Fortsatt sterk als angst

[Millee89]

27 minutter siden, kupton skrev:

Det er mulig å fastslå med stor grad av sikkerhet at en person har en bestemt sykdom. Dessverre er det langt vanskeligere å fastslå at en person ikke har en sykdom, og enda vanskeligere er det å garantere at en person IKKE får en sykdom i morgen eller i overmorgen. Dette er nok bakgrunnen for tittelen i Wilhelmsens bok "Livet er et usikkert prosjekt". Vi vet aldri om det kommer et vogntog mot oss i vår kjørebane i neste sving. Det er bare to ting som er sikkert: 1. Vi kommer til å dø. 2. Vi vet ikke når.

Men heldigvis har vi to valg: 1. Vi kan leve og nyte livet fra dag til dag som om vi var friske, og deretter ta problemene, sykdommene evt døden når den tid kommer. 2. Vi kan velge å bruke den tiden vi er friske på å bekymre oss og være redd for det negative som evt kommer en eller annen gang.

Dette er jo så sant, og for meg så skremmende. Vært redd for døden siden jeg var liten og etter jeg fikk barn har dette ekskalert. Jeg er så redd for å dø fra dem. 
Nesten så redd for det at man glemmer å leve til tider vet du... 

Prøver stole på legen om at dette er ikke sånn als utvikler seg og de ser ingen grunn til å henvise meg videre for dette. 
Problemet er bare at når jeg virkelig går inn for å slappe av, så kommer den leamusen igjen... og vips: angsten tilbake.... skjønner ikke åssen jeg da skal styre tankene vekk. 

[Gjest Håpeful]

På 23.9.2020 den 21.03, ISW skrev:

Kroppen og hjernen har for øvrig en fantastisk egenskap. Hvis man står i jævelskapet lenge nok (uten å gjøre tiltak for å redusere angsten) venner man seg til det og angsten forsvinner. Akkurat som hvis du hopper ut i et basseng med kaldt vann.

Hver gang man sjekker, bruker Sobril eller et eller annet slikt, så resettes prosessen. Etter noen timer er angsten tilbake og man har ikke kommet videre.

Jeg tenkte til slutt: «Dør jeg så dør jeg» og tenkte på daværende NHD sine ord «Da er det dine pårørende sitt problem uansett». Kuttet ut en og en medisin (dette er ikke et råd for alle). Men i dag har jeg «normal» helseangst og snakker veldig sjelden med fastlegen. Spesialisten jeg gikk til døde uansett, så sånn gikk det dessverre med den saken.. 
 

 

Er du helt frisk(hva nå enn det er..) og medisinfri nå?

[Millee89]

Alltid verst på kveldene.... får nesten ikke puste... 😏😭 klarer ikke sortere angst og virkelighet på kveld 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Millee89 skrev:

Alltid verst på kveldene.... får nesten ikke puste... 😏😭 klarer ikke sortere angst og virkelighet på kveld 

Als er heldigvis veldig sjeldent. Og oftest bare eldre som får. Er du gammel? Uansett må man ikke bruke all tiden som ung på å tenke på sykdommer man kanskje får. 

Anonymkode: 1dc2f...073

[Worrisome Plenty]

16 timer siden, Millee89 skrev:

Alltid verst på kveldene.... får nesten ikke puste... 😏😭 klarer ikke sortere angst og virkelighet på kveld 

Er du ikke redd for at du har angst? For det har du. Du har en sykdom og det er helseangst. Alle betryggelsene hjelper deg ikke, nå har titalls folk, noen med stor kompetanse beroliget deg. Alikevel sitter du å nesten ikke får puste. Du er syk, ikke av ALS, men av angst.

[Millee89]

18 minutter siden, Worrisome Plenty skrev:

Er du ikke redd for at du har angst? For det har du. Du har en sykdom og det er helseangst. Alle betryggelsene hjelper deg ikke, nå har titalls folk, noen med stor kompetanse beroliget deg. Alikevel sitter du å nesten ikke får puste. Du er syk, ikke av ALS, men av angst.

