Gå til innhold

Kupton. Hva kan jeg forvente?. Jeg blir psykisk nedbrutt av dette.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min datter har en personlighetsforstyrrelse. Jeg må leve med hennes dramatikk, skriking, manipulering og urimelighet hver dag. Men det verste er en strøm av kritikk og nedverdigende ord mot meg daglig. For så å få noen pauser innimellom der hun kan være veldig søt og forståelsesfull. Spesielt når vi skal snakke med psykologen eller andre instanser fremstår hun mye bedre. Jeg blir totalt forvirrer av dette og hun klarer faktisk å få alle på parti med henne mot oss foreldre. Som om ingen lenger vet hva som egentlig er sannheten. Noen sier at jeg bør stille opp og andre mener jeg bør overlate henne til andre. Men en time til psykolog en gang i mnd hjelper jo ikke på situasjonen?. Jeg prøver å ikke la alt dette gå innpå meg men må nok innrømme at jeg er svært preget av denne situasjonen. Er det håp om forandring?. Hun er i tyveårene. Er dette jeg beskriver normalt ved denne diagnosen ?

Anonymkode: 756ef...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har en personlighetsforstyrrelse. Jeg må leve med hennes dramatikk, skriking, manipulering og urimelighet hver dag. Men det verste er en strøm av kritikk og nedverdigende ord mot meg daglig. For så å få noen pauser innimellom der hun kan være veldig søt og forståelsesfull. Spesielt når vi skal snakke med psykologen eller andre instanser fremstår hun mye bedre. Jeg blir totalt forvirrer av dette og hun klarer faktisk å få alle på parti med henne mot oss foreldre. Som om ingen lenger vet hva som egentlig er sannheten. Noen sier at jeg bør stille opp og andre mener jeg bør overlate henne til andre. Men en time til psykolog en gang i mnd hjelper jo ikke på situasjonen?. Jeg prøver å ikke la alt dette gå innpå meg men må nok innrømme at jeg er svært preget av denne situasjonen. Er det håp om forandring?. Hun er i tyveårene. Er dette jeg beskriver normalt ved denne diagnosen ?

Anonymkode: 756ef...790

alder kan være relevant i dette for å gi et godt svar

Anonymkode: 0a1d6...61c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

alder kan være relevant i dette for å gi et godt svar

Anonymkode: 0a1d6...61c

Har skrevet at hun er i tyveårene. 

Anonymkode: 756ef...790

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har skrevet at hun er i tyveårene. 

Anonymkode: 756ef...790

Beklager, jeg så det ikke. Bor hun hjemme siden du opplever dette daglig, hvorfor har hun ikke egen leilighet?

Anonymkode: 0a1d6...61c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ann å sette grenser for hvilken oppførsel som er akseptabel selv om hun er syk. Grenser må alle lærere seg ellers får en bare problemer i livet.  Og siden dårlig oppførsel er et av problemene hennes blir det å trene på at en ikke kan si og gjøre hva en vil hjemme god trening.  Du skriver at hun kan være søt når hun vil, så da kan hun velge sin oppførsel, krev at hun oppfører seg. Så får psykologen ta seg av behandlingen men kanskje hun burde gått oftere. 

Du bør også kreve at hun hjelper til hjemme vis hun ikke alt gjør det ,det har med respekt for mor og far at en hjelper til. Håper hun har noe meningsfylt å bedrive dagene med, noe som bringer henne fremover i livet.

Anonymkode: bac36...6cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en fortsetter å gjøre ting som før, vil intet endres. På meg virker det ikke som om hun er motivert for endring. Ikke tror jeg at en time i måneden vil endre noe heller. Da gjenstår det at du endrer noe.

Jeg er rimelig sikker på at dersom hun skal kunne bli bedre, må hun ansvarliggjøres. Første bud er egen bolig. Om hun fortsetter som mambo, vil hun overveiende sannsynlig fortsette som før.

