Blir gal av hvordan andre ser på livet!

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg vet ikke. Men jeg har da alltid stilt opp for henne og visste ikke at hun så på meg som mislykket, hva er det da å hente hos meg? Gir jo trygghet, støtte og råd. 

Hva gir far da? Jeg har sett tilfeller der foreldrene får helt forskjellige roller. Far er gjerne for penger og mindre grenser, mens mor er for trygghet. Hva er best/vert? Må være ensomt å innerst inne vite at man egentlig bare er god nok når det er penger å fikse hos en og.....

Før var det ikke slike holdninger, når skjedde dette? Jeg tenkte isåfall ikke på hva foreldrene til andre jobbet med, de var bare voksne... Det er nå det virker som folk har blitt så forbanna oppgengt i hva alle jobber med, ser hvilke klær du med osv osv. Men slik blir det vel i et samfunn som bare spør "hva skal du bli når du blir stor" "hva skal du studere" . Føler på det selv, for jeg studerer ikke. Studerte for å kunne si at jeg studerte, men det ble innmari dyr affære! Å si at du studerer er det eneste rette. Og når folk spør disse teite spørsmålene sine...så sier de indirekte at de forventer at du sier at du skal bli noe. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Hva gir far da? Jeg har sett tilfeller der foreldrene får helt forskjellige roller. Far er gjerne for penger og mindre grenser, mens mor er for trygghet. Hva er best/vert? Må være ensomt å innerst inne vite at man egentlig bare er god nok når det er penger å fikse hos en og.....

Før var det ikke slike holdninger, når skjedde dette? Jeg tenkte isåfall ikke på hva foreldrene til andre jobbet med, de var bare voksne... Det er nå det virker som folk har blitt så forbanna oppgengt i hva alle jobber med, ser hvilke klær du med osv osv. Men slik blir det vel i et samfunn som bare spør "hva skal du bli når du blir stor" "hva skal du studere" . Føler på det selv, for jeg studerer ikke. Studerte for å kunne si at jeg studerte, men det ble innmari dyr affære! Å si at du studerer er det eneste rette. Og når folk spør disse teite spørsmålene sine...så sier de indirekte at de forventer at du sier at du skal bli noe. 

Far ga dem turer i naturen og det er jo ikke bare bare det, og samtaler om biler. Det er noe jeg ikke er god på.

Jeg merket når ungene vokste opp (de er vel på din alder?) at andre unger var opptatt med hva andre foreldre gjorde, og helst skulle man ha merkeklær. Mine ble mye mobbet da. 

[laban]

2 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men slik blir det vel i et samfunn som bare spør "hva skal du bli når du blir stor" "hva skal du studere" . Føler på det selv, for jeg studerer ikke. Studerte for å kunne si at jeg studerte, men det ble innmari dyr affære! Å si at du studerer er det eneste rette. Og når folk spør disse teite spørsmålene sine...så sier de indirekte at de forventer at du sier at du skal bli noe. 

Hva er galt med en litt kortere, yrkesorientert utdanning, i hvert fall som en start? Har du god nok konsentrasjonsevne til å ta f.eks et nettbasert ettårig kurs? Har du snakket med en karriereveileder på NAV eller annet sted?

Jeg tror ikke folk flest mener at (lange / akademiske) studier er det eneste som teller. Utdanning er viktig, men det finnes flere veier. Tenk gjerne litt utradisjonelt, f.eks. på mannsdominerte bransjer, der blir man godt betalt 😉

[cathlin]

På 2.11.2020 den 22.39, 90tallsbarn skrev:

Hvordan vet jeg det da?! Lavstatusjobber? Kommer helt an på hvem som jobber. Lavstatus er alt som ikke krever særlig kunnskap og er dårlig betalt. En innvandrer som kommer til Norge og vil forsørge familien sin blir ikke lavstatus som en nordmann som har samme jobben. Det er mer godkjent rett og slett. 
Psykolog, advokat og lege er for meg eksempler på høystatusjobber men det betyr ikke at det er disse jeg ønsker som venner. De kan være ekstremt kjedelige de og. Å jobbe i butikk er like greit liksom..selv om det også føles litt «kjipt» å ha som mål.. det kreves på en måte ingen ferdigheter lenger. Før gikk det an, men nå er det mer slik «ved siden av studiene jobb», eller noe man jobber med så lenge man ikke vet hva man vil. Alle uten utdannelse fra mitt hjemsted blir kassadamer. Syntes det er en helt grei jobb, det eneste kjipe med det er at det er det mine verste mobbere ble også.:.så vi er liksom helt like og da synes jeg alt blir demotiverende... 

 

Det er masse bra folk som jobber i butikk. Du virker helt opphengt i hva som er status. Status for hvem? Utvid perspektivet. 

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, laban skrev:

Hva er galt med en litt kortere, yrkesorientert utdanning, i hvert fall som en start? Har du god nok konsentrasjonsevne til å ta f.eks et nettbasert ettårig kurs? Har du snakket med en karriereveileder på NAV eller annet sted?

