Gå til innhold

Følelse av å ikke være tilstede...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Diagnosene jeg har er: bipolar 1, kptsd og spiseforstyrrelser.

Jeg sliter omtrent daglig, men med pause innimellom, med følelsen av at jeg ikke er tilstede. Lurer på om det kommer at noen av diagnosene jeg har om det er dissosiering eller annen distansering for beskyttelse, eller noe annet.

 

Anonymkode: 7cd13...cf1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, sliter med dette selv og det kan var sikkelig ubehagelig noen ganger. Mener at det heter depersonalisering og derealisjon. Vet at det kan komme ved depresjon, bipolar eller andre psykiske lidelser.

Kanskje det hadde hjulpet og snakke med noen om det eller ta det opp med behandleren din?

Anonymkode: 0331f...695

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, sliter med dette selv og det kan var sikkelig ubehagelig noen ganger. Mener at det heter depersonalisering og derealisjon. Vet at det kan komme ved depresjon, bipolar eller andre psykiske lidelser.

Kanskje det hadde hjulpet og snakke med noen om det eller ta det opp med behandleren din?

Anonymkode: 0331f...695

Takk for svar :) Det er litt rart, for det plager meg på en måte ikke, men samtidig går livet forbi uten at jeg egentlig er med, eller at noe betyr noe. Kunne like gjerne vært død, for jeg lever ikke. Og det er jo litt dumt. Ja, jeg kan jo forsøke å snakke om det. 

Anonymkode: 7cd13...cf1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen jeg også. Depersonalisering og derealisering er det ekleste jeg vet om.

Anonymkode: 10a17...d33

Hvorfor? Kan det ALDRI være positivt? 
Mitt største ønske! Har vært å forandre meg. Forandre vekk aspergerjenta. Kanskje jeg kan få endret energiene rundt meg så jeg ikke lenger tiltrekker meg det jeg har før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Hvorfor? Kan det ALDRI være positivt? 
Mitt største ønske! Har vært å forandre meg. Forandre vekk aspergerjenta. Kanskje jeg kan få endret energiene rundt meg så jeg ikke lenger tiltrekker meg det jeg har før.

Nei, det kan ALDRI være positivt. Ikke for meg. Når det kontrollerer meg og jeg gang på gang må oppleve det så blir jeg mer og mer redd og redusert. Asperger kan være positivt for det kan gi utslag i spesielle ressurser.

Anonymkode: 10a17...d33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Hvorfor? Kan det ALDRI være positivt? 
Mitt største ønske! Har vært å forandre meg. Forandre vekk aspergerjenta. Kanskje jeg kan få endret energiene rundt meg så jeg ikke lenger tiltrekker meg det jeg har før.

Det er ikke positivt. Det er en negativ reaksjon når ting blir for intenst og vanskelig. Sliter med det selv periodevis og kan ikke se hva som skulle være positivt med det. Det er bare en av mange ting som skjer ubevisst for å flykte vekk fra de vonde følelsene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
2 timer siden, Glitter skrev:

Det er ikke positivt. Det er en negativ reaksjon når ting blir for intenst og vanskelig. Sliter med det selv periodevis og kan ikke se hva som skulle være positivt med det. Det er bare en av mange ting som skjer ubevisst for å flykte vekk fra de vonde følelsene. 

Nå skjønte jeg ikke? Jeg lurer på om dette er det jeg opplever nå, men kanta feil. Er på min 5. dag med Wellbutrin og merker en slags likegyldighet som ikke har vært der. Jeg er ikke dopa og sløv. Jeg bare analyserer ikke så lenger alt. Føler også jeg klarer å se mer i gråtoner enn svart-hvitt. Jeg husker plutselig ting som har vært helt borte fra minnet. Trenger ikke være vonde ting, men jeg klarer å leve meg inn i følelsen igjen. 
Eller er dette noe annet? Jeg føler meg ikke helt tilstede her jeg er, men det gjør jeg heller ikke når jeg er deprimert. Er ikke veldig deprimert nå, men jeg er ikke glad heller. Sies jo at en kan bli verre de 2 første ukene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det kan ALDRI være positivt. Ikke for meg. Når det kontrollerer meg og jeg gang på gang må oppleve det så blir jeg mer og mer redd og redusert. Asperger kan være positivt for det kan gi utslag i spesielle ressurser.

Anonymkode: 10a17...d33

Det er virkelig ikke noe positivt med Asperger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
21 minutter siden, slabbedask skrev:

Det er virkelig ikke noe positivt med Asperger.

Nei. Men jeg liker ikke å henge meg opp i at jeg har det, for skal jeg liksom bare innstille meg på at jeg må leve begrenset pga det? 

 

Til andre... jeg har andre følelser enn jeg har hatt før. Det er litt skummelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Nei. Men jeg liker ikke å henge meg opp i at jeg har det, for skal jeg liksom bare innstille meg på at jeg må leve begrenset pga det? 

 

Til andre... jeg har andre følelser enn jeg har hatt før. Det er litt skummelt..

Men du er jo ganske opphengt i at du har det? Du skriver veldig mye om akkurat det, og ser ut til å hate deg selv intenst på grunn av diagnosen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
1 time siden, Glitter skrev:

Men du er jo ganske opphengt i at du har det? Du skriver veldig mye om akkurat det, og ser ut til å hate deg selv intenst på grunn av diagnosen. 

Ja jeg lurer jo på om jeg tar mer skade enn andre av ting, denne medisinen feks. 
Jeg ble bare så mye verre i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja jeg lurer jo på om jeg tar mer skade enn andre av ting, denne medisinen feks. 
Jeg ble bare så mye verre i dag!

Det kan ofte være sånn når man begynner på nye meds.

Anonymkode: b149e...a92

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UtakknemligDiva
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan ofte være sånn når man begynner på nye meds.

Anonymkode: b149e...a92

Skjedde ikke på Ritalin eller Aduvanz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Nå skjønte jeg ikke? Jeg lurer på om dette er det jeg opplever nå, men kanta feil. Er på min 5. dag med Wellbutrin og merker en slags likegyldighet som ikke har vært der. Jeg er ikke dopa og sløv. Jeg bare analyserer ikke så lenger alt. Føler også jeg klarer å se mer i gråtoner enn svart-hvitt. Jeg husker plutselig ting som har vært helt borte fra minnet. Trenger ikke være vonde ting, men jeg klarer å leve meg inn i følelsen igjen. 
Eller er dette noe annet? Jeg føler meg ikke helt tilstede her jeg er, men det gjør jeg heller ikke når jeg er deprimert. Er ikke veldig deprimert nå, men jeg er ikke glad heller. Sies jo at en kan bli verre de 2 første ukene. 

Det høres ikke ut som depersonalisering eller deresonalisering. Du har brukt wellbutrin i fem dager, du trenger ikke å analysere effekten så mye enda. Gi det tid. 

Anonymkode: b0c80...bd4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...