinger de gjør. Hadde skjønt det hvis jeg var så forvirret at jeg ikke klarte å resonnere rundt det

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Cesium skrev:

De sier at jeg ikke er orientert for tid når jeg er i et annet år enn dem. Synes det blir litt feil. Jeg er jo ikke uenig i at de er i 2020, det er kun jeg som er i 2019. Er veldig orientert, men bare fordi jeg er i et annet år så er jeg liksom ikke orientert for tid? Skjønner ikke alltid vurderinger de gjør. Hadde skjønt det hvis jeg var så forvirret at jeg ikke klarte å resonnere rundt det

Hvorfor mener du at du er i 2019?

Anonymkode: 3a749...bdd

[AnonymBruker]

På 27.2.2020 den 19.02, Eva Sofie skrev:

Ja, flere ganger i inntil en halv time til en time av gangen under dissosiasjon som jeg har funnet ut når jeg har blitt meg selv igjen. Noen få ganger har det vart i 3-4 timer. Psykologen min har noen ganger sagt til meg i timene hvor jeg er og forklare hvorfor jeg er der. Hva jeg gjør der. Men ikke bare hos ham det skjer. Skjer i det daglige også. Har en dissosiativ lidelse.

På 27.2.2020 den 19.02, Eva Sofie skrev:

Ja, flere ganger i inntil en halv time til en time av gangen under dissosiasjon som jeg har funnet ut når jeg har blitt meg selv igjen. Noen få ganger har det vart i 3-4 timer. Psykologen min har noen ganger sagt til meg i timene hvor jeg er og forklare hvorfor jeg er der. Hva jeg gjør der. Men ikke bare hos ham det skjer. Skjer i det daglige også. Har en dissosiativ lidelse.

Når du dissosierer er det sånn at du føler en tomhet? Jeg har periodevis det du beskriver, men jeg føler at jeg er i en slags form for tomhet og tiden står stille.

Anonymkode: 01a58...108

[Eva Sofie]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du dissosierer er det sånn at du føler en tomhet? Jeg har periodevis det du beskriver, men jeg føler at jeg er i en slags form for tomhet og tiden står stille.

Anonymkode: 01a58...108

Jeg har ikke tenkt på det som en tomhet, men det føles som om tiden står stille. Når jeg "kommer tilbake" er alt (dvs. følelser og tanker) et kaos og jeg kan ikke gjøre rede for hva som har blitt sagt. Jeg kan huske at mye har blitt sagt, men ikke et eneste ord om hva. Alt er i en eneste stor tåke. Psykologen min sier at utad ser det ut som om jeg får små bortfall av bevissthet og han kan ikke se helt om jeg er til stede eller ikke og i hvor stor grad jeg følger med på det han sier.

For øvrig ligner denne formen for dissosiasjon i stor grad på det man ser på enkelte former for fokale epileptiske anfall. Jeg har denne typen epilepsi i tillegg og psykologen min har problemer med å skille mellom når jeg har epileptisk anfall og når jeg dissosierer bortsett fra at han kan forstå det fra konteksten rundt. epilepsi påvirkes sjelden av situasjonen rundt (f.eks. av følelser og det man snakker om), men kan utløses av mye stress, slitenhet, lite søvn osv.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har ikke tenkt på det som en tomhet, men det føles som om tiden står stille. Når jeg "kommer tilbake" er alt (dvs. følelser og tanker) et kaos og jeg kan ikke gjøre rede for hva som har blitt sagt. Jeg kan huske at mye har blitt sagt, men ikke et eneste ord om hva. Alt er i en eneste stor tåke. Psykologen min sier at utad ser det ut som om jeg får små bortfall av bevissthet og han kan ikke se helt om jeg er til stede eller ikke og i hvor stor grad jeg følger med på det han sier.

For øvrig ligner denne formen for dissosiasjon i stor grad på det man ser på enkelte former for fokale epileptiske anfall. Jeg har denne typen epilepsi i tillegg og psykologen min har problemer med å skille mellom når jeg har epileptisk anfall og når jeg dissosierer bortsett fra at han kan forstå det fra konteksten rundt. epilepsi påvirkes sjelden av situasjonen rundt (f.eks. av følelser og det man snakker om), men kan utløses av mye stress, slitenhet, lite søvn osv.

Nå ble jeg mer sikker på at det er dissosiering jeg sliter med for det kommer når det er sterke følelser knyttet til det. Det må være vanskelig å forstå forskjellen på det og epilepsi når det ligner så mye, men det kan kanskje hjelpe på dissosieringen etterhvert som den blir bedre eller på epilepsien med rett behandling og derfor være lettere å identifisere hva som er hva.

Anonymkode: 01a58...108

[Eva Sofie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg mer sikker på at det er dissosiering jeg sliter med for det kommer når det er sterke følelser knyttet til det. Det må være vanskelig å forstå forskjellen på det og epilepsi når det ligner så mye, men det kan kanskje hjelpe på dissosieringen etterhvert som den blir bedre eller på epilepsien med rett behandling og derfor være lettere å identifisere hva som er hva.