Så er det viktig, som en annen har skrevet her: Sette grenser for hennes oppførsel. Det er viktig å huske at det er enorm forskjell på å avvise en person og det å avvise en atferd. "Skal du besøke meg i mitt hus og/eller være sammen med meg, er dette grensene for det som er akseptabelt. Klarer/ønsker du ikke å holde de grensene, må du holde deg borte fra meg til du igjen er i stand til å respektere grensene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har en personlighetsforstyrrelse. Jeg må leve med hennes dramatikk, skriking, manipulering og urimelighet hver dag. Men det verste er en strøm av kritikk og nedverdigende ord mot meg daglig. For så å få noen pauser innimellom der hun kan være veldig søt og forståelsesfull. Spesielt når vi skal snakke med psykologen eller andre instanser fremstår hun mye bedre. Jeg blir totalt forvirrer av dette og hun klarer faktisk å få alle på parti med henne mot oss foreldre. Som om ingen lenger vet hva som egentlig er sannheten. Noen sier at jeg bør stille opp og andre mener jeg bør overlate henne til andre. Men en time til psykolog en gang i mnd hjelper jo ikke på situasjonen?. Jeg prøver å ikke la alt dette gå innpå meg men må nok innrømme at jeg er svært preget av denne situasjonen. Er det håp om forandring?. Hun er i tyveårene. Er dette jeg beskriver normalt ved denne diagnosen ?

Anonymkode: 756ef...790

Det er så avgjort håp om forandring, men det høres ikke ut som om forholdene ligger så godt til rette for god utvikling akkurat nå. Hvorfor bor hun fortsatt hjemme? Og hva gjør hun på dagtid? 

Som kupton sier, så bør hun vel flytte hjemmefra.  Dere bør også jobbe for at hun får god psykiatrisk behandling, - en time i måneden er ikke i samsvar med det som antas å være god behandling for unge med personlighetsforstyrrelse. 

Tyve-årene er ofte den vanskeligste livsfasen for folk med personlighetsforstyrrelser. Gitt gode utviklingsforhold (bosituasjon, jobb/utdanning, terapi) så vil mange ha det vesentlig  bedre i tredve-årene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, frosken skrev:

Det er så avgjort håp om forandring, men det høres ikke ut som om forholdene ligger så godt til rette for god utvikling akkurat nå. Hvorfor bor hun fortsatt hjemme? Og hva gjør hun på dagtid? 

Som kupton sier, så bør hun vel flytte hjemmefra.  Dere bør også jobbe for at hun får god psykiatrisk behandling, - en time i måneden er ikke i samsvar med det som antas å være god behandling for unge med personlighetsforstyrrelse. 

Tyve-årene er ofte den vanskeligste livsfasen for folk med personlighetsforstyrrelser. Gitt gode utviklingsforhold (bosituasjon, jobb/utdanning, terapi) så vil mange ha det vesentlig  bedre i tredve-årene. 

Hva om hun ikke har fast jobb? Hvordan kan hun flytte hjemmefra da? Har en selv på 23 år som har lyst å flytte men har ikke fast jobb, får masse skift da. Men bør man ikke ha fast jobb når man skal flytte? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hva om hun ikke har fast jobb? Hvordan kan hun flytte hjemmefra da? Har en selv på 23 år som har lyst å flytte men har ikke fast jobb, får masse skift da. Men bør man ikke ha fast jobb når man skal flytte? 

Mi snuppe får aap og bostøtte og klarer seg såvidt på en liten hybel. Tror nok hun hadde meget godt av å flytte for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Mi snuppe får aap og bostøtte og klarer seg såvidt på en liten hybel. Tror nok hun hadde meget godt av å flytte for seg selv.

Ok. Han vil helst kjøpe noe å eie selv, har litt egenkapital. Vil betale inn til seg selv, det er jo så dyrt å leie. Ja de har sikkert godt av å stå på egne ben, husker selv at det var en god følelse. Men man må vel være syk for å få aap? 

Endret av stjernestøv
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Han vil helst kjøpe noe å eie selv, har litt egenkapital. Vil betale inn til seg selv, det er jo så dyrt å leie. Ja de har sikkert godt av å stå på egne ben, husker selv at det var en god følelse. Men man må vel være syk for å få aap? 

Hun er innenfor psykiatrien ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hva om hun ikke har fast jobb? Hvordan kan hun flytte hjemmefra da? Har en selv på 23 år som har lyst å flytte men har ikke fast jobb, får masse skift da. Men bør man ikke ha fast jobb når man skal flytte? 

Utflytting er jo ikke noe som skal skje fra den ene dagen til den andre. Det krever en plan:-) Og du har helt rett i at det trengs tilstrekkelig inntekt for å kunne flytte ut.  

Når det gjelder sønnen din, så håper jeg han sparer hver måned? Hvis ikke, så bør dere kreve at han betaler en viss sum til dere hver måned som dere setter inn på en konto som kan brukes til depositum etc. når han flytter ut. Dersom han har noe penger på en sparekonto, så kan han kanskje leie en egen leilighet nå og bruke sparekontoen de månedene han lav inntekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, frosken skrev:

Utflytting er jo ikke noe som skal skje fra den ene dagen til den andre. Det krever en plan:-) Og du har helt rett i at det trengs tilstrekkelig inntekt for å kunne flytte ut.  