Titalls? Ja om man tenker på Lommelegen, onlinelege og hva andre med erfaring sier uten å ha sett meg, så er det mange ja. 
Men jeg har jo ikke fysisk oppsøkt mange for dette. Når leamusen hadde herjet en mnd eller to i kroppen ifjor og angsten var ille så følte jeg det var noe rart med beinet. Da gikk jeg til volvat et par ganger og han testet meg nevrologisk og fant ikke noe mistanke for noe. 
Mente dette var ennå en ting i rekka av angst symptomer. Så mistet jeg et barn i magen omkring samme tid og angsten fortsatte. Følte fortsatt det var noe med beinet, men klarer gjøre alt med beinet. Deretter har mnd gått. Jeg har ennå leamus. Spesielt mye i beina og veldig i ene beinet her og der. Dette er også beinet jeg mener har muskelsvinn. Men ja: målebåndet har jo ikke endret seg sånn sett, har vært 0,5/0,6 cm forskjell der. 
deretter har jeg jo vært hos fastlegen da, som også mener det er angst. Og bestemt mener at om jeg hadde hatt muskelsvinn hadde jeg ikke klart alle testene med glans for en uke siden. 
«Alle» sier muskelsvinn ikke kommer av seg selv uten problemer med muskelen. Og at man er ikke alltid symmetrisk...+ als utvikler seg raskt, sier dem. 
Men hodet mitt tror jo at jeg er blant de uheldige hvor alt skjer annerledes. 
Jeg er redd for angsten også ja, benekter ikke at jeg har sterk angst. Skjønner ikke åssen den kan få meg til å innbille meg alt dette og gi meg så mye leamus.... har kjørt meg helt fast denne gangen...   Ikke nok med hva jeg er redd for, så føler man seg også som byrde med dette... 

Endret 6. oktober 2020 av Millee89

[Millee89]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Als er heldigvis veldig sjeldent. Og oftest bare eldre som får. Er du gammel? Uansett må man ikke bruke all tiden som ung på å tenke på sykdommer man kanskje får. 

Anonymkode: 1dc2f...073

Snart 31. Unge får jo også denne sykdommen. 

svigerfar fikk den, men han var i 50 årene ja. 

jeg vet, men jeg klarer tydeligvis ikke stoppe.. jeg prøver fungere og gjøre ting. Setter meg ned og leamusen kommer her og der... da er det igang. 
 

[ISW]

19 timer siden, Håpeful skrev:

Er du helt frisk(hva nå enn det er..) og medisinfri nå?

Så godt som. Bruker en mikroskopisk dose Fluanxol (1 mg). Ellers er alt seponert. 

[frosken]

På 5.10.2020 den 15.42, Millee89 skrev:

Dette er jo så sant, og for meg så skremmende. Vært redd for døden siden jeg var liten og etter jeg fikk barn har dette ekskalert. Jeg er så redd for å dø fra dem. 
Nesten så redd for det at man glemmer å leve til tider vet du... 

Prøver stole på legen om at dette er ikke sånn als utvikler seg og de ser ingen grunn til å henvise meg videre for dette. 
Problemet er bare at når jeg virkelig går inn for å slappe av, så kommer den leamusen igjen... og vips: angsten tilbake.... skjønner ikke åssen jeg da skal styre tankene vekk. 

Spiller det egentlig noen rolle om du finner ut nå  om du har als eller ikke? Det finnes jo ingen virksom behandling for als, og om du har det, så vil du tidlig nok få merke sykdommens alvor. Å få fastsatt diagnosen bedrer ikke prognosen. Jeg har en venninne som fikk diagnosen for ca et år siden, og hun er allerede fullstendig invalidisert. Hennes situasjon hadde ikke vært noe bedre om hun hadde bekymret seg noen år før hun fikk diagnosen. 

[ISW]

9 minutter siden, Millee89 skrev:

Snart 31. Unge får jo også denne sykdommen. 

svigerfar fikk den, men han var i 50 årene ja. 

jeg vet, men jeg klarer tydeligvis ikke stoppe.. jeg prøver fungere og gjøre ting. Setter meg ned og leamusen kommer her og der... da er det igang. 
 

Jeg beklager å si det, men bekymringen din burde begynne å handle om hvorvidt du er i ferd med å utvikle en psykoselidelse. 
 

Grunnen til at jeg sier det er at du i denne tråden utviser nesten fravær av sykdomsinnsikt. Du er overbevist om at du er syk, du nekter å ta inn over deg at leamus er komplett uskyldig og du fortsetter å måle beina dine til tross for gjentatte råd om å slutte. Da jeg hadde helseangst, greide jeg å forstå at jeg egentlig ikke var syk. Det du beskriver begynner å minne om vrangforestillinger om ALS mer enn helseangst. 
 

Nå MÅ du slutte å mate forestillingene dine ved å sjekke, ellers får du mer alvorlige ting å bekymre deg for enn frykt for ALS.

Ta dette på alvor. Nå! 

