AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 Hva sier dere menn , terapeuter og andre innpå her. Det finnes litteratur som beskriver mann og kvinne som om de er på hver sin planet. Jeg har i åresvis prøvd å få min mann til å forstå mine følelser og tanker. Hva jeg trenger. Hvorfor jeg gjør der jeg gjør og hva jeg liker og ikke. Likevel er det som om jeg ikke når inn. Vi har hatt mange vanskelig og lange samtaler der jeg føler at han endelig ser meg og jeg har følt meg så nær og elsket. Men det går ikke mange dagene før det oppleves som jeg aldri har snakket om noe. Han fortsetter som før og virker like uforstående til meg og mine følelser. Etter mange års ekteskap går det opp for meg at jeg ikke kan forvente noe mer. Han sier ofte at han bare er en mann og at det er mitt ansvar og hele tiden fortelle helt konkret hva jeg føler og ønsker fra han igjen og igjen og igjen. Han legger ansvaret og skylden over på meg hvis han «ubevisst» har sårer meg fordi han vet jo ikke bedre. Jeg klarer bare ikke forstå at menn er slik? Er det virkelig sant? Klarer han ikke å huske eller selv forstå? Er dette noe jeg som kvinne bare må finne meg i fordi sånn er menn? Anonymkode: 3aca5...069 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva sier dere menn , terapeuter og andre innpå her. Det finnes litteratur som beskriver mann og kvinne som om de er på hver sin planet. Jeg har i åresvis prøvd å få min mann til å forstå mine følelser og tanker. Hva jeg trenger. Hvorfor jeg gjør der jeg gjør og hva jeg liker og ikke. Likevel er det som om jeg ikke når inn. Vi har hatt mange vanskelig og lange samtaler der jeg føler at han endelig ser meg og jeg har følt meg så nær og elsket. Men det går ikke mange dagene før det oppleves som jeg aldri har snakket om noe. Han fortsetter som før og virker like uforstående til meg og mine følelser. Etter mange års ekteskap går det opp for meg at jeg ikke kan forvente noe mer. Han sier ofte at han bare er en mann og at det er mitt ansvar og hele tiden fortelle helt konkret hva jeg føler og ønsker fra han igjen og igjen og igjen. Han legger ansvaret og skylden over på meg hvis han «ubevisst» har sårer meg fordi han vet jo ikke bedre. Jeg klarer bare ikke forstå at menn er slik? Er det virkelig sant? Klarer han ikke å huske eller selv forstå? Er dette noe jeg som kvinne bare må finne meg i fordi sånn er menn? Anonymkode: 3aca5...069 Hvorfor er du så opptatt av at han skal forstå alle dine tanker og følelser? Er det så nøye da. Den største utfordringen med forhold er vel der den kvinnelige parten er så opptatt av tanker, følelser, støtte, omsorg og trøst. Er du ikke et voksent selvstendig individ? Hvorfor er kvinner så opptatt av så mye støtte og trøst fra mannen? Anonymkode: e0e99...0d3 0 Siter
stjernestøv Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 (endret) 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor er du så opptatt av at han skal forstå alle dine tanker og følelser? Er det så nøye da. Den største utfordringen med forhold er vel der den kvinnelige parten er så opptatt av tanker, følelser, støtte, omsorg og trøst. Er du ikke et voksent selvstendig individ? Hvorfor er kvinner så opptatt av så mye støtte og trøst fra mannen? Anonymkode: e0e99...0d3 I mange filmer og serier er mennene eksemplariske sånn sett, men det er jo ikke virkeligheten Og mennene i bøkene til Margit Sandemo er jo perfekte Endret 24. juli 2020 av stjernestøv 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva sier dere menn , terapeuter og andre innpå her. Det finnes litteratur som beskriver mann og kvinne som om de er på hver sin planet. Jeg har i åresvis prøvd å få min mann til å forstå mine følelser og tanker. Hva jeg trenger. Hvorfor jeg gjør