Når det gjelder sønnen din, så håper jeg han sparer hver måned? Hvis ikke, så bør dere kreve at han betaler en viss sum til dere hver måned som dere setter inn på en konto som kan brukes til depositum etc. når han flytter ut. Dersom han har noe penger på en sparekonto, så kan han kanskje leie en egen leilighet nå og bruke sparekontoen de månedene han lav inntekt. 

Ok. Ja det krever en plan, men han kan jobbe mye hvis han vil...de trenger stadig folk. Men det beste hadde jo vært å fått noe fast. 

Ja han er flink til å spare, han vil helst kjøpe bolig istedenfor å leie. Har en del egenkapital. Eller bør han leie? Det er jo så dyrt det, kan jo like greit kjøpe seg en leilighet da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Lillemus skrev:

Mi snuppe får aap og bostøtte og klarer seg såvidt på en liten hybel. Tror nok hun hadde meget godt av å flytte for seg selv.

Godt å høre at dette har vært godt for henne 🙂

Når det gjelder de som som er rundt tyve år og ikke har kommet seg i gang med jobb eller studier, så synes jeg det kan være et vanskelig valg for foreldre om de skal la dem bli boende hjemme - og ikke motta støtte fra det offentlige - eller om de skal foreslå å søke sosial stønad/AAP.  I grensetilfeller tror jeg at jeg kunne ha valgt å la dem bli boende hjemme fremfor å motta støtte fra det offentlige, særlig dersom det var godt håp om at situasjonen ville kunne løse seg i løpet av et år eller to.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ok. Ja det krever en plan, men han kan jobbe mye hvis han vil...de trenger stadig folk. Men det beste hadde jo vært å fått noe fast. 

Ja han er flink til å spare, han vil helst kjøpe bolig istedenfor å leie. Har en del egenkapital. Eller bør han leie? Det er jo så dyrt det, kan jo like greit kjøpe seg en leilighet da. 

Det spørs om han får boliglån av banken uten fast jobb. Lurt å foreslå at han snakker med banken om dette., siden han har hatt inntekt i flere år nå, så kan det godt hende at han får lån.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, frosken skrev:

Det spørs om han får boliglån av banken uten fast jobb. Lurt å foreslå at han snakker med banken om dette., siden han har hatt inntekt i flere år nå, så kan det godt hende at han får lån.

Ja det er det jeg også tenker, spørs om han får lån uten fast jobb. Men jobbe får han, de trenger jo alltid folk. Men tror ikke det er godt nok for banken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er det jeg også tenker, spørs om han får lån uten fast jobb. Men jobbe får han, de trenger jo alltid folk. Men tror ikke det er godt nok for banken. 

Mange banker ber om lønnsslipp for de siste tre månedene samt ligningsattest for foregående år. Dersom inntekten hans er relativt stabil, så er det ikke gitt at de spør om han har fast jobb eller jobber vakter slik han gjør.  En ung mann jeg kjenner, fikk nettopp lån. Han har ca 50 % fast jobb og resten er ekstravakter., og slik har det vært i 2-3 år.  Dette ble ikke noe problem for banken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, frosken skrev:

Mange banker ber om lønnsslipp for de siste tre månedene samt ligningsattest for foregående år. Dersom inntekten hans er relativt stabil, så er det ikke gitt at de spør om han har fast jobb eller jobber vakter slik han gjør.  En ung mann jeg kjenner, fikk nettopp lån. Han har ca 50 % fast jobb og resten er ekstravakter., og slik har det vært i 2-3 år.  Dette ble ikke noe problem for banken. 

Ok. Det går jo an å prøve da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, frosken skrev:

Godt å høre at dette har vært godt for henne 🙂

Når det gjelder de som som er rundt tyve år og ikke har kommet seg i gang med jobb eller studier, så synes jeg det kan være et vanskelig valg for foreldre om de skal la dem bli boende hjemme - og ikke motta støtte fra det offentlige - eller om de skal foreslå å søke sosial stønad/AAP.  I grensetilfeller tror jeg at jeg kunne ha valgt å la dem bli boende hjemme fremfor å motta støtte fra det offentlige, særlig dersom det var godt håp om at situasjonen ville kunne løse seg i løpet av et år eller to.  

Hun flyttet ut selv for å si det sånn, hun var overmoden for å bestemme 100% over seg selv, ble ikke akkurat kastet ut nei. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...