AnonymBruker Skrevet 22. mai 2020 Skrevet 22. mai 2020 Er det typisk eupf å tåle dårlig å være alene? At en kan ha det helt fint når en er sammen med venner, men så snart en er for seg selv blir det vanskelig å være? Anonymkode: fb117...0c2 0 Siter
Gjest dolmio Skrevet 22. mai 2020 Skrevet 22. mai 2020 Kan det ha noe med at følelsene blir tydeligere, at de kommer tydeligere frem når vi er alene? 0 Siter
Glitter Skrevet 23. mai 2020 Skrevet 23. mai 2020 10 timer siden, dolmio skrev: Kan det ha noe med at følelsene blir tydeligere, at de kommer tydeligere frem når vi er alene? Ikke godt å si, men jeg vil ikke plage noen med følelsene mine. Også får jeg jo avledning fra alt som er vondt når jeg er med vennen min. 0 Siter
Gjest dolmio Skrevet 23. mai 2020 Skrevet 23. mai 2020 10 minutter siden, Glitter skrev: Ikke godt å si, men jeg vil ikke plage noen med følelsene mine. Også får jeg jo avledning fra alt som er vondt når jeg er med vennen min. Jeg tenker det samme. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. mai 2020 Skrevet 23. mai 2020 Ja, jeg tror det. Men jeg tror det er mange uten Eupf som også er sånn og at alle kan lære seg å være alene. Jeg har Eupf og har lært meg å være alene. Det var et mareritt lenge og det tok flere år før jeg sakte men sikkert begynte å først tåle å være alene, til å så ha det trivelig innimellom også når jeg er alene. Det er glad jeg brukte tid på. Det gav meg mye mer selvstendighet og frihet. Jeg syns og det at jeg kan isolere meg uten å gå i stykker, gjør det enklere å takle følelser. Nå trekker jeg meg ofte helt unna hvis jeg kjenner det er litt mye og bare gir meg selv tid. På den måten er det lettere å beholde likevekt og selvkontroll syns jeg. Anonymkode: 462a0...f3b 0 Siter
Gjest dolmio Skrevet 23. mai 2020 Skrevet 23. mai 2020 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, jeg tror det. Men jeg tror det er mange uten Eupf som også er sånn og at alle kan lære seg å være alene. Jeg har Eupf og har lært meg å være alene. Det var et mareritt lenge og det tok flere år før jeg sakte men sikkert begynte å først tåle å være alene, til å så ha det trivelig innimellom også når jeg er alene. Det er glad jeg brukte tid på. Det gav meg mye mer selvstendighet og frihet. Jeg syns og det at jeg kan isolere meg uten å gå i stykker, gjør det enklere å takle følelser. Nå trekker jeg meg ofte helt unna hvis jeg kjenner det er litt mye og bare gir meg selv tid. På den måten er det lettere å beholde likevekt og selvkontroll syns jeg. Anonymkode: 462a0...f3b Jeg får sgs aldri være alene.. skulle ønske jeg fikk være hjemme alene noen ganger. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med det og ville sett på det som luksus i min situasjon. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.