Gå til innhold

Hva tenker dere om dette?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg jobber som renholder på sykehus. 

Nå blir vi pålagt smittevask av rom med corona på «dugnad» etter arbeidstid (vi får betalt for det). 

Jeg er vant til smittevask, og har aldri reagert på det. Det er en del av jobben på sykehus. Men corona skremmer meg fordi jeg har en alvorlig syk mann som nærmer seg 60 år. Han har i tillegg til mye annet 3 av sykdommene som er listet opp under risikogruppene.

Jeg går hver dag med angst på jobb. Mange tanker som går til andre og til min mann. Hva om jeg blir smittet - da blir bla hele avd jeg jobber på stengt og få store konsekvenser for mange. Jeg spriter hendene så mye at jeg har sår, men jeg gjør det for andre og ikke meg selv. Jeg kan også miste mannen min. Jeg er ikke bekymret for meg selv, men andre. Hele tiden tenker jeg på andre og hva som skjer med andre om jeg blir smittet. Så jeg gjør det jeg kan for å unngå smitte. 

Siden jeg har vært så bekymret i det siste valgte jeg til slutt å snakke med en avdelingsleder og et par andre helsepersonell om min bekymring for min mann med  tanke på at jeg må inn i rom med coronasmitte. De forsto meg så godt sa de, og lederen var klar i sin tale: «snakk med din leder om å bli fritatt fra oppgaven! Hvis ikke leder gir fritak sender du melding til fastlegen og ber om legeerklæring. Egentlig burde du ikke en gang vært på jobb i denne situasjonen».

Jeg valgte deretter å snakke med mine nærmeste kolleger. De viste lite forståelse og fikk meg til å føle meg som en hypokonder. Selv går de fortsatt i butikker og besøker folk liksom.. en av de hoster t o m i hånda. 

De fikk meg også til å føle meg som en som vil svikte dem siden dette er en felles dugnad alle skal være med på og fordi det er andre kolleger som også har partnere i risikosonen samt er der selv. En av mine kolleger mente t o m at andre var sykere enn min mann («mannen til X er ihvertfall dårlig!»), hvilket jeg imidlertid har forståelse for. 

Men jeg tenkte i går: «Ok, så er jeg egoistisk. Men jeg har aldri bedt om noen ting og jeg har bare godtatt ting. Det er mitt valg å spørre, andre kan også spørre om de vil. Vi er mange som kan delta. Nå er det min tur å si fra». 

Idag fikk jeg svaret; jeg blir ikke fritatt fordi andre også er i risikosonen og fordi jeg like godt kan bli smittet i butikken. Jeg ble så lei meg! Jeg ble nesten knust inni meg og sjefen fikk meg til å føle meg lite verdt. Jeg følte også at jeg hadde dummet meg ut og ble sett ned på. 
 

Jeg hadde på forhånd bedt om legeerklæring som jeg etter sjefens nei avbestilte - miljøet blandt hele renholdspersonalet er nemlig ikke så bra der det bl a forekommer mobbing og baktaling - noe jeg ikke orker i en ellers svært belastende situasjon utenfor jobb. Så da blir det til at jeg velger å gjøre det jeg er satt til å gjøre og heller ta en ekstra risk slik mange andre gjør. 

Selv om vi har smittefrakker, hansker og munnbind er ikke sjansen for å bli smittet lik null når vi går inn i et rom med dråpesmitte :( og hvorfor skal jeg utsette meg for corona når jeg har en mann som er så dårlig, vi er mange. Det er dette jeg tenkte i går.

Jeg har i hele dag tenkt at siden jeg har valgt å jobbe på et sykehus er denne risikoen en del av jobben. Jeg tenker også på alle andre som også utsetter seg for risiko for å hjelpe andre, alle gjør en fantastisk jobb. Så kanskje er jeg bare egoistisk. 

