Gå til innhold

Sliter med depresjon, føler ikke jeg klarer å gjøre meg forstått på DPS.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Eller, sliter med en del men er under utredning for PTSD, bulimi, angst, sosial angst og en eller annen form for dissosiativ lidelse. Startet for litt under ett år siden. Føler uansett det er depresjonen som er verst og scoret på alvorlig depressiv episode ved oppstart av behandling, føler meg stadig verre. Noe som fører til dårlig kommunikasjon med alle rundt meg, og selvskadingen blir hyppigere. Føler ting går treigt, har time hver 2-3 uke og føler ingen bedring. Behandler hadde glemt jeg var deprimert og var nesten skeptisk/overrasket når jeg sa at depresjonen er fortsatt ille. Har vært hjemme i 10 måneder nå i et mørkt rom for å samle krefter til å jobbe igjen, er uten inntekt og har ingenting mer å gi, men er så sliten.  Når jeg står opp, pusser tenner og spiser frokost har jeg ikke motivasjon til noe mer den dagen. Tvinger meg til å gå tur en gang i uken for å få frisk luft, har prøvd alt de siste årene jeg har vært deprimert men det eneste som hjelper er å isolere meg totalt en periode. Biter tenne sammen nå og skal søke på korte jobber sånn at jeg ikke rekker å bli alt for suicidal eller ender opp i selvmordsforsøk. Ikke enkelt når man har stotret seg gjennom livet og framstår så oppegående, har klart å få en utdannelse og slik, men det har ikke vært verdt det- hadde aldri gjort det om igjen. Så hva i all verden skal jeg gjøre nå? Ser ingen motivasjon med noe som helst, vil bare betale ned studielån å donere pengene mine til veldedighet å kalle det et liv. Men så tenker jeg, alt dette for ingenting.. Sliter med relasjoner og tillit så strever å beholde folk i livet mitt, mister venner og alt bare rakner. Jeg har lyst til å starte på medisiner å bli frisk.. Men behandler sier bare at ja men du som er så søt og en fantastisk person klarer dette uten problemer! Setter pris på innspill, er veldig slik "ikke se meg, gi meg oppmerksomhet og ikke la meg ta noen plass" men det fungerer tydeligvis dårlig. 

Anonymkode: c11c4...65b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

For det første hvorfor i alle dager har du vært til utredning i 1 år?? Det skal for faen ikke ta 1 år å utrede en person! DPS er det verste jeg har hørt om makan til slabbedasker skal du lete lenge etter!

Du får være litt bestemt neste gang å spørre om du har ptsd eller bulimi diagnoser. Uansett om du har sosail angst eller ikke er jo sånt man merker lett selv. Men å sløse bort 1 år på å kun utrede... har du i det hele tatt snakket om traumene dine i løpet av den tiden?

Anonymkode: fbe01...5d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du fremstår så oppegående og har problemer med å kommunisere med de rundt deg. Det er kanskje her kilden i problemene ligger? Ofte kan det være lett å ta på seg en maske, late som om alt er bra, selv om det ikke er det, og da kan behandlere få et feil inntrykk. Noe sier meg at det er slik, siden behandleren din hadde glemt at du var deprimert.

Du burde opprette en forståelse hos din behandler om hvordan hverdagen din egentlig er og ikke hvordan du ønsker å fremstå når du går ut av døren hjemme. På vei til behandling kan du gjerne ha på deg masken, men ta den av når du kommer inn på kontoret. Vær ærlig mot deg selv og behandler. Først da kan du tillate deg å få den riktige hjelpen.

