Best å la min ektefelle slippe å vite om hvordan jeg har det når jeg er deprimert?

[AnonymBruker]

Har vært deprimert noen uker. Hatt mye tanker om å dø og føler ingen glede i noe. Er litt fjern og apatisk i møte med min ektefelle men jeg klarer å holde skjult for han hva jeg føler. Han er for opptatt med sitt til å legge merke til det. Er det da nødvendig å fortelle hvordan jeg har det?. Selv om jeg har mye selvmordstanker er det ikke noe jeg vil gjennomføre.  

Anonymkode: 85e3f...5b4

[RamonaK]

Jeg synes absolutt du burde dele med partneren din. Det kan jo vise seg å være en god støtte, og det er godt å snakke med noen om hvordan man har det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg synes absolutt du burde dele med partneren din. Det kan jo vise seg å være en god støtte, og det er godt å snakke med noen om hvordan man har det. 

Men opplever heller at han da blir opprørt og lei seg. Vet ikke hvordan han skal takle det og så ender det opp med at jeg må trøste og berolige han i stedet. Da tenker jeg at det er bedre for han å være lykkelig uvitende. Da kan leve i den tro at alt er bra?. Jeg har jo vært psyk i åresvis og jeg vil ikke lenger gjøre venner og familie urolig. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

[RamonaK]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men opplever heller at han da blir opprørt og lei seg. Vet ikke hvordan han skal takle det og så ender det opp med at jeg må trøste og berolige han i stedet. Da tenker jeg at det er bedre for han å være lykkelig uvitende. Da kan leve i den tro at alt er bra?. Jeg har jo vært psyk i åresvis og jeg vil ikke lenger gjøre venner og familie urolig. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

Jeg skjønner hva du mener. Men det må jo være tøft for deg å føle at du ikke kan dele? 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg skjønner hva du mener. Men det må jo være tøft for deg å føle at du ikke kan dele? 

 Absolutt tøft å føle på det. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 Absolutt tøft å føle på det. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

Har du prøvd å snakke med han om det? At det er vanskelig å dele pga hans reaksjoner mener jeg.. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, RamonaK skrev:

Har du prøvd å snakke med han om det? At det er vanskelig å dele pga hans reaksjoner mener jeg.. 

Tok oppfordringen og snakket med han i dag. Det gikk faktisk veldig fint fordi jeg tok det opp på en rolig og saklig måte. Føltes litt bedre etterpå. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tok oppfordringen og snakket med han i dag. Det gikk faktisk veldig fint fordi jeg tok det opp på en rolig og saklig måte. Føltes litt bedre etterpå. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

Så bra glad på dine vegne. Kanskje det blir lettere å ta opp ting i fremtiden nå:) 

[laban]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men opplever heller at han da blir opprørt og lei seg. Vet ikke hvordan han skal takle det og så ender det opp med at jeg må trøste og berolige han i stedet.

Tips: Gjør det klart at du ikke forventer at han skal "fikse problemet", men at du bare vil snakke med noen om saken og få litt støtte og omsorg.

Menn kan bli opprørt av slike betroelser fordi de automatisk / ubevisst tenker at de må "ordne opp", med påfølgende frustrasjon fordi de ikke kan det. Det er et klassisk kommunikasjonsproblem mellom menn og kvinner. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, laban skrev:

Tips: Gjør det klart at du ikke forventer at han skal "fikse problemet", men at du bare vil snakke med noen om saken og få litt støtte og omsorg.

Menn kan bli opprørt av slike betroelser fordi de automatisk / ubevisst tenker at de må "ordne opp", med påfølgende frustrasjon fordi de ikke kan det. Det er et klassisk kommunikasjonsproblem mellom menn og kvinner. 

Takk for tipset. Har jo hørt det før. Det rare er at både kvinner og menn stadig må minnes på dette.😊. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

[AnonymBruker]

Jeg har vært både pårørende og dne syke og vet hvor vanskelig begge er. Så etter den første biten gjorde jg undersøkelser før jeg sa noe til samboeren min for jeg vet hvor frustrerende det er å ikke vite hva som er galt, og at det faktisk ikke alltid kan fikses. Det står mye smart her inne: https://www.lpp.no/

Anonymkode: 52b54...3a3

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært både pårørende og dne syke og vet hvor vanskelig begge er. Så etter den første biten gjorde jg undersøkelser før jeg sa noe til samboeren min for jeg vet hvor frustrerende det er å ikke vite hva som er galt, og at det faktisk ikke alltid kan fikses. Det står mye smart her inne: https://www.lpp.no/

Anonymkode: 52b54...3a3

Takk for info😊

Anonymkode: 85e3f...5b4

[Lurven]

På ‎22‎.‎05‎.‎2020 den 12.03, AnonymBruker skrev:

Tok oppfordringen og snakket med han i dag. Det gikk faktisk veldig fint fordi jeg tok det opp på en rolig og saklig måte. Føltes litt bedre etterpå. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

Det er viktig å kunne snakke om hvordan man har det. Det er greit både for den som sliter psykisk, og den som er pårørende. Det kan være tøft å se at den som står en nærmest, sliter. Det er også greit å vite hvordan den andre har det. Hvis ikke jeg og min samboer hadde kunnet snakke om det, hadde vi ikke bodd sammen i dag.

[Eva Sofie]

På 22.5.2020 den 12.03, AnonymBruker skrev:

Tok oppfordringen og snakket med han i dag. Det gikk faktisk veldig fint fordi jeg tok det opp på en rolig og saklig måte. Føltes litt bedre etterpå. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

Jeg vet det er viktig og riktig å dele med partneren sin når du sliter psykisk selv om vi kan ha et merkelig behov for å beskytte den andre mot vår egen lidelse. Om du dukker ned i det behovet for å beskytte den andre, kan det være at du egentlig finner et behov for å verne om deg selv og hva du deler med andre.

