Hvorfor blir man sett på som arrogant om man ignorerer andre negative perspektiv?

[UtakknemligDiva]

Jeg er ganske sikker på at jeg hadde vært mer positiv om jeg turte å tro mer på de positive. Men det har vært veldig mye «du velger bare å høre på de som sier det du vil høre» «de negative er ikke negative, men realistiske» «skal du bare gå i drømmeland vil du få skuffelser». «Tror du skal gjøre som oss andre med ekstra utfordringer, å redusere forventningene». 
 

Føler liksom det er så mange i bakgrunnen som tenker «du er jo så jævla mye bedre enn alle andre siden du mener du kan få en jobb med 3000 søkere». 
 

men jeg gidder ikke redusere forventningene. Er slik at vi med Asperger MÅ det? Jeg gidder liksom ikke være begrenset fordi kjedelige vanlige mennesker har bestemt at jeg er feil. Men da er jeg vel arrogant igjen. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg er ganske sikker på at jeg hadde vært mer positiv om jeg turte å tro mer på de positive. Men det har vært veldig mye «du velger bare å høre på de som sier det du vil høre» «de negative er ikke negative, men realistiske» «skal du bare gå i drømmeland vil du få skuffelser». «Tror du skal gjøre som oss andre med ekstra utfordringer, å redusere forventningene». 
 

Føler liksom det er så mange i bakgrunnen som tenker «du er jo så jævla mye bedre enn alle andre siden du mener du kan få en jobb med 3000 søkere». 
 

men jeg gidder ikke redusere forventningene. Er slik at vi med Asperger MÅ det? Jeg gidder liksom ikke være begrenset fordi kjedelige vanlige mennesker har bestemt at jeg er feil. Men da er jeg vel arrogant igjen. 

du står fritt til å gjøre som du selv ønsker, men du gjør det litt enklere for deg selv om du forstår at i en søknadsbunke på 3000 så har du ikke spesielt gode odds  

Anonymkode: 1111d...e94

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du står fritt til å gjøre som du selv ønsker, men du gjør det litt enklere for deg selv om du forstår at i en søknadsbunke på 3000 så har du ikke spesielt gode odds  

Anonymkode: 1111d...e94

Jeg aner aldri hvor mange søkere det er. Hvorfor ikke heller tro at jeg faktisk har gode odds? 

[UtakknemligDiva]

Mener bare at jeg savner litt uvanlige innblikk. Jeg skjønner jo, jeg blir aldri president , Jeg blir heller aldri Hollywood-stjerne. Men det er ikke slik jeg mener.. jeg mener bare at folk liksom tenker så vanlig. Og det er da mitt humør blir dårlig. Ingenting er mer motiverende enn å ta tilbake narsissisten. Kjenner ei som får hver bidige jobb hun søker på. Men hun er selvgod og vet det. Men hun er ikke stygg mot andre da. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg er ganske sikker på at jeg hadde vært mer positiv om jeg turte å tro mer på de positive. Men det har vært veldig mye «du velger bare å høre på de som sier det du vil høre» «de negative er ikke negative, men realistiske» «skal du bare gå i drømmeland vil du få skuffelser». «Tror du skal gjøre som oss andre med ekstra utfordringer, å redusere forventningene». 
 

Føler liksom det er så mange i bakgrunnen som tenker «du er jo så jævla mye bedre enn alle andre siden du mener du kan få en jobb med 3000 søkere». 
 

men jeg gidder ikke redusere forventningene. Er slik at vi med Asperger MÅ det? Jeg gidder liksom ikke være begrenset fordi kjedelige vanlige mennesker har bestemt at jeg er feil. Men da er jeg vel arrogant igjen. 

Er du ikke litt arrogant når du kaller "vanlige" mennesker for "kjedelige"?

Anonymkode: 8c361...099

[UtakknemligDiva]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du ikke litt arrogant når du kaller "vanlige" mennesker for "kjedelige"?

Anonymkode: 8c361...099

Der har vi det... jeg har påpekt i mange tråder at jeg ikke ser på alt og alle som kjedelige. Men om man sier noe slik så tolker noen det som arroganse.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Der har vi det... jeg har påpekt i mange tråder at jeg ikke ser på alt og alle som kjedelige. Men om man sier noe slik så tolker noen det som arroganse.

Det er du som bruker uttykket "kjedelige vanlige mennesker".