Jeg tror ikke folk flest mener at (lange / akademiske) studier er det eneste som teller. Utdanning er viktig, men det finnes flere veier. Tenk gjerne litt utradisjonelt, f.eks. på mannsdominerte bransjer, der blir man godt betalt 😉

Det er i følge meg ikke noe galt med det, men jeg føler jeg bare blir påprakket det mer og mer. Fagbrev er liksom sett ned på, mens du helst bør ha master eller profesjon i det minste. Nei jeg har dessverre ikke konsentrasjon nok. Dette er prøvd. Blir bare dyre affærer så jeg har fått skrekken. Det finnes veier for meg, men der har vi da altså aspergersen som ødelegger. 

Jeg sørger litt over den. Er i ferd med å innse at jeg aldri kommer til å bli vanlig. Lurer på hvordan det er å ha kontakt med folk. Klare å bli likt. Selv føler jeg alle er imot meg. Føler meg misslikt hele tiden. Uautoritær.

[cathlin]

Akkurat nå, 90tallsbarn skrev:

Det er i følge meg ikke noe galt med det, men jeg føler jeg bare blir påprakket det mer og mer. Fagbrev er liksom sett ned på, mens du helst bør ha master eller profesjon i det minste. Nei jeg har dessverre ikke konsentrasjon nok. Dette er prøvd. Blir bare dyre affærer så jeg har fått skrekken. Det finnes veier for meg, men der har vi da altså aspergersen som ødelegger. 

Jeg sørger litt over den. Er i ferd med å innse at jeg aldri kommer til å bli vanlig. Lurer på hvordan det er å ha kontakt med folk. Klare å bli likt. Selv føler jeg alle er imot meg. Føler meg misslikt hele tiden. Uautoritær.

Det er en haug folk med høye studielån og lange svada-universitetsutdannelser som jobber på cafe eller blir lærere og saksbehandlere og jeg vet ikke hva. 

Fagbrev, da kan man i alle fall noe konkret som det er bruk for. Hvem er det du omgås som ser ned på sånt? Tror ikke du er helt stø på hvordan du tolker. 

[UtakknemligDiva]

8 minutter siden, cathlin skrev:

Det er en haug folk med høye studielån og lange svada-universitetsutdannelser som jobber på cafe eller blir lærere og saksbehandlere og jeg vet ikke hva. 

Fagbrev, da kan man i alle fall noe konkret som det er bruk for. Hvem er det du omgås som ser ned på sånt? Tror ikke du er helt stø på hvordan du tolker. 

Omgås nesten ingen for tiden. Fra 2016-2019 omgikk jeg folk der slik ikke var så mye tema. Men aspergersen ødela. Det er noe "dødt" med meg, men folk finner ingen foriklaring. Jeg vet heller aldri når det går galt. Jeg bare er ikke helt "på" hele tiden. Jeg føler meg aldri som en av dem.... Jeg lurer på hvordan det er å kunne omgås folk sånn hele tiden og føle seg fri..

[laban]

13 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Fagbrev er liksom sett ned på, mens du helst bør ha master eller profesjon i det minste.

Bra du skrev "liksom", for det stemmer ikke. Kanskje i noen snevre miljøer, men ikke på bred basis i samfunnet.

[cathlin]

Akkurat nå, 90tallsbarn skrev:

Omgås nesten ingen for tiden. Fra 2016-2019 omgikk jeg folk der slik ikke var så mye tema. Men aspergersen ødela. Det er noe "dødt" med meg, men folk finner ingen foriklaring. Jeg vet heller aldri når det går galt. Jeg bare er ikke helt "på" hele tiden. Jeg føler meg aldri som en av dem.... Jeg lurer på hvordan det er å kunne omgås folk sånn hele tiden og føle seg fri..

Du virker ikke spesielt død her i alle fall. Ingen er på hele tiden. Å omgås folk hele tiden vil jeg ikke anbefale noen. 

Hvem er dem? Du setter deg selv så veldig på utsiden. Finn på noe mer oppbyggende.

[UtakknemligDiva]

52 minutter siden, cathlin skrev:

Du virker ikke spesielt død her i alle fall. Ingen er på hele tiden. Å omgås folk hele tiden vil jeg ikke anbefale noen. 

Hvem er dem? Du setter deg selv så veldig på utsiden. Finn på noe mer oppbyggende.

Ja jeg driver å fikser livet mit nå men har en stygg følelse av å være alene uansett. Avhengig av å leie fordi jeg ikke kan kjøpe, skal på aap. Flytter fordi jeg skal få det bedre og mer å velge i, lettere tilgjengelig hjelp også. Ser for meg at jeg mister alt men stort sett skjer det bare i hodet mitt da. Men ser for meg jeg mister mobilen, pengene, alt egentlig og har ingen. Føler alle hater meg selv om jeg ikke er overbevist.