der jeg gjør og hva jeg liker og ikke. Likevel er det som om jeg ikke når inn. Vi har hatt mange vanskelig og lange samtaler der jeg føler at han endelig ser meg og jeg har følt meg så nær og elsket. Men det går ikke mange dagene før det oppleves som jeg aldri har snakket om noe. Han fortsetter som før og virker like uforstående til meg og mine følelser. Etter mange års ekteskap går det opp for meg at jeg ikke kan forvente noe mer. Han sier ofte at han bare er en mann og at det er mitt ansvar og hele tiden fortelle helt konkret hva jeg føler og ønsker fra han igjen og igjen og igjen. Han legger ansvaret og skylden over på meg hvis han «ubevisst» har sårer meg fordi han vet jo ikke bedre. Jeg klarer bare ikke forstå at menn er slik? Er det virkelig sant? Klarer han ikke å huske eller selv forstå? Er dette noe jeg som kvinne bare må finne meg i fordi sånn er menn? Anonymkode: 3aca5...069 hva vil du han skal gjøre ? Anonymkode: f3361...25c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor er du så opptatt av at han skal forstå alle dine tanker og følelser? Er det så nøye da. Den største utfordringen med forhold er vel der den kvinnelige parten er så opptatt av tanker, følelser, støtte, omsorg og trøst. Er du ikke et voksent selvstendig individ? Hvorfor er kvinner så opptatt av så mye støtte og trøst fra mannen? Anonymkode: e0e99...0d3 Er det virkelig den største utfordringen med et forhold ??? Jeg har ikke sagt at han skal forstå ALT?. Jeg får lite trøst og støtte fra min mann. Egentlig er det jeg som trøster og støtter han. Som om jeg er hans mor. Ønsker noen ganger selv å bli tatt vare på. Bli sett og forstått. At han på eget initiativ gjør noe for meg som gjør at jeg føler meg elsket. Ja gjerne at han tar mer ansvar og at vi bærer byrdene sammen. Anonymkode: 3aca5...069 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 44 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva sier dere menn , terapeuter og andre innpå her. Det finnes litteratur som beskriver mann og kvinne som om de er på hver sin planet. Jeg har i åresvis prøvd å få min mann til å forstå mine følelser og tanker. Hva jeg trenger. Hvorfor jeg gjør der jeg gjør og hva jeg liker og ikke. Likevel er det som om jeg ikke når inn. Vi har hatt mange vanskelig og lange samtaler der jeg føler at han endelig ser meg og jeg har følt meg så nær og elsket. Men det går ikke mange dagene før det oppleves som jeg aldri har snakket om noe. Han fortsetter som før og virker like uforstående til meg og mine følelser. Etter mange års ekteskap går det opp for meg at jeg ikke kan forvente noe mer. Han sier ofte at han bare er en mann og at det er mitt ansvar og hele tiden fortelle helt konkret hva jeg føler og ønsker fra han igjen og igjen og igjen. Han legger ansvaret og skylden over på meg hvis han «ubevisst» har sårer meg fordi han vet jo ikke bedre. Jeg klarer bare ikke forstå at menn er slik? Er det virkelig sant? Klarer han ikke å huske eller selv forstå? Er dette noe jeg som kvinne bare må finne meg i fordi sånn er menn? Anonymkode: 3aca5...069 Menn er ikke tankelesere. Du må være tydelig på hva du ønsker. Anonymkode: 9c50c...982 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 Det går ikke an å generalisere sånn om menn. Er det sånn kvinner er kan jeg si da? Sutrete og masete? Det er ikke greit å si det, så hvorfor er det så greit å spørre om menn er slik? Ingen er sitt kjønnsorgan. Vi er alle individer. Makan. Anonymkode: b0f94...551 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det går ikke an å generalisere sånn om menn. Er det sånn kvinner er kan jeg si da? Sutrete og masete? Det er ikke greit å si det, så hvorfor er det så greit å spørre om menn er slik? Ingen er sitt kjønnsorgan. Vi er alle individer. Makan. Anonymkode: b0f94...551 På ingen måte et angrep mot menn. Bare et ærlig spørsmål. Noe jeg har levd med i åresvis og endelig tørr å spørre om. Men som man ikke kan spørre om fordi folk så lett blir fornærmet og tar ting opp i verste mening i stedet for å prøve å gi et fornuftig og saklig svar. Kanskje det er på høy tid at man faktisk snakker om disse ulikhetene for å få det bedre sammen? Hvis man alltid går i forsvar kommer man ingen vei. Anonymkode: 3aca5...069 0 Siter
