Gå til innhold

Har du noen gang sagt at du vil dø eller tatt selvmordsforsøk for å få hjelp?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har du noen gang prøvd å ta selvmord for å komme til behandling, eller sagt du vil dø får å få hjelp?

Anonymkode: dbcee...c4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, men jeg har vært ærlig om situasjonen og om mine selvmordtanker og jeg har jo fått hjelp da. Men jeg har ikke løyet og sagt at jeg har selvmordtanker for å få hjelp. Jeg har jo faktiske selvmordtanker. 

Nå sist så fortalte jeg om forberedelser jeg hadde gjort, men det var først etter jeg ble innlagt og da jeg ble spurt direkte om det. Sånn ellers er det et tema som jeg snakker med behandlere om regelmessig da det er noe jeg sliter med og jeg prøver alt jeg kan for å ikke forsøke på nytt.

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tok ett manipulativt selvmordsforsøk /overdose for å komme ut fra ett forferdelig psykehjem. Da jeg var 19. Det er det eneste.

Anonymkode: 44623...5eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
5 timer siden, Glitter skrev:

Nei, men jeg har vært ærlig om situasjonen og om mine selvmordtanker og jeg har jo fått hjelp da. Men jeg har ikke løyet og sagt at jeg har selvmordtanker for å få hjelp. Jeg har jo faktiske selvmordtanker. 

Nå sist så fortalte jeg om forberedelser jeg hadde gjort, men det var først etter jeg ble innlagt og da jeg ble spurt direkte om det. Sånn ellers er det et tema som jeg snakker med behandlere om regelmessig da det er noe jeg sliter med og jeg prøver alt jeg kan for å ikke forsøke på nytt.

Er forsøkene dine halvhjertede eller prøver du alt du kan for å dø?

Anonymkode: dbcee...c4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok ett manipulativt selvmordsforsøk /overdose for å komme ut fra ett forferdelig psykehjem. Da jeg var 19. Det er det eneste.

Anonymkode: 44623...5eb

Shit, jaja når man er så ung så er man kanskje ikke like god på å fortelle hva man vil. 

Anonymkode: dbcee...c4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er forsøkene dine halvhjertede eller prøver du alt du kan for å dø?

Anonymkode: dbcee...c4f

Nei de har vært alvorlige og jeg har nesten dødd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca som @Glitter. Ikke løyet på meg selvmordstanker. Men ja, vært ærlig om det overfor behandler, på en måte for å få hjelp. Må være ærlig for å få rett hjelp. Ærlig om tanker, men truer ikke. Pleier å slenge på at det ikke kommer til å skje fordi sånn og sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gjort forsøk på selvmord eller sagt at jeg vil dø for å få hjelp. Jeg har fortalt hvordan jeg har det og hvordan min situasjon er. Selvmordstanker har jeg hatt i flere år og det er i utgangspunktet ikke farlig. Jeg har alltid vært åpen med mine behandlere om selvmordstankene. Har også fortalt om det til mine nære venner, men lar være å snakke så ofte om tankene for jeg vet de blir bekymret. Ellers fortelle jeg til mine behandlere hvordan jeg har det og kan også snakke åpent om det med mine venner, men det blir stortsett når de spør. Liker ikke å ha fokus på dette med vennene min for det blir fort slitsom både for vennene min og meg. Jeg ønsker å ta vare på mine venner og snakke om positive ting, tror det blir en belastning hvis alt skal handle om meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Aldri løyet om selvmordstanker for å få hjelp, men jeg har fortalt om reelle selvmordstanker. Nå har jeg sluttet å fortelle om selvmordstanker fordi det er fullstendig meningsløst å diskutere slike tanker med min nåværende behandler. Jeg misliker innleggelser, og det har aldri vært derfor jeg har fortalt om selvmordstanker, men det hadde vært fint å kunne diskutere tankene med noen. 

Anonymkode: 45850...e44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

Har aldri vært noe plaget med så masse selvmordstanker,men har ønsket å dø når jeg har vært dårlig...bare være fri. Har ikke fortalt noen om det,vil jo helst leve og ha det bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FjellOgDalar

Nei. For meg har det og vært som for de andre som svarer her. Før hadde jeg veldig vanskelig for å snakke om at jeg faktisk planla selvmordforsøk. Da var jeg kommet til et punkt der jeg var så bestemt at jeg ikke ville røpe noe til noen. Konsekvensene ble alvorlige, og først da sank det virkelig inn hos meg hvor mye jeg hadde å tape. Siden har jeg vært 100% ærlig også om selvmordstanker. Konsekvensen har vært effektiv hjelp.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hadde to alvorlige selvmordsforsøk da jeg var ung, tok en overdose en gang og kuttet pulsåren en gang. Men da var jeg psykotisk. Siden det har jeg ikke forsøkt, bare tenkt på det. Jeg har snakket med behandlere om selvmordstanker, og det har blitt tatt alvorlig. Men jeg tror at hvis jeg hadde ment noe seriøst så hadde jeg ikke sagt noe om det