[cilie]

27 minutter siden, ISW skrev:

Grunnen til at jeg sier det er at du i denne tråden utviser nesten fravær av sykdomsinnsikt. Du er overbevist om at du er syk, du nekter å ta inn over deg at leamus er komplett uskyldig og du fortsetter å måle beina dine til tross for gjentatte råd om å slutte. Da jeg hadde helseangst, greide jeg å forstå at jeg egentlig ikke var syk. Det du beskriver begynner å minne om vrangforestillinger om ALS mer enn helseangst. 

Her er jeg ikke enig med deg. Det er vel nettopp slik TS tenker som gjør angst så vanskelig. Jeg synes det altfor ofte kommer gode råd om å gjøre ditt eller datt, men om det var så greit, ville det vel verken vært angst eller depresjon osv. 

Endret 6. oktober 2020 av cilie

[Millee89]

Jeg prøver.... virkelig.... 😢 selv om det ikke virker sånn.. og har takk ja til hjelp psykiatrisk også- igjen. Venter på svar

[ISW]

46 minutter siden, Millee89 skrev:

Jeg prøver.... virkelig.... 😢 selv om det ikke virker sånn.. og har takk ja til hjelp psykiatrisk også- igjen. Venter på svar

Hvis du er seriøs på at du prøver, så kutter du ut de viljestyrte handlingene dine. Ellers er ordene dine egentlig falske.

Det er greit å ha angst. Det er IKKE greit å måle beina dine! Eller å lese om sykdom. Eller å be om betryggelser hos lege eller på nett. Ved å gjøre det går sykdommen din bare feil vei.

Beklager at jeg tar av silkehanskene her, men det har åpenbart ikke hjulpet å ha de på. 

[ISW]

1 time siden, cilie skrev:

Her er jeg ikke enig med deg. Det er vel nettopp slik TS tenker som gjør angst så vanskelig. Jeg synes det altfor ofte kommer gode råd om å gjøre ditt eller datt, men om det var så greit, ville det vel verken vært angst eller depresjon osv. 

Helseangst er en litt spesiell lidelse. I mange henseende minner den om tvangslidelse. 

En som har tvangstanker om smuss og møkk, MÅ vennes av med å vaske hendene 50 ganger om dagen. Ellers blir man dessverre bare mer og mer syk. 

[Millee89]

39 minutter siden, ISW skrev:

Hvis du er seriøs på at du prøver, så kutter du ut de viljestyrte handlingene dine. Ellers er ordene dine egentlig falske.

Det er greit å ha angst. Det er IKKE greit å måle beina dine! Eller å lese om sykdom. Eller å be om betryggelser hos lege eller på nett. Ved å gjøre det går sykdommen din bare feil vei.

Beklager at jeg tar av silkehanskene her, men det har åpenbart ikke hjulpet å ha de på. 

Det går bra. Jeg trenger vel å høre det.. 

Har ikke gått rett vei ennå iallfall, så da bør jeg begynne å gjøre andre handlinger. 
Må bare klare ta de rette stegene. Kanskje første steg er å slutte måle da. 

[ISW]

2 minutter siden, Millee89 skrev:

Det går bra. Jeg trenger vel å høre det.. 

Har ikke gått rett vei ennå iallfall, så da bør jeg begynne å gjøre andre handlinger. 
Må bare klare ta de rette stegene. Kanskje første steg er å slutte måle da. 

Jeg ville vært ganske bestemt på å ha målt for siste gang. 

[Millee89]

1 time siden, ISW skrev:

Jeg ville vært ganske bestemt på å ha målt for siste gang. 

Ja. Jeg skal ikke måle idag. 
Det er mitt første mål. Og samme mål for hver dag fremover.

[AnonymBruker]

Jeg har ofte leamus så tror det er ganske vanlig. 

Anonymkode: 1dc2f...073

[Millee89]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ofte leamus så tror det er ganske vanlig. 

Anonymkode: 1dc2f...073

Ja bare at her har jeg hatt det så lenge og følt jeg har muskelsvinn i snart 10-11 mnd, så dette med leamusen startet alt. Men så innbilte jeg meg kanskje mer alvorligere symptomer også... 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Millee89 skrev:

Ja. Jeg skal ikke måle idag. 
Det er mitt første mål. Og samme mål for hver dag fremover.

Det bør du kunne klare da dette er noe du kan ta kontroll over selv. Det er viljestyrt disse sjekkingene dine, og det eneste beste er å slutte med det. Ta kontroll selv. Med viljen. 

Anonymkode: 8c069...dcd