Ofte kan det være en forutsetning å være åpen om sine egne problemer for at forholdet skal være godt. Noen ganger må partner forstå at h*n må stå på siden og se at den andre har det vondt, og det må være tøffere enn jeg kan forestille meg, men selv pleier jeg å si at jeg har vært igjennom dette før og vet at det vil komme bedre dager. Det å snakke sammen om det vanskelige er viktig, men det kan kanskje lønne seg å vente med å ta opp vanskelige temaer til dere har fått litt avstand til den vanskelige situasjonen. Hvis ikke, kan det lett bli overreaksjoner og mange følelser i samtalen. Men det er også viktig å la andre temaer få plass og at det ikke bare blir fokus på psykdom og problemer - å la hverdagen og vanlige emner få fokus er minst like viktig som å snakke om det vanskelige.

Jeg vet at mange bruker skriftlig kommunikasjon med terapeutene sine, og det kan også fungere med en partner for å få h*n til å forstå helheten i en situasjon. Jeg har gjort det noen ganger med nåværende partner og med forrige partner.

Lenken "Å være pårørende til en med psykisk lidelse" fikk jeg av min samboer hvor det står noen gode tips til den pårørende som psykisk syk ga også meg noen tips.

Endret 23. mai 2020 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Jeg vet det er viktig og riktig å dele med partneren sin når du sliter psykisk selv om vi kan ha et merkelig behov for å beskytte den andre mot vår egen lidelse. Om du dukker ned i det behovet for å beskytte den andre, kan det være at du egentlig finner et behov for å verne om deg selv og hva du deler med andre.

Ofte kan det være en forutsetning å være åpen om sine egne problemer for at forholdet skal være godt. Noen ganger må partner forstå at h*n må stå på siden og se at den andre har det vondt, og det må være tøffere enn jeg kan forestille meg, men selv pleier jeg å si at jeg har vært igjennom dette før og vet at det vil komme bedre dager. Det å snakke sammen om det vanskelige er viktig, men det kan kanskje lønne seg å vente med å ta opp vanskelige temaer til dere har fått litt avstand til den vanskelige situasjonen. Hvis ikke, kan det lett bli overreaksjoner og mange følelser i samtalen. Men det er også viktig å la andre temaer få plass og at det ikke bare blir fokus på psykdom og problemer - å la hverdagen og vanlige emner få fokus er minst like viktig som å snakke om det vanskelige.

Jeg vet at mange bruker skriftlig kommunikasjon med terapeutene sine, og det kan også fungere med en partner for å få h*n til å forstå helheten i en situasjon. Jeg har gjort det noen ganger med nåværende partner og med forrige partner.

Lenken "Å være pårørende til en med psykisk lidelse" fikk jeg av min samboer hvor det står noen gode tips til den pårørende som psykisk syk ga også meg noen tips.

Takk for gode råd og jeg forstår at det ikke er lett å være pårørende. I flg den linken ser det ut som om de lider mer enn den psyke. Det gir meg veldig dårlig samvittighet. Min partner påpeker gjerne at han er et offer for min lidelse. Det er ikke at jeg har dårlig oppførsel som er problemet. Jeg klarer ikke å gjøre nok husarbeidet når jeg et på det dårligste og min mann liker å ha det ryddig. Jeg har ikke lyst på sex når jeg er veldig deprimert og han blir veldig irritabel og anklagende pga det. Klarer IKKE å forstå at jeg ikke vil ha sex så ofte som han. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

[Eva Sofie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd og jeg forstår at det ikke er lett å være pårørende. I flg den linken ser det ut som om de lider mer enn den psyke. Det gir meg veldig dårlig samvittighet. Min partner påpeker gjerne at han er et offer for min lidelse. Det er ikke at jeg har dårlig oppførsel som er problemet. Jeg klarer ikke å gjøre nok husarbeidet når jeg et på det dårligste og min mann liker å ha det ryddig. Jeg har ikke lyst på sex når jeg er veldig deprimert og han blir veldig irritabel og anklagende pga det. Klarer IKKE å forstå at jeg ikke vil ha sex så ofte som han. 

Anonymkode: 85e3f...5b4

Kanskje din partner burde få lese den lenken? Der står det jo nettopp at man skal senke kravene overfor den som er syk, men samtidig ikke akseptere uakseptabel oppførsel. Det at du har mindre energi er jo selvsagt når du er deprimert. Da har man mindre overskudd til det du nevner at han krever av deg som sex og husarbeid. Ofte har man mer enn nok med å håndtere seg selv. Jeg kjenner jeg ble litt provosert på dine vegne nå. Er han virkelig glad i deg, burde han også tolerere deg i syke perioder og ta hensyn til deg også da. Kanskje han kan ta sin del av husarbeidet for å avlaste deg når han ser at du har lite energi siden han ønsker at huset skal se strøkent ut?

[Lurven]

Personlig ser jeg ikke på meg selv som noe offer. Da jeg og min samboer flyttet sammen, var jeg klar over situasjonen. Men jeg tror det var viktig at vi snakka mye om det på forhånd. Så jeg visste en del om hva jeg gikk til. Jeg har vel etter vert forstått at jeg ikke kan løse alle problemer. Men jeg forsøker å være der og støtte der jeg kan. Så får det bare bli litt mer husarbeid på meg i de periodene. for meg er det helt greit.