 

 

Anonymkode: 19859...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde to alvorlige selvmordsforsøk da jeg var ung, tok en overdose en gang og kuttet pulsåren en gang. Men da var jeg psykotisk. Siden det har jeg ikke forsøkt, bare tenkt på det. Jeg har snakket med behandlere om selvmordstanker, og det har blitt tatt alvorlig. Men jeg tror at hvis jeg hadde ment noe seriøst så hadde jeg ikke sagt noe om det

 

 

Anonymkode: 19859...2ed

Jeg tror heller ikke man forteller til behandlere at man har selvmordstanker dersom man virkelig ønsket å ta livet sitt.

Anonymkode: dbcee...c4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror heller ikke man forteller til behandlere at man har selvmordstanker dersom man virkelig ønsket å ta livet sitt.

Anonymkode: dbcee...c4f

Det kan være enkelte ting som holder en igjen, men at selvmordstankene er så sterke at man kjenner man er på vei til å miste kontrollen. Da er det bra man blir tatt på alvor tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror heller ikke man forteller til behandlere at man har selvmordstanker dersom man virkelig ønsket å ta livet sitt.

Anonymkode: dbcee...c4f

Da risikerer en jo å bli hindra.  Men det kan vel lenge finnes en ambivalens.

Den gangen jeg var nærmest, var jeg innlagt. Jeg greide å få permisjon. Planen var da å gjøre noen forberedelser og så få prøve å få det gjort. Da sa jeg jo ikke ifra, da ville jeg ikke fått permisjon. Jeg husker det.  De spurte om jeg hadde tanker om å gjøre noe dumt, og jeg svarte det er forskjell på tanker og planer. Da fikk jeg den permisjonen uten å lyge, og de skrev at jeg hadde innsikt (men jeg glemte nøklene til leiligheten, dro tilbake til avd., for energiløs til å dra hjem en gang til, og før kvelden var omme var jeg hypoman. Må kanskje ha vært en miksa episode). 

I vinter hadde jeg en dårlig periode.  Henvist AAT (VET IKKE hvorfor egentlig. Har det i planen ved alvorlig depresjon, men var bare moderat).  Svarte på spørsmål at jeg ikke hadde selvmordstanker, hvilket var sant. De skrev likevel de at de vurderte faren forhøyet.  Ble nok snakk om tidligere episoder og så ble det blanda sammen litt misforståelser. Da gav jeg beskjed i neste time at det ikke stemte 🙈.  Hadde sikkert ingen hensikt, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å huske forskjellen på selvmordstanker og selvmordsplaner. Selvmordstanker er det veldig mange som har uten at det er fare for liv, det begynner ikke å bli farlig før det går over til selvmordsplaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest dolmio

Hva tenker dere om at noen snakker om selvmordsforsøket i etterkant av forsøket? Forteller «der prøvde jeg å ta livet mitt, men noen reddet meg» - og så vet vi at det sannsynligvis vil komme nye forsøk? Er det for oppmerksomhet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, dolmio skrev:

Hva tenker dere om at noen snakker om selvmordsforsøket i etterkant av forsøket? Forteller «der prøvde jeg å ta livet mitt, men noen reddet meg» - og så vet vi at det sannsynligvis vil komme nye forsøk? Er det for oppmerksomhet? 

Jeg forteller ikke vennene mine om det. Bortsett fra én venn, men han tåler det. Og det er ikke for oppmerksomhet at jeg fortalte det sist. Sist husker jeg det ikke, men etter å ha våknet fra koma var jeg visst sugen på snus så jeg ringte han og spurte om han kunne komme med det, så han besøkte meg visst på sykehuset og fikk følgelig vite om hva som hadde skjedd. Jeg var enda veldig mentalt redusert ifølge han og slet med å si enkle setninger. De andre tre vennene mine, hvor ingen av de bor i samme by/land vet ikke noe om det. Forteller ikke om selvmordstanker heller, men er ærlig om at jeg sliter når de spør. Men jeg forteller kun hvis de spør. Vil ikke at relasjonen skal forgiftes av min lidelse. De få gangene i året de er hjemme i byen så er det siste jeg vil prate om, den driten jeg vasser i. Jeg vil tenke på noe annet og være normale meg sammen med dem. Så godt det lar seg gjøre. Kanskje derfor ingen av de fire vennene jeg har, har trekt seg vekk fra meg. 

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...