stjernestøv Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: På ingen måte et angrep mot menn. Bare et ærlig spørsmål. Noe jeg har levd med i åresvis og endelig tørr å spørre om. Men som man ikke kan spørre om fordi folk så lett blir fornærmet og tar ting opp i verste mening i stedet for å prøve å gi et fornuftig og saklig svar. Kanskje det er på høy tid at man faktisk snakker om disse ulikhetene for å få det bedre sammen? Hvis man alltid går i forsvar kommer man ingen vei. Anonymkode: 3aca5...069 Jeg tror det finnes forskjellige slags menn som det finnes forskjellige slags kvinner, så man kan ikke si at sånn er menn eller sånn er kvinner. Mange følsomme menn som bryr seg om og vil ta vare på damen sin tror jeg, mens andre kan være mer reserverte. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det går ikke an å generalisere sånn om menn. Er det sånn kvinner er kan jeg si da? Sutrete og masete? Det er ikke greit å si det, så hvorfor er det så greit å spørre om menn er slik? Ingen er sitt kjønnsorgan. Vi er alle individer. Makan. Anonymkode: b0f94...551 Menn liker ikke dette gnålet om følelser. Det er fakta. Anonymkode: 9c50c...982 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Menn liker ikke dette gnålet om følelser. Det er fakta. Anonymkode: 9c50c...982 Hm. Dette er vel hakket mer generaliserende enn hva jeg ble anklaget for. Anonymkode: 3aca5...069 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Menn liker ikke dette gnålet om følelser. Det er fakta. Anonymkode: 9c50c...982 En del menn jeg kjenner er mer følsom enn meg. Jeg er ikke så superopptatt av følelser og setter gjerne meg selv til side. Men tenker at i et forhold er det viktig å snakke om hvordan man har det for ikke å bli totalt hard og kald mot hverandre. Jeg har også prøvd i lange perioder å ikke snakke om ting. Bare la ting ligge og ikke bry meg. Det var ikke til min mann sin fordel fordi det bare skaper mer avstand mellom oss. Anonymkode: 3aca5...069 0 Siter
kupton Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 Det er et vidt spenn i hvordan både menn og kvinner er på dette området. Men det er dekning for å si at de to spenn eller gjennomsnittet er noe forskjøvet mellom de to kjønn. Menn er mer opptatt enn kvinner av hvordan ting ER, ikke hvordan det føles. Menn er også mer konkrete i sin uttrykksmåte enn kvinner. Kvinner er mer "hintende" Jeg tar siste situasjon av en rekke beskrevet av en mann som kjørte bil med sin kone. De hadde passert flere kroer hvor hun hadde spurt, "Tror du de har kaffe her?". Han svarte som best han kunne, "Ja, det tror jeg", basert på hans erfaring om at alle kroer har kaffe. Så kjørte han forbi og videre. Ved den sjuende kroen utbrøt kona: "Hvis du ikke stopper her så jeg får meg en kaffe, er det skilsmisse umiddelbart". Da svingte han selvsagt inn siden hans kjære kone sa at hun ville ha kaffe. