Gå til innhold

Over min liga og min skam rundt følelsen å være tiltrukket


Anbefalte innlegg

90tallsbarn

Jeg så bilde av han i sta. Han jeg har vært så forelsket i. Jeg føler meg altså så underlegen når jeg ser han eller når jeg ser en mann jeg er forelsket i! 
Jeg er så sint på meg for at jeg har Asperger og det drar ned mye av verdien min. Jeg har aldri hatt lov til å føle dette på en måte. For jeg er for dum til å få til noe særlig. Jeg kan gjøre det samme som ubgdom på 16.. 

Jeg er bare litt stressa for jeg er 29 og ikke hatt sex. Konmer sikkert ikke til å oppleve med en jeg liker heller. Jeg har på en måte ikke rett til å føle dette. Og jeg er faktisk redd for at det blir pinlig for han også om jeg skulle sagt det og ikke lagt skjul på det. «Huff hun lavstatus jenta liker meg», og så får jeg nedtur fordi han liker andre osv. Har ikke opplevd å konkurrere med andre kvinner, men han jeg likte begynte å date ei 2 år etter vi hadde hatt mye kontakt. Hun er lik meg utseendemessig, men 5 år yngre og mer karriere enn meg. Da ser jeg det med en gang... det var flauere å prøve seg på meg, pga jeg kanskje virker litt spesiell. Henne la han ikke skjul på.. men hun ble sammen med en annen såklart «bedre» mann. Ikke ifølge meg, men han har høyere utdannelse og mer penger. Jeg hadde jo vært i hennes situasjon om jeg hadde vært mindre autistfaenskap

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Grendel

Sånne ting er ikke helt rett frem uten asperger heller. Jeg skjønner at det er trist. Det er ikke noe å skamme seg over, for de fleste har vært interessert i noen over sin egen liga en eller annen gang.

Du kan aldri vite hvordan det ville vært uten asperger, og det må være ekstra frustrerende. Jeg  håper du etter hvert klarer å akseptere at du har diagnosen og ikke gruble så mye på hvordan det kunne vært.

Har du sagt til denne fyren at du er interessert? Du kan ikke gi opp før du har prøvd. Får du nei så får du nei.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn
1 time siden, Grendel skrev:

Sånne ting er ikke helt rett frem uten asperger heller. Jeg skjønner at det er trist. Det er ikke noe å skamme seg over, for de fleste har vært interessert i noen over sin egen liga en eller annen gang.

Du kan aldri vite hvordan det ville vært uten asperger, og det må være ekstra frustrerende. Jeg  håper du etter hvert klarer å akseptere at du har diagnosen og ikke gruble så mye på hvordan det kunne vært.

Har du sagt til denne fyren at du er interessert? Du kan ikke gi opp før du har prøvd. Får du nei så får du nei.

 

Jeg latet som jeg ikke var interessert selv om en date lå godt til rette. Han var interessert. Jeg turte bare ikke å se det da. Prøvde å se alle andre grunner til at han tok kontakt. «Skal bare ha sex» «skal ha bekreftelse» «han ser at jeg er dum» osv osv. Så jeg avviste han. Så hadde vi mamma da, som som vanlig fikk den deprimerte stemmen sin når jeg nevntenoe JEG hadde funnet i livet. Hun har alltid pleid å komme med sånn ned dragende stemme når jeg har vært motivert for noe uten at hun var med og «godtok». Opptatt av at jeg skal bli selvstendig, men MÅTTE bare komme med sånn moralpreken igjen. Typisk henne.. 

Jeg gikk og var hemmelig forelsket i han lenge etterpå. Vi tekstet en del, men har liksom ikke kommet lenger. Nå er det vel litt under et år siden jeg hørte fra han sist.. 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grendel
11 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg latet som jeg ikke var interessert selv om en date lå godt til rette. Han var interessert. Jeg turte bare ikke å se det da. Prøvde å se alle andre grunner til at han tok kontakt. «Skal bare ha sex» «skal ha bekreftelse» «han ser at jeg er dum» osv osv. Så jeg avviste han. Så hadde vi mamma da, som som vanlig fikk den deprimerte stemmen sin når jeg nevntenoe JEG hadde funnet i livet. Hun har alltid pleid å komme med sånn ned dragende stemme når jeg har vært motivert for noe uten at hun var med og «godtok». Opptatt av at jeg skal bli selvstendig, men MÅTTE bare komme med sånn moralpreken igjen. Typisk henne.. 

Jeg gikk og var hemmelig forelsket i han lenge etterpå. Vi tekstet en del, men har liksom ikke kommet lenger. Nå er det vel litt under et år siden jeg hørte fra han sist.. 

 

Det virker som om du selv som kastet bort muligheten.

Du kan ikke skylde på verken moren din eller Dr. Asperger. Du er voksen, så du får lære av tabben og gjøre det du selv mener er riktig neste gang.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...