Anonymkode: 01a58...108

Det fine med dissosiasjon er at det kan behandles gjennom terapi. Når man har epilepsi, er man prisgitt medisiner og 30% av pasientene blir aldri anfallsfrie. Det finnes ingen god virksom medisin mot dissosiasjon. Jeg hadde DID da jeg startet i terapi for 4 år siden, men den har blitt degradert til DDNOS etter svært iherdig terapeutisk jobbing fra min side. Det går ut på at jeg har fått mer kontroll over min egen dissosiasjon gjennom terapien over flere år. Jeg håper du får god hjelp med din dissosiative problematikk. Min psykolog fant ved en tilfeldighet ut at han raskt kunne få meg tilbake til verden som et pistolskudd ved å si personnummeret mitt og mitt fulle navn. Det var som å trykke på en knapp og jeg ble tvunget tilbake selv om jeg var helt i min egen verden og ikke reagerte på tiltale eller fysisk berøring.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Eva Sofie skrev:

Det fine med dissosiasjon er at det kan behandles gjennom terapi. Når man har epilepsi, er man prisgitt medisiner og 30% av pasientene blir aldri anfallsfrie. Det finnes ingen god virksom medisin mot dissosiasjon. Jeg hadde DID da jeg startet i terapi for 4 år siden, men den har blitt degradert til DDNOS etter svært iherdig terapeutisk jobbing fra min side. Det går ut på at jeg har fått mer kontroll over min egen dissosiasjon gjennom terapien over flere år. Jeg håper du får god hjelp med din dissosiative problematikk. Min psykolog fant ved en tilfeldighet ut at han raskt kunne få meg tilbake til verden som et pistolskudd ved å si personnummeret mitt og mitt fulle navn. Det var som å trykke på en knapp og jeg ble tvunget tilbake selv om jeg var helt i min egen verden og ikke reagerte på tiltale eller fysisk berøring.

Nå ble jeg mer entusiastisk for jeg trodde regelrett at dissosiasjon ikke kunne behandles. Nå må jeg dessverre bruke epilepsimedisin mot bipolar lidelse, men det er oppmuntrende å høre at man kan bli bedre av dissosiering. Er det en spesifikk terapitype du fikk mot det?

Anonymkode: 01a58...108

[Eva Sofie]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg mer entusiastisk for jeg trodde regelrett at dissosiasjon ikke kunne behandles. Nå må jeg dessverre bruke epilepsimedisin mot bipolar lidelse, men det er oppmuntrende å høre at man kan bli bedre av dissosiering. Er det en spesifikk terapitype du fikk mot det?

Anonymkode: 01a58...108

Jeg går i traumeterapi der vi går inn i traumene, men vi går forsiktig frem. Likevel er ikke psykologen min redd for dissosiasjon, men ser jo helst at jeg holder meg til stede, for jo mer jeg dissosierer, jo mindre får jeg ut av terapien om jeg har forstått ham riktig. Jeg er ferdig med stabiliseringsterapien.

Det er en bok som Modum Bad har gitt ut som heter "Traumerelatert dissosiasjon" som tar for seg både dissosiativ problematikk i dagliglivet og i terapirommet slik jeg har forstått det av innholdsfortegnelsen, men boken passer kanskje best om man har DDNOS eller DID og ikke alle typer dissosiasjon. Jeg har ikke klart å lese så mye i boken, men de første kapitlene jeg har lest, gir i hvert fall meg god mening.

[emilie321]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg mer entusiastisk for jeg trodde regelrett at dissosiasjon ikke kunne behandles. Nå må jeg dessverre bruke epilepsimedisin mot bipolar lidelse, men det er oppmuntrende å høre at man kan bli bedre av dissosiering. Er det en spesifikk terapitype du fikk mot det?

Anonymkode: 01a58...108

Nå er det ikke meg du spør, men svarer allikevel. 

Jeg dissosierte mye tidligere, men har blitt mye bedre. Nå ramler jeg ut bare innimellom.  Terapeuten jeg har bruker kognitiv terapi. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Jeg går i traumeterapi der vi går inn i traumene, men vi går forsiktig frem. Likevel er ikke psykologen min redd for dissosiasjon, men ser jo helst at jeg holder meg til stede, for jo mer jeg dissosierer, jo mindre får jeg ut av terapien om jeg har forstått ham riktig. Jeg er ferdig med stabiliseringsterapien.

Det er en bok som Modum Bad har gitt ut som heter "Traumerelatert dissosiasjon" som tar for seg både dissosiativ problematikk i dagliglivet og i terapirommet slik jeg har forstått det av innholdsfortegnelsen, men boken passer kanskje best om man har DDNOS eller DID og ikke alle typer dissosiasjon. Jeg har ikke klart å lese så mye i boken, men de første kapitlene jeg har lest, gir i hvert fall meg god mening.

