Er redd for å miste meningen med livet igjen.

[AnonymBruker]

Vært psykisk syk lenge. Har klart å komme meg ut og vært aktiv, men det er i psyken min ting sitter. Uønskede tanker og lavt selvbilde. De uønskede tankene er at feks at jeg skal bli gammel og er redd for hvordan jeg vil dø og hvordan alderdommen blir. Gruer meg også på forfalt utseende. Når du liksom ikke liker det du ser i speilet, ikke føler så stor grunn til å freshe deg fordi det ikke hjelper likevel. men kanskje er man ikke så opptatt av slik da. Jeg gruer meg på at mamma skal dø også. Jeg tenker også på folk som må bruke hele livet på å ligge syke. Føler det er meningsløst at jeg skal gå her helt frisk og være deppa. Føler noen ganger mennesker som ser lykkelige ut er egoister som må vise det. Men det er også en trøst for da ser jeg at det er mulig å ha det fint i livet. 
 

Nå er jeg enda i 20- årene. Men pga jeg har slitt mye både sosialt og psykisk så var skolen heller ikke lett til tross for at jeg fullførte. 
 

Nå er det slik at jeg føler meg alene i verden selv om vi er milliarder på kloden. Jeg er ikke andre og vet andre er heller ikke hverandre. Men likevel så føler jeg det er jeg som er alene mens andre er sammen. Vi bærer alle våres energier men de er stengt inne i vår fysiske kropp. Jeg har ingen tro lenger og det er tomt. Jeg savner litt «snowflake» følelsen jeg hadde som ung. At jeg var spesiell og ville klare å finne egne veier. Men nå ser jeg jo at mange klarer ting mens andre ikke, og alt er liksom bare tilfeldig. Og da blir alt liksom så lite motiverende. Noen ganger opplever jeg et voldsomt energiløfte og da. Når livet kjennes som det står stille så står virkelig alt stille. Ingen telefon, ingenting som ser ut til å skje. Eneste man gjør er liksom å løpe en tur, inn og se film, spise, ut å gå igjen...ja? Kjedelig liv. 
Mens når jeg faktisk setter i gang med noe, bare det er «noe» så tikker det plutselig inn meldinger. Når jeg begynner å bruke penger så er det også plutselig folk som vil kjøpe mye... slår liksom ikke feil. Da kjennes det plutselig mystisk igjen. Har vært veldig motivert de siste dagene, men nå kjenner jeg jeg gruer meg på evt avslag igjen... at alt bare skal fortsette like kjedelig som det har vært i det siste. Jeg vet vi er i en pandemi, men likevel... den gjør jo alt bare mer vanskelig.

Anonymkode: f1214...fc7

[slabbedask]

Vanskelig å miste noe man aldri har hatt.

Endret 7. november 2020 av slabbedask
men men

[AnonymBruker]

2 timer siden, slabbedask skrev:

Vanskelig å miste noe man aldri har hatt.

Jeg har hatt det!! Selv om kanskje du aldri har

Anonymkode: f1214...fc7