Hverken å se søt ut eller å være en fantastisk person er noe middel mot depresjon meg bekjent. Jeg synes du med fordel kan kommunisere tydeligere at "dette klarer jeg ikke alene" og legg kortene på bordet. Kanskje du med fordel kan ha med noe skriftlig til behandleren din for å få fortalt hvordan ting virkelig er? Jeg synes det virker som om du får noe dårlig oppfølgning. Kun samtale hver 2.-3. uke blir jo kun ca. 25 samtaler i løpet av ett år inkl. ferier og litt avlysninger. Og jeg er enig med Anonym bruker over, at det skal da ikke ta ett år å utrede om du har disse lidelsene? Stå opp for deg selv og din egen fremtid nå. Det er deg det gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
På 26.5.2020 den 4.50, AnonymBruker skrev:

For det første hvorfor i alle dager har du vært til utredning i 1 år?? Det skal for faen ikke ta 1 år å utrede en person! DPS er det verste jeg har hørt om makan til slabbedasker skal du lete lenge etter!

Du får være litt bestemt neste gang å spørre om du har ptsd eller bulimi diagnoser. Uansett om du har sosail angst eller ikke er jo sånt man merker lett selv. Men å sløse bort 1 år på å kun utrede... har du i det hele tatt snakket om traumene dine i løpet av den tiden?

Anonymkode: fbe01...5d4

Tusen takk for svar, det er litt kjipt og meningsløst at det tar så lang tid. Jeg må styre timene og det blir mye svada, ting går sakte og jeg blir verre i mellomtiden. Skal være mer bestemt, enten det eller så flytter jeg bare for å få en ny behandler. Har snakket noe om traumene mine, men har ikke så mye tillit til behandler så har ikke gått i dybden på det. Kommer bare til å øse ut ved neste telefonkonsultasjon. 

På 26.5.2020 den 6.00, Eva Sofie skrev:

Du sier at du fremstår så oppegående og har problemer med å kommunisere med de rundt deg. Det er kanskje her kilden i problemene ligger? Ofte kan det være lett å ta på seg en maske, late som om alt er bra, selv om det ikke er det, og da kan behandlere få et feil inntrykk. Noe sier meg at det er slik, siden behandleren din hadde glemt at du var deprimert.

Du burde opprette en forståelse hos din behandler om hvordan hverdagen din egentlig er og ikke hvordan du ønsker å fremstå når du går ut av døren hjemme. På vei til behandling kan du gjerne ha på deg masken, men ta den av når du kommer inn på kontoret. Vær ærlig mot deg selv og behandler. Først da kan du tillate deg å få den riktige hjelpen.

Hverken å se søt ut eller å være en fantastisk person er noe middel mot depresjon meg bekjent. Jeg synes du med fordel kan kommunisere tydeligere at "dette klarer jeg ikke alene" og legg kortene på bordet. Kanskje du med fordel kan ha med noe skriftlig til behandleren din for å få fortalt hvordan ting virkelig er? Jeg synes det virker som om du får noe dårlig oppfølgning. Kun samtale hver 2.-3. uke blir jo kun ca. 25 samtaler i løpet av ett år inkl. ferier og litt avlysninger. Og jeg er enig med Anonym bruker over, at det skal da ikke ta ett år å utrede om du har disse lidelsene? Stå opp for deg selv og din egen fremtid nå. Det er deg det gjelder.

Ja det er veldig problematisk akkurat det der. Kan være på kanten til å ta livet mitt uten at noen merker det, for jeg dissosierer så sterkt og går inn i noe helt annet.. Det er litt frustrerende for jeg tror kanskje jeg kommer til å gjøre noe dumt uten å si fra. Har sterk trang til å framstå perfekt og uaffektert, noe som henger igjen fra barndommen. Skal være mer ærlig, men føler når jeg er det så blir jeg avfeid med at "det behøver jo ikke gå så dårlig denne gangen" mentalitet når jeg merker det går mot det igjen. Hn trigger meg gjerne til at jeg føler jeg må kutte dypere, spise mindre osv. for at jeg skal bli sett og det vil jeg ikke.

Skal skrive opp ting til neste time, gjør jo terapi for meg og ikke noen andre. Har hatt ca. 13 samtaler så slik er det bare, skal ikke gi opp enda. Takk for at du også tok deg tid til å svare!

-TS

Anonymkode: c11c4...65b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...