Anonymkode: 8c361...099

[Eva Sofie]

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

Føler liksom det er så mange i bakgrunnen som tenker «du er jo så jævla mye bedre enn alle andre siden du mener du kan få en jobb med 3000 søkere». 
 

men jeg gidder ikke redusere forventningene. Er slik at vi med Asperger MÅ det? Jeg gidder liksom ikke være begrenset fordi kjedelige vanlige mennesker har bestemt at jeg er feil. Men da er jeg vel arrogant igjen. 

Jeg ville kanskje ikke si at du var arrogant, men at du manglet litt evne til å se realistisk på noe. Likevel, den som intet våger, intet vinner. Å leve, er å våge. Inntil visse grenser må jeg få lov til å legge til.

Det er jo det samme med Lotto-spill. Det er nokså mange av den norske befolkningen som bruker en større eller mindre sum av sin årsinntekt på å ha et håp om å være den heldige om å vinne millioner av kroner hver uke, men hvor stor er egentlig sjansen om man ser matematisk på det? Forsvinnende liten. Selv har jeg ikke levert inn en kupong på mer enn 6-7 år tror jeg, men EXTRA-spillet var litt artig i ny og ne.

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg ville kanskje ikke si at du var arrogant, men at du manglet litt evne til å se realistisk på noe. Likevel, den som intet våger, intet vinner. Å leve, er å våge. Inntil visse grenser må jeg få lov til å legge til.

Det er jo det samme med Lotto-spill. Det er nokså mange av den norske befolkningen som bruker en større eller mindre sum av sin årsinntekt på å ha et håp om å være den heldige om å vinne millioner av kroner hver uke, men hvor stor er egentlig sjansen om man ser matematisk på det? Forsvinnende liten. Selv har jeg ikke levert inn en kupong på mer enn 6-7 år tror jeg, men EXTRA-spillet var litt artig i ny og ne.

Jeg gidder ikke starte med slike spill, er mer tap enn sjans for å vinne. Mulig 5% å vinne. 
 

Jeg tenker mer når det konmer til jobb, kjærlighet, og slik

[UtakknemligDiva]

Jeg tenker meg til så mye usant. Har jeg ikke trent feks på 1 uke ser jeg på meg en dvask kropp. 
Jeg kan stirre på meg mye, jeg kan klare å kjenne meg syk om jeg tror på det..feks, tro jeg har korona så fort det eller det. Hvorfor er vi/jeg laget slik at jeg ikke evner å se det psoitve like lett? Jeg klarer jo å se mye som ikke er så sant.. men å løfte meg selv klarer jeg ikke

[Eva Sofie]

37 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg gidder ikke starte med slike spill, er mer tap enn sjans for å vinne. Mulig 5% å vinne. 
 

Jeg tenker mer når det konmer til jobb, kjærlighet, og slik

Jeg håper du så første avsnittet i svaret mitt også  Det siste var bare ett eksempel som du hektet deg fullstendig fast i. Første avsnitt svarte ikke på noen konkret situasjon, men overordnet tanke.

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg håper du så første avsnittet i svaret mitt også  Det siste var bare ett eksempel som du hektet deg fullstendig fast i. Første avsnitt svarte ikke på noen konkret situasjon, men overordnet tanke.

Men kanskje jeg tenker slik. Bare om andre ting? Jeg tenker alltid på mengden som er ute etter det samme som meg, feks jobb, en evt tid jeg skal kjøpe leilighet. Ting blir så demotiverende med alderen, fordi jeg er tross alt 29 og kan nok ikke konkurrere mot de som var heldige fra start. Hadde jeg valgt å være i jobben jeg hadde hadde jeg kanskje eid nå. Men hadde jeg blitt i den jobben hadde jeg også vært mange erfaringer fattigere. Jeg hadde et veldig snevert syn på alt, for jeg bodde i Oslo og var bare på jobb og hjemme. Det andre fikk utvidet horisonten min men det var ikke så økonomisk lønnsomt som jeg hadde håpet. 
 

Men saken er at jeg føler at bare det å skaffe seg en butikkjobb eller kaféjobb er like urealistisk som å prøve å bli rik på Lotto. Fordi det blir så mange om det samme! Etterspørselen på ting blir også mindre pga både pandemien og miljøfokus. Så du skal konkurrere med så mange typer. De med erfaring, de med riktig nettverk, de med best karakter, de som har gått på mest prestigefylt uni osv osv. Jeg ser kun konkurrenter og ikke meg selv lenger. Jeg kan velge å være energisk og blid og motivert... men da blir det drept av en slags indre stemme som sier jeg må ned på jorden og ikke tenke så høyt om meg selv.  og SÅ kommer tankene om Asperger og slik igjen... tenker at alt er og vil forbli håpløst pga den. Så kommer den dårlige samvittigheten, overfor de med andre sykdommer. Kreft, me og slik... jeg kan i det minste stå opp og holde meg gående en hel dag uten å bli sliten... er heller aldri syk. Så ja...