Det er nok den type terapi jeg kunne trengt, men jeg tør fortsatt ikke å åpne meg helt for psyiateren min og da får jeg heller ikke riktig behandling. Det er veldig frustrerende å ikke tørre å gå inn på traumen pga. forventninger om at jeg ikke vil greie å snakke om de og heller bryte fullstendig sammen. Takk for boktipset. Jeg kommer til å kjøpe den for å forstå mer av dissosiering.

Anonymkode: 01a58...108

[Eva Sofie]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok den type terapi jeg kunne trengt, men jeg tør fortsatt ikke å åpne meg helt for psyiateren min og da får jeg heller ikke riktig behandling. Det er veldig frustrerende å ikke tørre å gå inn på traumen pga. forventninger om at jeg ikke vil greie å snakke om de og heller bryte fullstendig sammen. Takk for boktipset. Jeg kommer til å kjøpe den for å forstå mer av dissosiering.

Anonymkode: 01a58...108

Kanskje en innfallsvinkel for deg kan være å snakke litt med terapeuten din om hvorfor det er vanskelig for deg å åpne deg og hva du konkret er redd for skal skje og hvorfor? Ofte er ikke det vi er redd for skal skje så skremmende som det det later til å være når vi kaster lys på det. I sollyset sprekker trollet som det sies i eventyret.

For 16 år siden tror jeg, gikk jeg i noen måneder på en dagavdeling, men jeg sluttet fordi det viste seg at tilbudet ikke var det riktige for meg. I en av samtalegruppene tok de utgangspunkt i et eventyr som handlet om en konge som ville ta ansvar for sitt folk å imøtekomme et uhyre i fjellene rundt landsbyen. Han gikk opp i fjellene og gikk mot uhyret og jorden skalv og det buldret. Han så et forferdelig stygt og skremmende uhyre og noe mer forferdelig hadde han ikke stått i møte med før. Han tok ett skritt tilbake, og ett til, og uhyret vokste. Han la merke til at for hvert skritt bakover han tok vokste  uhyret seg enda større. Han kom på at han var kongen og skulle redde sitt folk og tok et skritt fremover og så uhyret rett inn i øynene. Da ble uhyret mindre. For hvert skritt fremover han tok, ble det mindre og mindre. Til slutt spurte han uhyret: Hvem er du? Uhyret svarte: Jeg er angsten.

I mange tilfeller er det riktig å konfrontere det som gjør oss engstelig. Psykologen min sier gang på gang i timene: Minner er ikke farlige. Følelser er ikke farlige. De kan ikke gjøre deg noe.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Kanskje en innfallsvinkel for deg kan være å snakke litt med terapeuten din om hvorfor det er vanskelig for deg å åpne deg og hva du konkret er redd for skal skje og hvorfor? Ofte er ikke det vi er redd for skal skje så skremmende som det det later til å være når vi kaster lys på det. I sollyset sprekker trollet som det sies i eventyret.

For 16 år siden tror jeg, gikk jeg i noen måneder på en dagavdeling, men jeg sluttet fordi det viste seg at tilbudet ikke var det riktige for meg. I en av samtalegruppene tok de utgangspunkt i et eventyr som handlet om en konge som ville ta ansvar for sitt folk å imøtekomme et uhyre i fjellene rundt landsbyen. Han gikk opp i fjellene og gikk mot uhyret og jorden skalv og det buldret. Han så et forferdelig stygt og skremmende uhyre og noe mer forferdelig hadde han ikke stått i møte med før. Han tok ett skritt tilbake, og ett til, og uhyret vokste. Han la merke til at for hvert skritt bakover han tok vokste  uhyret seg enda større. Han kom på at han var kongen og skulle redde sitt folk og tok et skritt fremover og så uhyret rett inn i øynene. Da ble uhyret mindre. For hvert skritt fremover han tok, ble det mindre og mindre. Til slutt spurte han uhyret: Hvem er du? Uhyret svarte: Jeg er angsten.

I mange tilfeller er det riktig å konfrontere det som gjør oss engstelig. Psykologen min sier gang på gang i timene: Minner er ikke farlige. Følelser er ikke farlige. De kan ikke gjøre deg noe.

Tusen takk for at du tar deg tid og forklarer meg ting på en så god måte som det du gjør. Ditt eksempel om eventyret med kongen er jammen meg så sant, så sant og det gjør det på en måte mindre farlig å åpne seg og jeg er takk emlig for at du deler dette meg meg.

Anonymkode: 01a58...108

[AnonymBruker]

På 27.2.2020 den 19.27, Cesium skrev:

De sier at jeg ikke er orientert for tid når jeg er i et annet år enn dem. Synes det blir litt feil. Jeg er jo ikke uenig i at de er i 2020, det er kun jeg som er i 2019. Er veldig orientert, men bare fordi jeg er i et annet år så er jeg liksom ikke orientert for tid? Skjønner ikke alltid vurderinger de gjør. Hadde skjønt det hvis jeg var så forvirret at jeg ikke klarte å resonnere rundt det

Er du den enste som er i 2019, eller tenker du at flere også er det? 

Anonymkode: d2fd7...081