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 58 minutter siden, kupton skrev: Det er et vidt spenn i hvordan både menn og kvinner er på dette området. Men det er dekning for å si at de to spenn eller gjennomsnittet er noe forskjøvet mellom de to kjønn. Menn er mer opptatt enn kvinner av hvordan ting ER, ikke hvordan det føles. Menn er også mer konkrete i sin uttrykksmåte enn kvinner. Kvinner er mer "hintende" Jeg tar siste situasjon av en rekke beskrevet av en mann som kjørte bil med sin kone. De hadde passert flere kroer hvor hun hadde spurt, "Tror du de har kaffe her?". Han svarte som best han kunne, "Ja, det tror jeg", basert på hans erfaring om at alle kroer har kaffe. Så kjørte han forbi og videre. Ved den sjuende kroen utbrøt kona: "Hvis du ikke stopper her så jeg får meg en kaffe, er det skilsmisse umiddelbart". Da svingte han selvsagt inn siden hans kjære kone sa at hun ville ha kaffe. Dette har jeg nok hørt før og vet jo at det er riktig. Har prøvd å være mer tydelig. Feks sier jeg fra at jeg ikke liker at min mann alltid kritiserer og retter på alt jeg gjør. Han blir like forundret hver gang jeg tar det opp og sier at han bare gir beskjed om hvordan ting er. At maten ikke er god nok eller jeg har ikke vasket bra nok. Kan ikke forstå hvorfor jeg reagerer på det. Jeg har utallige ganger sagt at jeg ikke liker at han presser meg til sex fordi jeg har en overgrepshistorie. Han fortsetter som før. Må jeg fortelle historien hver gang?. Jeg har en mannlig psykolog. Vil han forstå hva jeg snakker om?. Tør ikke ta dette opp. Anonymkode: 3aca5...069 0 Siter
kupton Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 De aller fleste menn vil forstå dette inkl din psykolog. Her er det «noe» med din mann. 1 Siter
Gjest dolmio Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 Jeg tenkte allerede i hovedinnlegget at det er «noe» med din mann, som kupton skriver. 0 Siter
Trine Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 Til den/de som mener ts generaliserer, les innlegget en gang til. Det er mannen hennes som generaliserer. Ts lurer bare på om det faktisk er tilfelle at menn er slik som han sier. Til ts, mannen din mener at han vil at du skal være konkret. Så hvorfor ikke bare fortelle helt konkret hva du føler og ønsker? Når han kritiserer deg for å ikke vaske godt nok, fortell han at du føler at han kan vaske selv, heller enn å klage på vaskingen din. Når han ikke liker maten, fortell han hva du føler. Gjør det akkurat der og da, mens du er i situasjonen. Ikke etterpå, når han har glemt hele greia. Og når han prøver å presse deg til sex, bare si nei! Ikke fortelle etterpå at du ikke liker at han presser deg til det. Vil du ikke ha sex, så vil du ikke det. Og han må trolig bli fortalt det i øyeblikket det skjer. Hvis du har sex når du ikke vil, tror jeg kanskje ikke han kobler at han har presset deg. Kan hende jeg trener for mye hund og menn er tross alt ikke bikkjer, men... Hunder er enkle, menn er enkle, de må ha beskjed i situasjonen, ikke etterpå. Kort og presist, riktig/feil. Så får du nesten velge selv om du faktisk gidder bo sammen med en du må oppdra eller ikke. 3 Siter
Gjest dolmio Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 Generelt er vel menn «enklere» enn damer? 0 Siter
laban Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 16 minutter siden, Trine skrev: Kan hende jeg trener for mye hund og menn er tross alt ikke bikkjer, men... Hunder er enkle, menn er enkle, de må ha beskjed i situasjonen, ikke etterpå. Kort og presist, riktig/feil. 😁 Jeg får visse assossiasjoner til mine egne tanker da sønnen min var liten. Det var enklere enn å oppdra storesøsteren hans. Når de blir voksne, er det nok store variasjoner, på tvers av kjønn. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2020 Skrevet 24. juli 2020 I utgangspunktet liker og respekterer jeg menn. Uansett kan det som er typisk for kvinner være bra for menn og det som er typisk for menn være noe vi kvinner trenger. Tror det er viktig å se dette. Anonymkode: 3aca5...069 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.