[laban]

19 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg aner aldri hvor mange søkere det er. Hvorfor ikke heller tro at jeg faktisk har gode odds? 

Du kan selvfølgelig tro akkurat hva du vil, men hvis det etter en tid viser seg at pessimistene får rett, kan det være lurt å ha en plan B. Mange mister motet når det er så stor konkurranse om jobbene som det er i dag.

Jeg har spurt deg før om du har snakket med en studie- eller karriereveileder hos  NAV eller et annet sted? Det går også an å gjøre det på utdanning.no

 Det finnes kortere utdannelser som fagbrev og fagskoler, som gjør at man stiller sterkere i søknadsbunken. Noen av dem kan man ta som nettkurs i kombinasjon med praksis. Du kan få hjelp til å definere dine sterke sider - for selv om du ikke liker å høre det, er det dem du bør satse på: Liker du å kjøre, ta lappen for storbil, anleggsmaskin, truckførerbevis eller vekterkurs. Er du god til å tegne, ta et kurs i digitale tegneverktøy. Jeg kjenner deg ikke personlig, så dette er eksempler.

Alle må starte et sted, man er ikke dømt til f.eks. å ha kundekontakt resten av livet selv om man tar kurs / eksamen i butikkfag. Men slike korte utdannelser gir fortrinn på arbeidsmarkedet, slik at du stiller sterkere enn disse tenåringene du har skrevet at du ikke liker å konkurrere med.

Jeg lover at dette er siste gangen jeg skriver sånne kjedelige svar til deg, jeg minner sikkert om mora di 😑

 

[UtakknemligDiva]

1 time siden, laban skrev:

Du kan selvfølgelig tro akkurat hva du vil, men hvis det etter en tid viser seg at pessimistene får rett, kan det være lurt å ha en plan B. Mange mister motet når det er så stor konkurranse om jobbene som det er i dag.

Jeg har spurt deg før om du har snakket med en studie- eller karriereveileder hos  NAV eller et annet sted? Det går også an å gjøre det på utdanning.no

 Det finnes kortere utdannelser som fagbrev og fagskoler, som gjør at man stiller sterkere i søknadsbunken. Noen av dem kan man ta som nettkurs i kombinasjon med praksis. Du kan få hjelp til å definere dine sterke sider - for selv om du ikke liker å høre det, er det dem du bør satse på: Liker du å kjøre, ta lappen for storbil, anleggsmaskin, truckførerbevis eller vekterkurs. Er du god til å tegne, ta et kurs i digitale tegneverktøy. Jeg kjenner deg ikke personlig, så dette er eksempler.

Alle må starte et sted, man er ikke dømt til f.eks. å ha kundekontakt resten av livet selv om man tar kurs / eksamen i butikkfag. Men slike korte utdannelser gir fortrinn på arbeidsmarkedet, slik at du stiller sterkere enn disse tenåringene du har skrevet at du ikke liker å konkurrere med.

Jeg lover at dette er siste gangen jeg skriver sånne kjedelige svar til deg, jeg minner sikkert om mora di 😑

 

Men det er det jeg tenker. Man har ikke nådd virkeligheten før pessimistene får rett. Så hvorfor ikke bare være pessimist hele livet?

Jeg er flink i kundebehandling. Innen kafejobb og jeg er flink i sortering og pakking. 

[laban]

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

Så hvorfor ikke bare være pessimist hele livet?

Realistisk er et godt alternativ 😉 Man kan som regel komme seg oppovèr etter hvert, hvis man ikke starter så høyt at nederlagene blir for mange og tunge.

[UtakknemligDiva]

5 minutter siden, laban skrev:

Realistisk er et godt alternativ 😉 Man kan som regel komme seg oppovèr etter hvert, hvis man ikke starter så høyt at nederlagene blir for mange og tunge.

Er ikke dette var som har vært mitt problem. Problemet har vært at jeg har søkt meg gradvis oppover eller satset på noe annet jeg følte var mer riktig. Men jo større trivsel jo vanskeligere ble det å holde seg der. Har virket som jeg bare skal misstrives