Jeg kan ikke svikte noen på sykehuset nå. Vi må stå sammen og jeg må heller bruke fritiden fremover på min mann (som for øvrig har vært isolert de siste to ukene etter råd fra fastlegen) - i tilfelle jeg mister han. 

Jeg frykter det verste men håper på det beste.

Hva tenker dere om det jeg skriver?

Anonymkode: 90f4c...e91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nicklusheletida

Jeg har stor forståelse for din situasjon, men vanskelig å si hvordan den kan løses. 

Noen som er i din manns situasjon sitter i disse dager rundt omkring på norske hytter og nekter å dra hjem fordi de føler seg tryggere der langt vekk fra folk med minimal sjanse for å bli smittet. De har kanskje til og med hamstret litt for slippe å dra innom den lokale nærbutikken og puste lokalbefolkningen i nakken.

Du vet, disse rike, egoistiske , grådige hytteeierne som bare tenker på seg selv. 

Det var en avsporing , men har du eller han et annet sted dere kan være mens du utfører denne jobben ? Det beste hadde vært om dere kunne bo hver for dere i en periode. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår situasjonen din veldig godt og jeg synes det er ganske ufint at du blir behandlet slik. Og takk for innsatsen du gjør på sykehuset. Arbeidet du gjør er veldig viktig i tiden vi er i nå. Jeg synes du bør ha god samvittighet for å være bekymret for smitte og det er ganske sløvt og lite fornuftig det de andre sier. Selvfølgelig er de fleste bekymret for smitte noe de også bør være, men det er ikke dermed sagt at en skal la andre få dårlig samvittighet. Jeg synes du skal drøfte bekymringen din med fastlegen uten å si noe til sjefen eller kollegaer på forhånd og ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du gjør det riktige i denne situasjonen, med å ta coronasmitte på alvor, og de andre gjør dette noe mer uriktig ved å se ut til å feie det hele litt under teppet og lukke øynene litt for sannheten slik du beskriver det. Jeg synes du skal kontakte fastlegen din og legge frem saken og si at du er bekymret for din manns helsetilstand slik situasjonen er på jobb. Kanskje det kan hjelpe å ha med utskrift av det du har skrevet her til legen? Du beskriver det veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
2 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg synes at du gjør det riktige i denne situasjonen, med å ta coronasmitte på alvor, og de andre gjør dette noe mer uriktig ved å se ut til å feie det hele litt under teppet og lukke øynene litt for sannheten slik du beskriver det. Jeg synes du skal kontakte fastlegen din og legge frem saken og si at du er bekymret for din manns helsetilstand slik situasjonen er på jobb. Kanskje det kan hjelpe å ha med utskrift av det du har skrevet her til legen? Du beskriver det veldig bra.

Skulle gjerne gjort det, men jeg vet hvordan det vil bli.. jeg er bare ikke sterk nok til å stå i det. Hører jo hvordan andre baktales... 

Anonymkode: 90f4c...e91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber som renholder på sykehus. 

Nå blir vi pålagt smittevask av rom med corona på «dugnad» etter arbeidstid (vi får betalt for det). 

Jeg er vant til smittevask, og har aldri reagert på det. Det er en del av jobben på sykehus. Men corona skremmer meg fordi jeg har en alvorlig syk mann som nærmer seg 60 år. Han har i tillegg til mye annet 3 av sykdommene som er listet opp under risikogruppene.

Jeg går hver dag med angst på jobb. Mange tanker som går til andre og til min mann. Hva om jeg blir smittet - da blir bla hele avd jeg jobber på stengt og få store konsekvenser for mange. Jeg spriter hendene så mye at jeg har sår, men jeg gjør det for andre og ikke meg selv. Jeg kan også miste mannen min. Jeg er ikke bekymret for meg selv, men andre. Hele tiden tenker jeg på andre og hva som skjer med andre om jeg blir smittet. Så jeg gjør det jeg kan for å unngå smitte. 

