isolation

[jike]

Når jeg har allermest brug for at tale med nogen, isolerer jeg mig, lukker i, ønsker ingen kontakt. Jeg kan aldrig finde ud af at ringe til nogen, når det hele er sort og meningsløst. Selvom det gør ondt indeni og selvom det føles så håbløst, er det som om det på samme måde føles trygt. Det er som om at jeg (ubevidst?) ønsker at blive i det, der gør ondt. I det dunkle mørke, hvor ingen når ind.

Jeg har så meget brug for at tale med nogen for tiden, men jeg magter det ikke, og foretrækker min egen elendighed. Det er som om jeg ikke kan komme ud af det, og bare lader stå til... og altså fortsætter i dette kaos.

Det gør mig træt.

[cloie]

Stakkars deg! Det virker som du virkelig har det hardt, men samme hvor vanskelig du har for å snakke med noen så gjør det! Han/hun blir sikkert bare glad for at du ønsker å prate og dele følelsene dine med han/henne. Prat med noen før det er for sent!

Ønsker deg lykke til!

Mange klemmer fra en som tenker på deg!!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære jike ! Når du isolerer deg, lukker deg inne, samtidig som du egentlig ønsker noen å prate med, lurer jeg på om du kanskje kunne skrive ned til en venn, venninne, lege, psykiater, psykolog hvordan du har det- og så sende brevet til vedkommende. Det kan kanskje være en mulig åpning for å ta det første steget til "å komme ut"?! Dersom du søker en psykiater/psykolog er det mange som ønsker et slikt brev, så kanskje dette kan hjelpe deg med å komme ut av din elendighet. En psykiater/psykolog kan hjelpe deg med "det dunkle mørke, hvor ingen når inn" som du selv føler deg skremt av, lykke til !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege