Fremtiden

[RamonaK]

Jeg sitter her å funderer på fremtiden. Men først å fremst beklager at jeg skriver så mye her, men har så mye som skjer og ingen å snakke med om ting.

Først og fremst begynte jeg å bli syke av bipolar når jeg var 15/16 og eupf når jeg var 19. Jeg har droppa ut av universitetet tre ganger pga sykdom og har mistet nesten hver eneste jobb jeg har hatt. Jeg har hvert ut og inn av sykehus, hatt noen selvmordsforsøk, og blitt taua inn av politiet for "gal" oppførsel. Til og med på medisiner blir jeg aldri helt bra, og selvom utad jeg har kontroll på eupf så raser følelsene inni meg. Og selvom ingen ser det har jeg et generelt lavt funkajons nivå. I løpet av et år har jeg kanskje 4 måneder hvor jeg er sånn halvveis normal. Nå som jeg er i ferd med å bli alene med to barn er jeg fryktelig redd for fremtiden. Jeg har jo holdt på i så mange år uten at jeg har blitt noe særlig bedre. Jeg bare ser ikke at dette skal gå bra. Barna mine fortjener så utrolig mye mer enn det jeg kan tilby, jeg elsker de over alt på jord, men kanskje de hadde fått det bedre hos noen andre. Jeg vil så gjerne være en god mor for de men jeg vet ikke om jeg klarer. Helt ærlig var planen min å få de til Norge og forsikre meg om at de hadde det bra og så kunne jeg ta livet av meg. Men det er jo ikke det at jeg egentlig vil dø , men jeg vil bare ikke leve med det sånn jeg har det. Men nok om det, det jeg tenker på er barna mine jeg vet som sagt ikke om jeg klarer det , når jeg blir veldig dårlig igjen ,hva kommer til å skje? Etter alt dette som har skjedd skal det ikke mye til for at bv tar de , så kanskje jeg bare burde komme dem i forkjøpet? 

[XbellaX]

Dette ville vært en flott samtale å ha med barnevernet. Jeg tygger litt på tanken om et slags avlastningshjem for deg og dine barn. Hva med å høre med dem om hvilke muligheter som finnes? Får du oppfølging og hjelp selv (behandling)?

[RamonaK]

7 minutter siden, XbellaX skrev:

Dette ville vært en flott samtale å ha med barnevernet. Jeg tygger litt på tanken om et slags avlastningshjem for deg og dine barn. Hva med å høre med dem om hvilke muligheter som finnes? Får du oppfølging og hjelp selv (behandling)?

Har blitt tilbudt avlastning for barna en til to helger i måneden. Og også fått tilbud om miljøterapeut. Går til psykiater annenhver uke. Pluss at jeg fikk hjelp av en sosionom til å rydde opp i alt rotet jeg har skapt. 

[frosken]

7 minutter siden, RamonaK skrev:

Har blitt tilbudt avlastning for barna en til to helger i måneden. Og også fått tilbud om miljøterapeut. Går til psykiater annenhver uke. Pluss at jeg fikk hjelp av en sosionom til å rydde opp i alt rotet jeg har skapt. 

Jeg synes du skal si ja til avlastning. I tillegg til de tiltakene som har blitt foreslått, så mener jeg at du trenger å komme i en eller annen form for strukturert aktivitet på dagtid. Da vil du se andre voksne, få struktur på dagene dine - og etterhvert også bedre økonomi forhåpentligvis. 

[XbellaX]

15 minutter siden, RamonaK skrev:

Har blitt tilbudt avlastning for barna en til to helger i måneden. Og også fått tilbud om miljøterapeut. Går til psykiater annenhver uke. Pluss at jeg fikk hjelp av en sosionom til å rydde opp i alt rotet jeg har skapt. 

Dette er jo et stort skritt i riktig retning. Ta i mot all hjelp du kan få, bruk bv til å få orden og ro i livet ditt, det er dette de er der for.

[RamonaK]

4 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes du skal si ja til avlastning. I tillegg til de tiltakene som har blitt foreslått, så mener jeg at du trenger å komme i en eller annen form for strukturert aktivitet på dagtid. Da vil du se andre voksne, få struktur på dagene dine - og etterhvert også bedre økonomi forhåpentligvis. 

Har sagt ja til alt. Også begynt å jobbe to tre timer i uka hos kirkens Bymisjon, tilbringer kanskje halvparten av tiden på å gjemme meg på lageret, men de er veldig snille der og det er et godt miljø. Når barna begynner på skolen i august skal jeg jobbe seks timer i uka og ta det derfra videre. Jeg liker å jobbe og vil veldig gjerne, men som sagt har jeg mistet nesten alle jobber pga sykdom. 

[RamonaK]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Dette er jo et stort skritt i riktig retning. Ta i mot all hjelp du kan få, bruk bv til å få orden og ro i livet ditt, det er dette de er der for.

Ja, jeg prøver så godt jeg kan. Men når jeg tenker på tidligere erfaringer blir jeg bare veldig redd, pluss at jeg føler veldig på det at som mor kommer jeg veldig til kort. 

