Inspirert av Sigbjørn Obstfelder, her er et dikt som beskriver livet til psykisk syke.

[AnonymBruker]

                                                 Jeg Ser

 

      

                     Jeg ser jevnaldrende smiler,

                     Jeg ser de hvite hester,

                     Jeg ser barna leker.

 

                     Dette er altså samfunnet.

                     Dette er altså mitt mareritt.

 

                     En rar tanke!

 

                     Jeg ser på folk som danse,

                     Jeg ser på barna som hoppe,

                     Jeg ser på alle som springe.

 

                     Dette er altså hjemme.

                     Dette er altså hellvette.

 

                     Jeg ser på de kommende biler,

                     Jeg ser på de løpende hunder,

                     Jeg ser på de smilende jenter.

 

                     Lurer på hvor de skal…

 

                     Jeg ser, jeg ser …

                     Jeg er vist født på et feil sted!

                     Her er så trist …

 

Anonymkode: 2ef28...f71

[Klumpedumpe]

Livet til psykisk syke er ikke sånn vel. Kanskje noen, men gjelder ikke alle så syns ikke du skal si at det gjelder psykiske syke som om de var en ensartet gruppe.

[AnonymBruker]

Dette diktet er mer en beskrivelse av livet til en dyslektiker. 

Anonymkode: 5d150...4fc

[AnonymBruker]

25 minutes ago, AnonymBruker said:

Dette diktet er mer en beskrivelse av livet til en dyslektiker. 

Anonymkode: 5d150...4fc

Og dette skrev du fordi....?

Anonymkode: 2ef28...f71

[Klumpedumpe]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette diktet er mer en beskrivelse av livet til en dyslektiker. 

Anonymkode: 5d150...4fc

Heller diktet til en person som ser verden rundt seg med psykotiske briller 🤓😎

Endret 7. april 2020 av Klumpedumpe

[AnonymBruker]

Det var ett fint dikt det.

Anonymkode: 8cab8...915

[Hodestups]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

                                                 Jeg Ser

 

      

                     Jeg ser jevnaldrende smiler,

                     Jeg ser de hvite hester,

                     Jeg ser barna leker.

 

                     Dette er altså samfunnet.

                     Dette er altså mitt mareritt.

 

                     En rar tanke!

 

                     Jeg ser på folk som danse,

                     Jeg ser på barna som hoppe,

                     Jeg ser på alle som springe.

 

                     Dette er altså hjemme.

                     Dette er altså hellvette.

 

                     Jeg ser på de kommende biler,

                     Jeg ser på de løpende hunder,

                     Jeg ser på de smilende jenter.

 

                     Lurer på hvor de skal…

 

                     Jeg ser, jeg ser …

                     Jeg er vist født på et feil sted!

                     Her er så trist …

 

Anonymkode: 2ef28...f71

Den husker jeg