Siden jeg har vært så bekymret i det siste valgte jeg til slutt å snakke med en avdelingsleder og et par andre helsepersonell om min bekymring for min mann med  tanke på at jeg må inn i rom med coronasmitte. De forsto meg så godt sa de, og lederen var klar i sin tale: «snakk med din leder om å bli fritatt fra oppgaven! Hvis ikke leder gir fritak sender du melding til fastlegen og ber om legeerklæring. Egentlig burde du ikke en gang vært på jobb i denne situasjonen».

Jeg valgte deretter å snakke med mine nærmeste kolleger. De viste lite forståelse og fikk meg til å føle meg som en hypokonder. Selv går de fortsatt i butikker og besøker folk liksom.. en av de hoster t o m i hånda. 

De fikk meg også til å føle meg som en som vil svikte dem siden dette er en felles dugnad alle skal være med på og fordi det er andre kolleger som også har partnere i risikosonen samt er der selv. En av mine kolleger mente t o m at andre var sykere enn min mann («mannen til X er ihvertfall dårlig!»), hvilket jeg imidlertid har forståelse for. 

Men jeg tenkte i går: «Ok, så er jeg egoistisk. Men jeg har aldri bedt om noen ting og jeg har bare godtatt ting. Det er mitt valg å spørre, andre kan også spørre om de vil. Vi er mange som kan delta. Nå er det min tur å si fra». 

Idag fikk jeg svaret; jeg blir ikke fritatt fordi andre også er i risikosonen og fordi jeg like godt kan bli smittet i butikken. Jeg ble så lei meg! Jeg ble nesten knust inni meg og sjefen fikk meg til å føle meg lite verdt. Jeg følte også at jeg hadde dummet meg ut og ble sett ned på. 
 

Jeg hadde på forhånd bedt om legeerklæring som jeg etter sjefens nei avbestilte - miljøet blandt hele renholdspersonalet er nemlig ikke så bra der det bl a forekommer mobbing og baktaling - noe jeg ikke orker i en ellers svært belastende situasjon utenfor jobb. Så da blir det til at jeg velger å gjøre det jeg er satt til å gjøre og heller ta en ekstra risk slik mange andre gjør. 

Selv om vi har smittefrakker, hansker og munnbind er ikke sjansen for å bli smittet lik null når vi går inn i et rom med dråpesmitte :( og hvorfor skal jeg utsette meg for corona når jeg har en mann som er så dårlig, vi er mange. Det er dette jeg tenkte i går.

Jeg har i hele dag tenkt at siden jeg har valgt å jobbe på et sykehus er denne risikoen en del av jobben. Jeg tenker også på alle andre som også utsetter seg for risiko for å hjelpe andre, alle gjør en fantastisk jobb. Så kanskje er jeg bare egoistisk. 

Jeg kan ikke svikte noen på sykehuset nå. Vi må stå sammen og jeg må heller bruke fritiden fremover på min mann (som for øvrig har vært isolert de siste to ukene etter råd fra fastlegen) - i tilfelle jeg mister han. 

Jeg frykter det verste men håper på det beste.

Hva tenker dere om det jeg skriver?

Anonymkode: 90f4c...e91

Det er alltid vondt å få nei på noe man selv synes er et rimelig og viktig ønske. Jeg tror imidlertid at du tenker litt feil når det gjelder risikoen ved å vaske disse rommene. Når du går inn på et rom du vet er et smitterom, så vil du sørge for at hud ikke kommer i berøring flater, du kommer både til å ha på deg ekstra verneutstyr (så som smittefrakk og munnbind) og du kommer til å være ekstra oppmerksom på hva du gjør. Slik sett så tenker jeg at det ikke er under vasking av smitterom du er i størst risiko for å bli smittet; risikoen er større når du er innom butikken, bensinstasjonen osv. 