[frosken]

7 minutter siden, RamonaK skrev:

Har sagt ja til alt. Også begynt å jobbe to tre timer i uka hos kirkens Bymisjon, tilbringer kanskje halvparten av tiden på å gjemme meg på lageret, men de er veldig snille der og det er et godt miljø. Når barna begynner på skolen i august skal jeg jobbe seks timer i uka og ta det derfra videre. Jeg liker å jobbe og vil veldig gjerne, men som sagt har jeg mistet nesten alle jobber pga sykdom. 

Så bra at du er i gang hos Kirkens Bymisjon:-))) Da vet du jo at du har noe å gå til når ferien er over. 

[XbellaX]

7 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, jeg prøver så godt jeg kan. Men når jeg tenker på tidligere erfaringer blir jeg bare veldig redd, pluss at jeg føler veldig på det at som mor kommer jeg veldig til kort. 

Husk at alt handler ikke om deg, men og om situasjonen rundt deg. Barnevernet har ikke vært en kløpper på å se slike sammenhenger, men det er blitt betraktelig bedre. Jobben på KB er viktig, noenlunde stabil økonomi og boforhold likeså. At du får hjelp til avlastning regelmessig og at du selv får behandling og ro til å stabilisere deg og til å forebygge nye dårlige perioder er viktig. At du har får exen ut av hus er det aller viktigste. Nå kan du konsentrere deg om å bygge opp noe sunt og godt for deg og din lille familie. Vær ærlig med med barnevernet, bruk dem og de tilbudene de har. 

[RamonaK]

6 minutter siden, frosken skrev:

Så bra at du er i gang hos Kirkens Bymisjon:-))) Da vet du jo at du har noe å gå til når ferien er over. 

Ja, og det er et koselig sted. Jeg jobber i kafeen deres. 

[RamonaK]

Akkurat nå, XbellaX skrev:

Husk at alt handler ikke om deg, men og om situasjonen rundt deg. Barnevernet har ikke vært en kløpper på å se slike sammenhenger, men det er blitt betraktelig bedre. Jobben på KB er viktig, noenlunde stabil økonomi og boforhold likeså. At du får hjelp til avlastning regelmessig og at du selv får behandling og ro til å stabilisere deg og til å forebygge nye dårlige perioder er viktig. At du har får exen ut av hus er det aller viktigste. Nå kan du konsentrere deg om å bygge opp noe sunt og godt for deg og din lille familie. Vær ærlig med med barnevernet, bruk dem og de tilbudene de har. 

Ja det er sant. Jeg synes bare fryktelig synd på dem. Jeg har heldigvis stabil inntekt og et eget hus så det er jo bra. Og det blir nok veldig bra når han reiser, det gleder jeg meg til. Vil virkelig få til dette, det jeg sitter å funderer på er vel om det er håp. Har gått i behandling mer enn halve livet, men det kan jo hende det fortsatt er en mulighet. Vil ikke gi opp. 

[XbellaX]

8 timer siden, RamonaK skrev:

Ja det er sant. Jeg synes bare fryktelig synd på dem. Jeg har heldigvis stabil inntekt og et eget hus så det er jo bra. Og det blir nok veldig bra når han reiser, det gleder jeg meg til. Vil virkelig få til dette, det jeg sitter å funderer på er vel om det er håp. Har gått i behandling mer enn halve livet, men det kan jo hende det fortsatt er en mulighet. Vil ikke gi opp. 

Bra :- ) Hvorfor gjemmer du deg på lageret egentlig? 

[RamonaK]

59 minutter siden, XbellaX skrev:

Bra :- ) Hvorfor gjemmer du deg på lageret egentlig? 

Det blir litt mye for meg noen ganger , mennesker lys lyd osv. System overload liksom, hvis du skjønner ? 

[XbellaX]

2 timer siden, RamonaK skrev:

Det blir litt mye for meg noen ganger , mennesker lys lyd osv. System overload liksom, hvis du skjønner ? 

Ja, den skjønner jeg. Jeg er uansett glad for at du har et slags anker i uka, at du har noe som holder deg fast. Jeg tror slikt er viktig.

[RamonaK]

19 minutter siden, XbellaX skrev:

Ja, den skjønner jeg. Jeg er uansett glad for at du har et slags anker i uka, at du har noe som holder deg fast. Jeg tror slikt er viktig.

Ja jeg gleder meg veldig, er jo egentlig en veldig sosial person så tror det her blir bra. 

[stjernestøv]

Jeg og vil bare si at du bør ta imot all den hjelp du kan få, da kan det bli bedre. 

[RamonaK]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg og vil bare si at du bør ta imot all den hjelp du kan få, da kan det bli bedre. 

Ja jeg håper det. Det eneste jeg har lurt på er om det noen gang blir sånn at jeg klarer å fungere som noenlunde. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Ja jeg håper det. Det eneste jeg har lurt på er om det noen gang blir sånn at jeg klarer å fungere som noenlunde. 

Ja det er ikke godt å si om du klarer å fungere noenlunde, det vil vel vise seg  på sikt når tiltakene er satt i gang. 

[RamonaK]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er ikke godt å si om du klarer å fungere noenlunde, det vil vel vise seg  på sikt når tiltakene er satt i gang. 

Ja, er bare så redd for det. Vil jo at det skal være håp. Vil ikke bli ufør heller. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, er bare så redd for det. Vil jo at det skal være håp. Vil ikke bli ufør heller. 

Skjønner jo det, håper det vil gå bra med deg med rett hjelp.