Hvordan bli mer kvinne?

[UtakknemligDiva]

Føler meg så maskulin med den jævla Asperger diagnosen. Jeg kommer nok til å ta livet mitt snart, for den blir ikke borte. Alle følelsene mine er feil. Jeg har ikke like stor rett til ting som andre. Har kun kvaliteter jeg ikke verdsetter. Jeg er analyserende/tenkende, er somregel alltid den mest stille hvor enn jeg er. Noen få ganger er jeg utadvendt men blir alltid klein og føler «dette er da ikke meg» osv 😕 så går jeg tilbake til den kjedelige stille. Misunner så folk med karisma. 
Jeg kan ikke forelske meg som andre. Jeg faller for bare menn med normalt nettverk/venner..ikke for de mer stille såklart... 

Jeg kommer aldri til å bli i nærheten av det jet vil. Som sagt, klare bare ting jeg ikke verdsetter. Kan ALDRI føle meg trygg i noe, nettopp pga dette. Jeg kan ikke velge som andre. Føler meg fanget hele tiden. 
 

Missunner også veldig de jentene som ble værende i Tyrkia med kjærestene sine. Slik skjer bare ikke ei som meg. Lurer på hvordan det føles. Det føles riktig og de går for det. Men for meg også føles det riktig men noe stod og står alltid i veien, nemlig aspergersen. Så det ble tilbake til det kjedelige gamle livet for min del. Kanskje litt verre fordi jeg ble så nedslått av at jeg liksom stadig ble minnet at jeg ikke er dom andre.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

 

Missunner også veldig de jentene som ble værende i Tyrkia med kjærestene sine. Slik skjer bare ikke ei som meg. Lurer på hvordan det føles. Det føles riktig og de går for det. Men for meg også føles det riktig men noe stod og står alltid i veien, nemlig aspergersen. Så det ble tilbake til det kjedelige gamle livet for min del. Kanskje litt verre fordi jeg ble så nedslått av at jeg liksom stadig ble minnet at jeg ikke er dom andre.

Kjenner du veldig mange som har fått kjæreste i Tyrkia?

Anonymkode: 4d6a7...914

[UtakknemligDiva]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner du veldig mange som har fått kjæreste i Tyrkia?

Anonymkode: 4d6a7...914

MÅ jeg det? Skal jeg bry meg om hva «mange» gjør? Nei men et par. Det MÅ ikke være der, men jeg har aldri følt noe slik for noen før, men som vanlig ble ikke mine følelser godkjent og jeg har siden bare stengt av det der.. la han liksom aldri fra meg. Men greia er jo at han sikkert har gått videre for lengst som er så nornal. Det er vi aspergere som blir forevig i fortiden. Det er IKGENTING fint med denne diagnosen. Så jeg er i selvmordsfare. Jeg møtte han et tidspunkt da min andre venn som også var evig singel fant seg dame (de er sammen enda) men kunne som vanlig ikke gå for lystene....