Jeg skjønner at du blir lei deg over måten du ble møtt på, men håper du kan legge den verste bekymringen vekk når det gjelder selve oppgaven du vil bli pålagt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frosken skrev:

Det er alltid vondt å få nei på noe man selv synes er et rimelig og viktig ønske. Jeg tror imidlertid at du tenker litt feil når det gjelder risikoen ved å vaske disse rommene. Når du går inn på et rom du vet er et smitterom, så vil du sørge for at hud ikke kommer i berøring flater, du kommer både til å ha på deg ekstra verneutstyr (så som smittefrakk og munnbind) og du kommer til å være ekstra oppmerksom på hva du gjør. Slik sett så tenker jeg at det ikke er under vasking av smitterom du er i størst risiko for å bli smittet; risikoen er større når du er innom butikken, bensinstasjonen osv. 

Jeg skjønner at du blir lei deg over måten du ble møtt på, men håper du kan legge den verste bekymringen vekk når det gjelder selve oppgaven du vil bli pålagt. 

Frosken har trolig rett her, som i mange andre saker, og når jeg nå tenker en annen gang er kanskje redselen for smitte større enn den reelle faren for smitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg bekymrer meg ikke for smitte lenger. Så jeg hopper bare inn i ilden. 

Anonymkode: 90f4c...e91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Desuten har jeg hatt nærkontakt med en person som nå sitter i karantene fordi datteren er smittet. Men det får bare komme. Jeg bryr meg ikke lenger. Takk for deres svar ❤️

Anonymkode: 90f4c...e91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Desuten har jeg hatt nærkontakt med en person som nå sitter i karantene fordi datteren er smittet. Men det får bare komme. Jeg bryr meg ikke lenger. Takk for deres svar ❤️

Anonymkode: 90f4c...e91

Nå synes jeg du overreagerer. Svarene du har fått her betyr ikke at du skal gi f... i alt som heter normale retningslinjer for å unngå smitte - det er det ingen som har sagt til deg. Jeg foreslår at du følger Folkehelseinstituttets retningslinjer. Les på http://fhi.no. Der står det mye god informasjon til ulike grupper av befolkningen som oppdateres fortløpende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Nå synes jeg du overreagerer. Svarene du har fått her betyr ikke at du skal gi f... i alt som heter normale retningslinjer for å unngå smitte - det er det ingen som har sagt til deg. Jeg foreslår at du følger Folkehelseinstituttets retningslinjer. Les på http://fhi.no. Der står det mye god informasjon til ulike grupper av befolkningen som oppdateres fortløpende.

Jeg følger alle råd osv. Jeg gjør som jeg blir bedt om. Vedkommede i karantene er en ansatt jeg snakker mye med på jobb. Jeg bestemmer ikke noe av dette. 

Anonymkode: 90f4c...e91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber som renholder på sykehus. 

Nå blir vi pålagt smittevask av rom med corona på «dugnad» etter arbeidstid (vi får betalt for det). 

Jeg er vant til smittevask, og har aldri reagert på det. Det er en del av jobben på sykehus. Men corona skremmer meg fordi jeg har en alvorlig syk mann som nærmer seg 60 år. Han har i tillegg til mye annet 3 av sykdommene som er listet opp under risikogruppene.

Jeg går hver dag med angst på jobb. Mange tanker som går til andre og til min mann. Hva om jeg blir smittet - da blir bla hele avd jeg jobber på stengt og få store konsekvenser for mange. Jeg spriter hendene så mye at jeg har sår, men jeg gjør det for andre og ikke meg selv. Jeg kan også miste mannen min. Jeg er ikke bekymret for meg selv, men andre. Hele tiden tenker jeg på andre og hva som skjer med andre om jeg blir smittet. Så jeg gjør det jeg kan for å unngå smitte. 

Siden jeg har vært så bekymret i det siste valgte jeg til slutt å snakke med en avdelingsleder og et par andre helsepersonell om min bekymring for min mann med  tanke på at jeg må inn i rom med coronasmitte. De forsto meg så godt sa de, og lederen var klar i sin tale: «snakk med din leder om å bli fritatt fra oppgaven! Hvis ikke leder gir fritak sender du melding til fastlegen og ber om legeerklæring. Egentlig burde du ikke en gang vært på jobb i denne situasjonen».

Jeg valgte deretter å snakke med mine nærmeste kolleger. De viste lite forståelse og fikk meg til å føle meg som en hypokonder. Selv går de fortsatt i butikker og besøker folk liksom.. en av de hoster t o m i hånda. 

De fikk meg også til å føle meg som en som vil svikte dem siden dette er en felles dugnad alle skal være med på og fordi det er andre kolleger som også har partnere i risikosonen samt er der selv. En av mine kolleger mente t o m at andre var sykere enn min mann («mannen til X er ihvertfall dårlig!»), hvilket jeg imidlertid har forståelse for. 

Men jeg tenkte i går: «Ok, så er jeg egoistisk. Men jeg har aldri bedt om noen ting og jeg har bare godtatt ting. Det er mitt valg å spørre, andre kan også spørre om de vil. Vi er mange som kan delta. Nå er det min tur å si fra». 

Idag fikk jeg svaret; jeg blir ikke fritatt fordi andre også er i risikosonen og fordi jeg like godt kan bli smittet i butikken. Jeg ble så lei meg! Jeg ble nesten knust inni meg og sjefen fikk meg til å føle meg lite verdt. Jeg følte også at jeg hadde dummet meg ut og ble sett ned på. 
 

Jeg hadde på forhånd bedt om legeerklæring som jeg etter sjefens nei avbestilte - miljøet blandt hele renholdspersonalet er nemlig ikke så bra der det bl a forekommer mobbing og baktaling - noe jeg ikke orker i en ellers svært belastende situasjon utenfor jobb. Så da blir det til at jeg velger å gjøre det jeg er satt til å gjøre og heller ta en ekstra risk slik mange andre gjør. 

Selv om vi har smittefrakker, hansker og munnbind er ikke sjansen for å bli smittet lik null når vi går inn i et rom med dråpesmitte :( og hvorfor skal jeg utsette meg for corona når jeg har en mann som er så dårlig, vi er mange. Det er dette jeg tenkte i går.

Jeg har i hele dag tenkt at siden jeg har valgt å jobbe på et sykehus er denne risikoen en del av jobben. Jeg tenker også på alle andre som også utsetter seg for risiko for å hjelpe andre, alle gjør en fantastisk jobb. Så kanskje er jeg bare egoistisk. 

Jeg kan ikke svikte noen på sykehuset nå. Vi må stå sammen og jeg må heller bruke fritiden fremover på min mann (som for øvrig har vært isolert de siste to ukene etter råd fra fastlegen) - i tilfelle jeg mister han. 

Jeg frykter det verste men håper på det beste.

Hva tenker dere om det jeg skriver?

Anonymkode: 90f4c...e91

Noe HELT annet. Var det du som tidligere vurderte å bytte jobb til en annen avdeling, men at det der var større fare for liv og helse? Jeg visste ikke at det var renhold du jobbet med. Trodde du hadde mer direkte ansvar i forhold til pasienter. Ikke at det har noen relevans i forhold til denne tråden, og du har selvfølgelig ansvar for pasientene i forhold til smitte etc

 

 

Anonymkode: 45b7c...07a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg snakket med en hyggellg lege på jobben idag. Og hun sa også at jeg er mer beskyttet på et slikt rom enn på resten av sykehuset. Så jeg føler meg ikke utrygg lenger, og jeg har tatt på meg åjobbe i helga for å komme meg gjennom en vært vanskelig tid.  Jobb er medisin, og jeg er heldig som kan gå på jobb i disse dager -jeg hadde ikke taklet å bli innesperret i den situasjonen jeg for tiden befinner meg. For det er så smertefullt. 

Anonymkode: 90f4c...e91

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...